tirsdag 17. juli 2018

Stolpejakt i barndomstraktene (og noen historier fra gamle dager på Strømmen)

Jeg har aldri bodd i Skedsmo, men jeg hadde hele barndommen på Fjellhamar to steinkast fra grensen mot Strømmen og Skedsmo. Det var på Strømmen stadion jeg hørte hjemme, siden det var mye nærmere enn Fjellhamar stadion. Dessuten var Fjellhamar ingenting i fotballsammenheng, mens Strømmen spilte i datidens toppdivisjon.

Ikke at det siste spilte så stor rolle for min egen fotballkarriere. Jeg rakk vel fire treninger for Strømmen IF i 11-årsklassen før de oppdaget at jeg fylte 12 mot slutten av året. Jeg ble flyttet sammen med de svære 12-åringene, jeg som var liten av vekst - og som likte meg best når alle spilte mot samme mål på løkka. Da slapp jeg de tøffeste konfrontasjonene. Nei, jeg ble ingen fotballspiller, men jeg var en av stadions beste is-selgere når det var hovedseriekamp og flere tusen tilhengere i skråningen på to sider av stadion. Det var den gangen krone-isen koster 1 krone og alle trodde det var krones-is helt til sukkerprisen gikk ned, og isen ble satt ned til 90 øre.

Men altså:
Det jeg skulle fortelle var at jeg i går og i dag har vært på stolpejakt i Skedsmo. På Strømmen i går og på Skedsmokorset i dag, til sammen 50 stolpeposter og 19 kilometer til fots. Det var forøvrig første året med stolpeposter på Strømmen, så det var litt ekstra stas å jakte der også av den grunn.

Formen var ikke like stas; jeg var daff i kroppen begge dagene - så det ble 2x 1:45 rask gange og nix jogging i Skedsmo denne gangen. Det kan hende varmen spiller inn (+32C i dag), men jeg både liker tåler egentlig varmen veldig bra.


Noen bilder fra Strømmen i går

Stolpe 16 i Skolegata. Strømmen var og er jo et typisk villastrøk, selv om det har kommet mer sentrumsbebyggelse og store boligblokker de senere årene.

Stolpe 25 ved Strømmen videregående skole. Dette het jo yrkesskole på 50-60-tallet, og hadde definitivt ikke samme status som "gymnas". Nå er alt heldigvis praktiske og teoretiske linjer  likestilt i Videregående skoler.

Fra Sagdammen i Sagdalen lengst nord og lengst ned langs Sagelva i Strømmen. Jeg kan aldri huske at vi snakket om Sagelva. Det het Fjellhamarelva på Lørenskogsiden og Sagdalselva på Strømmensiden.

Det er opparbeidet flott tursti langs hele Sagelva fra Lørenskog grense til Lillestrøm. Så fint var det ikke i "gamle dager"!

Stolpe 30 var ved Trevar'n. Lokalet fra 1895 var i ferd med å forfalle da Trevar'ns venner ble etablert for 9 år siden og bidro til at det nå er pusset opp og igjen kan leies til møter og selskaper. Her ved elva lå Strømmen Trævarefabrik som kanskje var mest kjent for ferdighusproduksjon. Les om trevarefabrikken HER

For meg er dette først og fremst lokalet O-52 (orienteringsklubben) hadde sine møter. Fortsatt storrøyker høsten 1977 ble jeg lurt med av min o-løpende søster på årsmøte i O-52, på Trevar'n. Jeg endte opp med lederklubba, klarte å slutte med mine 50 røyk om dagen, og begynte å trene.... det var starten på det som etter hvert ble en mosjonistkarriere med over 2100 konkurranser, de første årene bare o-løp. Det var også overgangen fra politisk engasjement til evigvarende frivillig idrettsarbeid...

Klubbens mest kjente løper og leder i gamle dager var forøvrig Alf Stefferud, som er selveste "Mr Sagelvas Venner". En fortsatt utrolig sprek herremann som jeg treffer to ganger årlig når Skogkarenes Klubb Romerike har sommer- og høstblot.

