søndag 31. mars 2019

Går det likar no? Joda, litt...


Endelig er våren her, eller der; på Ekebergsletta og skogsområdene rundt. Jeg kjører gjerne de 45 minuttene til Ekebergsletta for en vårlig trimtur i påvente av barmark på hjemlige skogstrakter her på Øvre Romerike.

I dag ble det 18 kilometer i flere runder på Ekebergplatået, lia nedenfor og i Brannfjellet. Det gikk sakte, 2 timer og tyve minutter, men med 382 høydemeter totalt var jeg jo ikke bare i de flateste partiene. 



Det har herlig å jogge i helt snøfritt terreng (bortsatt fra noen partier i Brannfjellet), det var sol og nesten 10 varmegrader, det var masse folk på tur både på sletta og i skogspartiene, og det var som vanlig mye sær kunst å bivåne underveis.

Toppbildet: Skulpturen "Walking Woman av Sean Henry fra 2010 er blant høydepunktene i Ekebergparken. Her er hun på vårtur med meg.

Om to uker er jeg tilbake, da arrangerer jeg fellestrening for Romerike Ultraløperklubb i det samme området og delvis i de samme rundene som i dag. 


Utsikten er upåklagelig fra området ved Ekebergrestauranten der det går en bratt turvei ned mot gamlebyen (lengst opp på kartet ovenfor).


Går det likar no? Joda, litt...   


Det er to måneder siden forrige blogginnlegg. Da lurte jeg på: Hva kan jeg rekke på 116 dager fram til EcotrailOslo 50km? Konklusjonen var at jeg hadde noe å jobbe med, og utfordringene var de samme som i nyttårsforsettene mine.
  1. Jobbe mye mindre - ned mot 50% av full stilling
  2. Regelmessig farts- og styrketrening gjennom hele året
  3. Tilbake til matchvekt 67 kg (over to år siden sist) innen sommeren
  4. Trene bort vondtene (har funket før, er kanskje for gammel til det nå?)
  5. Gjennomføre minst én månedlig fysisk utfordring (f.eks utltraløp, topptur).
Det første punktet sprekker så det suser. Jeg har takket ja til å jobbe full stilling i kondis i år og kanskje også hele neste år - før jeg definitivt blir pensjonist. Det vil si til jeg fyller 70 år og litt til. Bakteppet for dette er at Kondis' nettredaktør og webmaster har sagt opp stillingen, og at man utsetter nyansettelse til det nærmer seg jobbslutt for Gammeln.

De andre punktene er i rute, men rygg og hæl krangler litt periodevis. Det viktigste er at vekta er på rett vei... 35% av de 8,5 kiloene jeg skal ned er forduftet hittil, og motivasjonen for å klare dette er 100,0%.

Nå er det 55 dager igjen til Ecotrail som fortsatt er gulrota for å finne igjen sommerkroppen og sommerformen. Men, lista er ikke lagt der den lå for 30 år siden verken mtp formen eller kroppen!

Som den optimisten jeg er tolker jeg treningsdagboka slik at formen er noe bedre enn i fjor, og jeg vil jo gjerne krype ned mot eller under 7 timer på årets Ecotrail50 (7:33 i fjor). Da må jeg være flink de neste 55 dagene.

Flere bilder fra dagens tur på Ekeberg:


Fra den øverste av trappene på turveien ned fra Ekebergrestauranten.


Da er jeg på løypas laveste punkt nesten nede ved Gamlebyen. Motbakkene venter!


Fra den åpne fine skogen oppe på platået.

Mye folk på turveiene søndag ettermiddag.

Motsols utsikt fra platået ovenfor hundesletta.

Walking Woman... hun håndhilser jeg på hver gang jeg passerer statuen. Jeg er jo aldeles for liten til å gi dama en klem!

Utsikt over Oslo sentrum, Kollen og Tryvann.

Portalen inn mot Ekeberg Camping - som ikke åpner før til sommeren,

Her har jeg sletta nesten for meg selv. 

En del is igjen opp mot Brannfjlell, men det forsvinner nok om få dager.

Åpen og fin furuskog i Brannfjell.

onsdag 30. januar 2019

Hva kan jeg rekke på 116 dager fram til EcotrailOslo 50km?

Det er 116 dager igjen til Ecotrail Oslo 50 km, og jeg har definitivt litt å jobbe med! Jeg har løpt for lite de siste tre årene da "Stolpejakta" har tatt det meste av tiden, jeg har kommet opp på all time high vekt, og jeg blir jo ikke akkurat yngre.

Bildet ovenfor er fra fjorårets Ecotrail (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Jeg har trent hver dag siden romjula, med mest fokus på styrketrening og mølleintervall, og vekta har sakte, sakte beveget seg nedover - men bare 1,5 kg foreløpig! Møllefarten er også bedre enn på samme tid i fjor. Fortsatt vektnedgang er helt nødvendig for å nå målene mine for Ecotrail's 50 km, og det skal jeg klare med mye og god trening. (Joda, jeg la opp for et par år siden...!)

Det er 116 dager å gjøre det på;
- første halvpart med oppbyggende trening,
- andre halvpart med kondisjonstrening.


Ti av treningsøktene i januar har vært her på Spenst. Selfie fra sist lørdag kveld da jeg var alene på senteret (nøkkelkort)!

6:30?
I fjor var jeg eldste deltager på 50-kilometeren, det er det eneste jeg kan være stolt av fra det løpet. Med masse krampeproblemer etter 30 km hadde jeg bare 32 av 328 løpere bak meg i mål. Fjorårets 7:33 bør i alle fall forbedres til sub 7 timer, og gjerne ned mot 6:30. Men, det egentlige målet er å løpe like bra året etter i M70-74 (50 eller 80 km) før jeg finner fram golfkøllene igjen!

Det er høyst realistisk uten krampeproblemer, og det er her styrketreninga kommer inn i bildet. Kondisjonstreninga blir det uansett ikke noe skikk på før det blir varmegrader og jeg kommer i gang med langturer ute. Jeg er for dårlig skiløper til at det gir meg god kondisjonstrening, jeg liker ikke å løpe i kuldegrader, og det er for kjedelig med lange økter på mølle eller sykkel.



Det er sjelden jeg trener sammen med andre. De fleste av mine idrettsvenner er jo så mye yngre og sprekere at det blir stadig mindre aktuelt. Men, for en uke siden ble det en fin skitur med min ett år eldre søster (Reidun) - som trener til IngaLåmi (K70-74). Spreke søsken, ikke sant?


I forrige blogginnlegg skrev jeg om nyttårsforsettene 2019:

  1. Jobbe mye mindre - ned mot 50% av full stilling
  2. Regelmessig farts- og styrketrening gjennom hele året
  3. Tilbake til matchvekt 67 kg (over to år siden sist) innen sommeren
  4. Trene bort vondtene (har funket før, er kanskje for gammel til det nå?)
  5. Gjennomføre minst én månedlig fysisk utfordring (f.eks utltraløp, topptur).
Punkt 1 blir en utfordring. Nettredaktøren i kondis.no har sagt opp stillingen, og det kommer til å innebære mye jobb på meg til ny redaktør er på plass og opplært. Heldigvis har jeg ikke planlagt noen reiser første halvår siden vi jobber med en del forbedringer i leiligheten (det meste av jobben er satt bort).

Punkt 2 er jeg godt i gang med, og progresjonen er bedre enn jeg hadde ventet - selv om det gikk åtte måneder uten en eneste slik økt fram til jul. Ca annenhver dag har jeg nå en intensiv økt (styrke eller mølleintervall).

Punkt 3 går tregt, men jeg er på riktig veg... det er ikke snakk om slanking, bare trening og fornuft.

Punkt 4 er det mest overraskende. Plagene i lysken og venstre hofte er borte, hælen er nesten bra igjen og det aller viktigste; ryggen blir stadig bedre selv om den får masse treningsjuling.