Strømmen stasjon, med stolpe 4 i parken på "tog-til-oslo-siden" og stolpe 3 i parken på "tog-til-lilletrøm-siden. Området rundt er kraftig oppgradert, men stasjonsbygget er det samme som der jeg "jobbet" i flere år som bud med telegram og lokalgods.

Jeg var nok den ivrigste av budene på Fjellhamar og Strømmen stasjon  i mange år... jeg kunne henge ved stasjonen i mange timer hver ettermiddag og kveld i håp om å få ei pakke eller telegram å levere. Jeg fikk fra 50 øre til 2 kroner for leveringene, og festtelegrammene (det var en utbredt gratulasjonsform den tiden)  var det gjeveste, for da vanket det gjerne litt ekstra tips fra mottakeren. Det var ikke ei eneste gate i distriktet jeg ikke kjente til, og sykkelen uten gir gikk så det suste.

Jeg må ta med den gangen jeg hadde tjent så mye på budrundene at jeg hadde råd til å reise litt ekstra med toget. Det var jo så gøy å reise med tog, og 8-åringen kjøpte togbillett til Oslo. Der ble han med toget tilbake til Lillestrøm, så til Oslo igjen.... og så videre til han gikk av toget litt etter midnatt og ruslet hjem til et hus i fullt opprør. Naboer og politi hadde lett etter meg i mange timer. Men jeg, jeg hadde bare kjørt litt tog jeg!

Sagelva mellom Strømmen Storsenter og Fjellhamar - der vi kalte den for Fjellhamarelva, eller mer nøyaktig; Fjell'amar-elva. Dette er midt mellom der jeg bodde og Strømmens Verksted (der storsenteret er nå). Det jeg husker best er de stygge skumle glassene på vekstedbygningene og sveiseflammer som lyste opp nattehimmelen.


Stolpe 6 ved Slorabanen og Slorahallen. Her ved Slorabanen lå skraphandleren, og det kostet 10 mill å rydde opp her før hallen kunne anlegges på den tidligere skraphandlertomta for et par år siden.

Jeg gikk ikke bare med telegram fra stasjonen, eller blomster fra blomsterforretningen, eller solgte gratulasjonskort og lodd på provisjon, eller solgte is på Strømmen stadion. Neida, det jeg tjente mest penger på som guttunge opp til 11-12 års alder var å samle inn og selge kobber. Jeg spesialiserte meg på å samle inn kobbertråder på byggeplasser der man hadde sprengt, og plasten brant jeg vekk på bål - for kobberet måtte være rent da det ble levert til skraphandler'n. Kiloprisen var omtrent 20x av det vi fikk for jernskrap, så den jerndritten overlot jeg til de andre gutta. Jeg husker også en gang jeg krøp over gjerdet og stjal kobber som jeg solgte tilbake til skraphandleren... uff da!



Slora bru er ny - faktisk så ny at den ennå ikke er med på Norgeskart.no eller Google Maps. Men stolpe 7 var i alle fall på plass.

Blokkene i Holmsens vei, på andre siden av Hammerbekken (Vittenbergbekken) for oss som bodde på andre siden av kommunegrensen. Det var ingen stolpepost her, men jeg tok med dette for å mimre om min aller første kjæreste som bodde i en av isse blokkene. Det var mer spennende med jentene på Strømmensiden enn de på egen skole - og det medførte mindre mobbing å omgås disse. Jeg husker ikke navnet, men husker at den flotte ringen med en diger rød stein kostet 2 kroner, det var beviset på at hun var kjæresten min. For en 2. klassing (ikke fylt 9 år) var det selvsagt bare på klemme- og smellkyss-stadiet. Jeg fikk igjen ringen to uker senere, levert av ei venninne, som gjerne ville være ny kjæreste om hun fikk beholde ringen. Det fikk hun lov til - og dette forholdet varte minst ei uke!