Punkt 5 starter med Ecotrail 50 km i mai, Ti på Topp Romerike (alle på én dag) og Romeriksåsen på langs 50 km i juni, Møkster maraton eller ultra i august og så får formen gjennom sommeren avgjøre hva det blir deretter. Jeg skal også besøke noen stolpeposter i 2019, slik at jeg 21. juli kan besøke min stolpepost nr 10.000 (Gjøvik, 5 år etter min første stolpe).

Ecotrail 50 km og 10.000 stolper til tross, den morsomste fysiske utfordringen er å besøke alle "Romerike Ti på Topp" på én dag. Her fra 2015 der jeg blant annet var sammen med Trygve Hermansen  og Monica Røsler. 2018-turen var den første jeg var helt alene på, men til sommeren er det antagelig klart for selskap igjen. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

onsdag 2. januar 2019

På glattisen inn i nytt år med optimistiske nyttårsforsetter


Det var glattere enn glatt på gangveiene her i Vormsund i dag, og balansegangen dette medførte er en god illustrasjon på formen min ved inngangen til et nytt år.  Det var forresten like glatt i skisporet på golfbanen, så forholdene skrek om at jeg burde holde meg innendørs.

Men, jeg har jo piggsko - og det var flott vintersol, så en liten gjoggerunde ble det likevel. Og hvordan er så formen ved inngangen til et nytt år? Den er i alle fall ikke god! Hva så? Det betyr ikke så mye lenger i min alder, men jeg er ikke komfortabel med dette - ennå!

Det er fem år siden jeg ble hjerteoperert, og selvsagt har jeg roet ned treninga etter det. Brukbar mengdetrening har det også blitt sommerstid, gjennom blant annet 5500 kilometer og 100.000 høydemeter på stolpejakt, men da snakker vi miks av jogg og gåing (gjogging) - og altså lav intensitet. Bare periodisk har jeg trent regelmessig med mer styrketrening, mer intervaller og mer sammenhengende løping.

Jeg har også sittet myyyye mer foran pc'en enn bra er de siste årene, spesielt i fjor og i år. Med nær full jobb i Kondis, og i tillegg en voksende klubb (inkl klubbens arrangementer) som krever stadig mer tid, er det utrolig nok tid til trening som er mangelvare for han som egentlig er pensjonist!

Status ved inngangen til 2019:

  • Vond venstre lyske
  • Vond korsrygg og mellom skulderblader
  • Irritasjon i høyre kne
  • All time høyeste egenvekt (74 kg+ og skikkelig kulemage!) 
  • Lurvete kondisjon
  • Enda mer lurvete fart (ikke-fart)
  • Åpenbar mangel på styrketrening
Men som en evig optimist er jeg selvsagt overbevist om at alt blir så mye bedre i 2019:
Nyttårsforsetter 2019:
  • Jobbe mye mindre - ned mot 50% av full stilling
  • Regelmessig farts- og styrketrening gjennom hele året
  • Tilbake til matchvekt 67 kg (over to år siden sist) innen sommeren
  • Trene bort vondtene (har funket før, er kanskje for gammel til det nå?)
  • Gjennomføre minst én månedlig fysisk utfordring (f.eks utltraløp, topptur).
    • Aktuelle utfordringer skal jeg skrive om senere.
Jeg startet egentlig treningsåret 2019 med en spinningøkt i går (intervall med tunge stående tråkk), og fortsatte med en gjoggetur på stålis i Golfbanerunden her i Vormsund i dag.

I motsetning til buska på bildet nedenfor skal jeg reise meg igjen!
GODT NYTT ÅR!



Det blåste kraftig sist natt, og strømstans, brustengninger og veltede trær ble resultatet. Her har ei gammel buske gitt etter for kreftene - i bakken opp fra Vormsund Brygge.

torsdag 6. desember 2018

Barfrost i terrenget - pensjonist på tur i Særp.


Vintersol, minus 5 og barfrost i snøfritt terreng; Det var et flott utgangspunkt for en skogstur etter stolpeposter  i Varteig og Sandbakken - og det ble to fine turer til 50 stolpeposter i går. Jeg har jo vært på utallige stolpejakt-turer i Sarpsborg (totalt 1190 stolper etter dagens tur), og trives godt i det åpne terrenget.

Opp skulle'n!
Jeg er et utpreget B-menneske (les; C) og syntes veldig synd på meg selv da jeg sto opp klokka 6 for å være klar til avreise 7. Det føltes som midt på natta, men opp skulle'n og opp kom'n. Når jeg etter to timers søvndyssende kjøring på veiene i Indre Akershus og Indre Østfold kom til parkeringa ved Varteig kirke var jeg mest lysten på å vippe setet bakover og ta en høneblund - og deretter kjøre hjem igjen. Det hjalp ikke akkurat at det var kaldere her i Varteig enn hjemme på Vormsund. Fem minusgrader er som en fimbulvinter etter en rekordvarm november.

Jeg var altså trøtt, jeg hater egentlig kulde, og jeg er totalt ute av treningsmodus, Det siste startet med et uhell på stolpejakt i Fredrikstad 30. oktober, og ble fulgt opp av en utrolig travel november og en danseskade (!) i foten. Nå MÅTTE jeg bare komme i gang igjen, og det hjalp masse på psyken da jeg umiddelbart bestemte meg for å droppe (utsette) den ene av dagens tre planlagte runder.

Lav morgensol ved Varteig kirke.



Trøtt start i Varteig (8 km - 1:30 - 142 høydemeter)

Kart med poster og gubbens veivalg.

Borte vekk?
Jeg fant fram en tykkere treningsjakke i bilen og tuslet av sted. Hutrende, krumrygga, med for tynne vanter og sommersokker. Heldigvis fikk jeg umiddelbart noe å gruble på, for hvor pokker var stolpe 46 ved Varteig kirke? Den fant jeg ikke, tuslet videre - men ombestemte meg og startet å lete. Eller hadde Særpingene allerede tatt inn stolpene for i år? Byens idrettsråd har faktisk kontorer i det gamle Varteig rådhus noen hundre meter unna kirken, så det var ikke langt bort for å sjekke opp dette.

Men, jeg fant stolpen liggende på baksiden av muren, og resten av de 25 stolpene fant jeg uten å bomme et eneste sekund, jeg hadde lagt opp til en snill runde stort sett bare på sti. Har du forresten vært på tur i skogen med verdens laveste vintersol i trynet... da ser du mye! Selv med begynnende barfrost unngikk jeg ikke å bli våt på bena, så jeg var mildt sagt frossen da jeg kom tilbake til bilen.

Jasså, så det var der du hadde gjemt deg - ikke greit å se fra utsiden. Jeg tillot med å sette den skikkelig opp igjen.

Med så lav sol blir det et spesielt lys i skogen. Her fra stolpe 62.


I slike nærterreng er det alltid lavvoer, gapahuker og andre byggverk - som her i nærheten av Varteig skole (stolpepost 55).


Fotomotiver er det mange av i skogen, her en fin gammel trekrone.


Isen hadde lagt seg på  denne putten ved stolpe 52.


Avslutningen gikk i "sentrum" - her fra bygdemuseet (stolpe 49.


Dette var rådhuset før Varteig ble en del av Sarpsborg kommune i 1992. Nå holder Sarpsborg Idrettsråd til i bygget. Foran rådhuset står statuen (stolpepost 48) til minne om bygdas største kjendis; Inga fra Varteig.




Svabergterreng i Skjeberg (8,5 km - 1:35 - 222 høydemeter)


Kart med stolper og gubbens veivalg.

Etter en kort biltur kom jeg til Sandbakken i tidligere Skjeberg kommune, og parkerte ved Sandbakkenhallen, 50 meter fra stolpe 91 og midt i mot Sandbakken Barnehage. Barn fra denne barnehagen har jeg møtt på tur i terrenget her tidligere, og det skjedde også i dag.