Strømmen stadion og stolpepost 9. Klubbhuset er nesten det samme, men tribunen er ny. I klubbens storhetstid sto folk som sild i tønne i skråningen der tribunen er nå - opp mot skogkanten og Lørenskog-grensen, og ellers rundt banen. Strømmen IF var i hovedserien sammenhengende fra 1949 til 1961, men to andreplasser som best. Førsteklassingen Olav solgte 1-krones krone-is da tilskuerrekorden med 12800 tilskuere ble satt i kvartfinalen i cuper i 1957. Ellers sier Wikipedia og andre at isen kostet en krone fra 1955-1970, men det er ikke helt korrekt. Rundt 1960 ble sukkerprisene satt ned, og krone-isen kostet en stund 90 øre. Alle ga med 1 krone når jeg solgte is - så da tjente jeg 10+10 øre pr is og gjerne 10-15 kroner på en kampdag i fint vær. (150 kroner+ i dag). 

Her like ved Strømmen stadion er Strømsveien fortsatt den samme, men nå er det ikke lenger hovedveien mellom Oslo og Lillestrøm. I det borteste bygget lå Idrettskaféen der jeg virkelig var på hjemmebare, og det var ikke det de serverte som lokket meg, men spilleautomatene som var på alle kafeer den tiden. 

Stolpepost 11ved ei trapp mellom Øvre Guldalsgata og Stasjonsveien.

Strømsveien litt nærmere sentrum. Bygningene er de samme som for 50 år siden, men innholdet er byttet ut. Stolpepost 8 var ved frisøren.


Strømmen Storsenter fikk æren av å ha Stolpe 1 på forsiden av hovedinngangen. Dette vanvittig store forretningssenteret er vel det som har satt Strømmen på kartet de siste 20-30 årene, mens det tidligere var Strømmens Verksted samme sted som var det folk forbant med Strømmen.

Stolpe 13 i Rådhusparken i Strømmen sentrum. Det som tidligere var rådhus - og som sto ferdig da jeg var 7 år -  benyttes nå av Museene i Akershus. Rådhuset ligger jo siden 1990 i Lillestrøm.

Stolpe 17 ved gamle Frydenberg skole.

Den siste av 30 stolpeposter var ved Strømmen kirke. Det ble masse mimring på denne turen, og slikt setter jo bare en ekstra spiss på trimmen.



Noen få bilder fra Skedsmokorset i dag

Det var varmt i går, ca +29C, men i dag var det +32C og nesten vindstille - men også en del skyer. Den siste halvtimen tok jeg av trøya, men det var varmere enn å ha den på seg! Skydekket gjorde at det ikke ble samme snert over bildene.

Dagens første av 20 stolpeposter var stolpe 41 her hvor Tæruddalen Barnehage holdt til i det fine gamle bygget fram til 2015 da barnehagen flyttet inn i nytt bygg 5-600 meter nærmere Tæruddalen.

Stolpe 47 ved en sti/trapp gjennom boligområdet. Det er ikke mye skog igjen i dette området, men man har klart å holde på noen få smale partier der det går fine stier.

Stolpe 49 ved et av de høyeste punktene på Korsfjellet. 

Jeg har vært på noen stolpeposter i selve Tæruddalen, og har deretter forflyttet med østover til andre siden av Trondheimsveien, til Industriområdet på Åsenhagen. Her har også Ahus spesialpsykiatrisk avdeling i Lurudveien. Her var stolpe 31.

Stolpe 32 ved blokkene i Lurudveien.


Stolpe 34 hadde noen knekt og slengt inn i skogen. Jeg plukket opp restene som jeg satte løst opp i stikrysset - og varslet arrangøren (Østmarka OK).

Stolpe 25 ved Korshagen og Åsenhagen skoler.

Huseby gård like ved rundkjøringene på Skedsmokorset. Gården er nå en del av Skedsmo Bygdemuseum.