"Hva heter du 'a?"
Spørsmålet fikk jeg vel 20 ganger i det fine området ved lavvoen en kilometer inn i terrenget (stolpepost 78). Stolpeposten var jo ved lavvoen, og det måtte jeg både berette utallige ganger om hva jeg het, hva jeg gjorde og ikke minst måtte jeg beskue en hvaltann et av barna hadde funnet. Tanna var selvsagt bare litt av en trerot, og ga meg en påminnelse om hvor fantasiløse vi blir med økende kunnskap. Det var litt så jeg misunte barnehageonkelen (det heter vel ikke det?) - forøvrig en hyggelig fyr som jeg vekslet noen ord med i det flotte turværet for gamle og unge.

Svabergterrenget med åpen furuskog er en drøm for en o-løper og turgåer - her liker jeg meg godt. Terrenget var tørt og fint, og frosten satt bedre her enn i Varteig - det betød at jeg forble tørr på bena. Siden jeg droppet jogginga og bare gikk - utrent som jeg er -  ble det selvsagt prikkfri orientering også på de 25 stolpepostene på Sandbakkenkartet. Eller... se siste bilde.

Stolpe 91 ved gjerdet til barnehagen. Sandbakkenhallen i bakgrunnen.


Stolpe 86 var klemt inn mellom ei buske og en skrent, selvsagt med koden inn mot skrenten. 

Da blir bildet (tatt i "blinde") slik...

Her fra stolpe 82 - hvor stormen i høst hadde herjet i utkanten av hogstfeltet. Vedsamleren på bildet hadde fått fri tilgang til å rydde vindfall og sikre seg vinterved for mange år framover. Han hadde forresten vært på alle stolpene på kartet han også. Det ble en kort stopp og hyggelig prat.


Øynene søker etter horisontale stolper, så det tok litt tid før jeg oppdaget denne luringen, stolpe 79.

Barnehageutflukt ved lavvoen - stolpepost 78. Dagens hyggeligste 2-3 minutter!

Skogens eget kunstverk.


Et fjell i skogen!


En fin iøyenfallende knaus midt i skauen, stolpe 95. Jeg tok visst ikke enkleste vei opp, det var fra baksiden...

Jeg visste jo ikke at stolpen var plasser litt nedenfor toppen.


Stolpe 75 i et utrolig flott svabergområde sør for vannbassenget. 


Stolpen var ved en fin leirplass.

Turen ble avsluttet med noen hunde meter i bebyggelsen. Her en langbeint fyr ved stolpe 73.

Jeg overså den sydligste posten i kartkanten. Jeg hadde passert 10 meter unna, men måtte ut på en 2 km ekstrarunde før hjemreise. At jeg oppdaget det er fordi jeg alltid teller antall stolpeposter jeg har tatt bilde av før avreise. Smart å være lur! Lurt å være kontrollfrik!

torsdag 1. november 2018

Brutal avslutning på årets stolpejakt - i fine Fredrikstad

Mandagens tur til Fredrikstad var årets (nesten) siste stolpejakt. Årets prosjekt var å besøke alle 1657 stolpepostene i Akershus, Oslo og Østfold. For å klare det måtte jeg besøke de 70 stolpene i Fredrikstad senest 1.11. Sarpsborg-stolpene står ute til 31.12., så de skal jeg besøke i desember en gang.

Lumske lønneblader
15 kilometer ut på stolpejakta i Fredrikstad trodde jeg prosjektet skulle sprekke. Etter å ha klatret over et gjerde i et anleggsområde ved Trosvik skole, skulle jeg bare skritte over en lav murkant der det lå masse lønneblader inntil muren. Lønneblader er jo ufarlig, men når de skjuler en halv meter dyp grøft er det skumle saker for en gammal krok. Venstrebenet forsvant under meg - det hogg til i ryggen og venstre hofte, og høyre kne sviktet. Gammel'n kom seg opp av grøfta på et vis - og behovet for sykebil føltes helt opplagt. Men stopp litt; Jeg måtte jo finne de siste 34 stolpene!!

Kartet fra GarminConnect (til høyre) viser tredjerunden i Fredrikstad. Uhellet skjedde på det nordligste punktet, rett før 5 km.

Fullførte uten syketransport
Det tok noen minutter før jeg fikk rettet meg opp skikkelig og kunne ta de første famlende skrittene. Jeg var ganske sikker på at det ikke var noe brudd verken her eller der (kanskje med unntak av hjernen), og heldigvis var jeg ferdig med terrengdelen av turen. Jeg hadde helt sikkert ikke fått syketransport til å kjøre meg resten av runden, så jeg kreket meg videre, etter hvert i nesten normal gangfart. Jogging var uaktuelt, og jeg måtte unngå brå bevegelser og slik sett være nøye med hvor jeg satte ned bena.

Slik kom jeg meg rundt de siste 15 kilometerne og fikk registret de siste 34 stolpene - selv om det ble nattorientering på slutten. Prosjektet lever videre. Nå etterpå ser jeg at Fredrikstad har utsatt å ta inn stolpepostene sine til 1. desember!! Nå etterpå har jeg også vært hos naprapat på første behandling, og kan bevege meg rolig, selv om det innimellom hogger til i venstre side. Jeg skal uansett klare Sarpsborg-stolpene når den tid kommer.

I god rute til 10.000 stolper
Nå har jeg totalt besøkt 9172 stolpeposter, og med 95 i Sarpsborg i desember vil jeg trenge ytterligere 733 stolper pr 21.7. neste år da jag skal besøke stolpe nr 10.000 på Gjøvik - der eventyret startet fem år tidligere.


Gamlebyen - Borredalen - Sentrum/Isegran

Hvis jeg glemmer uhellet og en småvond avslutning var det en hyggelig stolpejakt i Fredrikstad. Joda, det var bitende kaldt. Stort sett -1 og vind, men sol på runden i Gamlebyen.

Jeg hadde militærtjenesten her i 1970-71, jeg var salgssjef  her i mange år og bodde i Gamlebyen en periode der jeg ukependlet hjem til Flateby. En herlig by der jeg godt kunne bodd permanent.

Først var det en runde i og rundt Gamlebyen, Kongsten Fort og Vaterland. Deretter en liten runde i Borredalen, før den lengste runden (45 stolpeposter) gikk i sentrum og på Kråkerøysiden av Vesterelva - og på Isegran med fortet ut mot Østerelva med Gamlebyen midt i mot.

De tre turene ble på totalt 28,2 km - med bare 378 høydemeter - og med sakte avslutning tok det 5 timer og 25 minutter.


NOEN BILDER FRA TUREN
De fleste bildene er fra Gamlebyen, da fotoværet var best.

Dagens første stolpepost var ved Commonwealth War Grave mellom Kongstenhallen - der jeg parkerte - og Kongsten fort.

Den eneste stolpen ved Kongsten Fort var ved den nordøstre inngangen.


Fortet sett fra Kongstenbanen, banen som også¨brukes til Amerikansk fotball.

De-No-Fa's gamle hovedkontor.

Fra idylliske Vaterland som ligger mellom fabrikkanleggene på Øra og Gamlebyen.

Fra Vollgraven i sørenden av Gamlebyen, ved "Søndre Bjørn".

Stolpe 23 lå ved Tøihuset - innenfor vollen. Det var det vi soldatene hentet våre bukse-under-lang og andre militære plagg.

Tøihusgården med Østre Fredrikstad kirke i bakgrunnen.

Gamlebyen, vollen ut mot Østerelva (Glomma).

Kommandantporten. Isegran Fort (Kråkerøysiden) midt i mot.


Gamlebyen er flott bevart, og har unngått de mange store brannene som herjet i trebebyggelsen her på 17-tallet og tidligere.


Fra Torvgaten
  
Torget i Gamlebyen. Til høyre kan vi se kasernegården, der jeg bodde under rekruttskoletiden. 15 år senere bodde jeg en periode i en leilighet i kasernegaten.

Geiter i by'n. Ved Gamlebyen geit- og fjærkreavlslag - som ble etablert innenfor murene i 2008).

Artillerigården. Her bodde jeg i 6 måneder i toppetasjen mens jeg gikk på sersjantkurs i Gamlebyen (SK-35). Mye av undervisningen foregikk også i denne gården.

Fra vollen bak Artillerigården, i nordre del av Gamlebyen. Utsikt mot Fredrikstadbrua.
 
Ingen kommentarer...

Runde nummer to var i området ved dammene lenst sør i Borredalen. Et herlig terreng med mye svaberg og åpen skog. Her har jeg vært på utallige treningsturer og o-løp, og spesielt gode minner er Blodslitet, Fredrikstadmarka Rundt og også Fredrikstad maraton som går delvis i terrenget her.

Fra stolpe 3 lengst nord ved 3. dam.

En titt gjennom en ventil som var utstilt ved 2. dam. Bjørndalsdammene var byens drikkevannkilde til 1908, men er nå en del av et veldig populært rekreasjonsområde. Her møter du alltid masse mennesker på tur. Vi ser stolpe 5 i venstre kant.

Den minste av dammene, 1. dam, ligger i kanten av boligområdet ved Stjernehallen. Jeg parkerte ved Stjernehallen, og adkomsten hit og til FIF-huset er mildt sagt bortgjemt for folk som ikke farter der regelmessig. Jeg kjører på retningen, men ser ingen skilting.

"Langrunden" startet med at jeg parkerte ved Trosvikstranda midt i mot Fredrikstad stadion med parkeringsappen innstilt på 3,5 time. Det skulle vært romslig tid, men holdt bare akkurat på grunn av uhellet underveis.

Første post på runden var den eneste jeg ikke fant sånn uten videre. Den skulle vært rett utenfor "Lykkeberg" som vi ser på bildet. Jeg lette høyt og lavt og fram og tilbake, helt til en ung dame åpnet et vindu i bygården på andre siden og pekte ut at stolpeposten lå lenger bort i gata. Jeg takket for hjelpen, men hadde vel funnet stolpen likevel siden den var i fortsettelsen av der jeg skulle gå til neste stolpepost. Det var kanskje ikke mer enn 50-60 meter feil, men en o-løper vet når han er på rett plass og leter ikke hvorsomhelst når ting ikke stemmer - jeg tror vi er mindre villige til å lete rundt omkring enn folk uten samme o-løperbakgrunn.


Stolpe 61 var ved kulturhuset Røde Mølle i Traraveien. Opprinnelig kornmølle i Glemmen kommune (slått sammen med Fredrikstad i 1964), men senere kinolokale til 1984.

Fra den stor fine Bratliparken mellom Glemmen og Bjørndalen

Stolpe 65 lå på et berg i vestkanten av Bratliparket, rett over husene i Bjørndalsveien.


Jeg har haltet med videre etter fallet to-tre kilometer tidligere. Her er jeg på nye Værstebroa (2011) over til Kråkerøy. Stolpe 70 er ved krana ut mot Vesterelva.

Ved brua ligger også Fredrikstad stadion - det som vel må være Norges største og flotteste 2.divisjonsarena. Aristokraten i norsk fotball har selvsagt en egen Aristokratinngang (siden vi ser på bildet). Sjøl har jeg aldri vært på den nye stadion, det får evt vente til FFK møter LSK i eliteserien om noen år, for jeg tror bestemt Fredrikstad kommer tilbake.

Etter hvert ble det mørkt, og bildene helt uinteressante. Her er jeg ved Isegranhuset,  eller Empirehuset som det også kalles. Det er Fredrikstads eldste hus (fra 1660-årene).

Så kom jeg da rundt til alle stolpepostene i Fredrikstad, men hadde jeg visst at de brått skulle forlenge stolpesesongen fram til 1.12. hadde jeg nok tatt korteste vei tilbake til bilen etter uhellet underveis. Takk uansett for fin tilrettelegging og fin tur. Jeg kan også tilgi at post 60 ligger feil.