Stolpe 40 ved smia på Huseby gård var dagens 20. og siste stolpe. I bakgrunnen kan vi skimte det store Skedsmotun sykehjem - der jeg hadde parkert.

Dermed var Stolpejakta mi i mål på den femte av tolv Akershuskommuner med stolpejakt. Eidsvoll, Nes, Ullensaker, Nannestad og Skedsmo er jeg ferdig med. Gjerdrum, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Aurskog-Høland, Bærum og Frogn gjenstår før jeg også prøver å fp besøkt postene i Oslo og Østfold i løpet av denne stolpejaktsesongen.

mandag 16. juli 2018

Turprosjekt 2019: Alle blåmerkede turløyper i Nes, 600 km (?) på tur


Nes Kommune har med hjelp fra mange frivillige registrert og merket om lag 450 kilometer med blåmerket sti de to siste årene. Dette er nå gitt ut som et flott turkart i målestokk 1:40.000, og enda bedre; kartet er også tilgjengelig digitalt - der man kan printe ut utsnitt etter eget ønske.

Jeg har vært på mange treningsturer spesielt nord i kommunen, men også øst for Glomma. Likevel er det nok minst 50% av turløypene jeg aldri har vært på. Det skal jeg gjøre noe med til neste år!

Da er planen å gå/jogge hver eneste kilometer av disse blåmerkede stiene, og selv om jeg grovmålt kom til at de oppgitte 450 kilometerne med sti stemte bra, vil turene med adkomst og mye dobbeltdekning bli betydelig lengre. Jeg vil gjette på at jeg må gå og jogge minst 600 kilometer for å komme over alt. Det blir nok en miks av ganske korte turer og oppover til en del ultralange turer der det er mest hensiktsmessig. Turene skal selvsagt dokumenteres med bilder og GPS-spor, og jeg vil nok velge meg mest godværsdager.

Oi, dette gleder jeg meg masse til. Jeg fikk lyst til å gjøre dette allerede i år, men for mye av sesongen er allerede planlagt med andre ting. Men, hva er vel bedre enn å ha noe å glede seg til i ikke alt for lang framtid...

Utdrag fra kartet, øst for Årnes, der jeg har vært lite på tur bortsett fra Langvannet rundt noen ganger.



Kommunen skriver på sine hjemmesider:
Nytt turkart for Nes
Turkartet inneholder ca. 450 km blåmerkede stier for sommerbruk og ca. 450 km røde løyper for skigåing.

Flere titalls frivillige har gått opp stier og løyper for å få til dette kartet. Det er også frivillige som på dugnad setter opp skilt og tavler for at det skal bli lett for alle å finne fram i Nes-naturen.

Detaljerte kart med beskrivelser av turmuligheter med severdigheter og andre opplysninger kan du også finne digitalt. Dette kartet lager du selv utsnitt i og du kan skrive det ut eller laste det ned på mobil.
TURKART NES KOMMUNE

tirsdag 10. juli 2018

Stolpejakt langs vannveier i Nes - som oppkjøring til fjellmaraton i Meråker

Stolpejakten har ikke samme prioritet i år som i fjor, men når jeg likevel skal trene kan jeg jo like godt jakte stolper når anledningen byr seg. Turværet er jo strålende hver dag, og skrotten reagerer positivt på daglige gjoggeturer.

I går gikk store deler av stolpejakta langs Glomma på Opakermoen, og i dag var turen kommer til Veslesjøen og Dragsjøen rundt - øst for Årnes. Mye vann å se i form av elv og vann, men ellers er det ikke en dråpe å se i bekker eller ellers i terrenget. Det er ganske enkelt støvtørt, tørrere enn jeg har opplevd noensinne tidligere.

Etter 18 kilometer søndag og 15 kilometer i går hadde jeg ventet tyngre ben i dag. Det gikk overraskende greit, men da snakker jeg uansett bare om en mix av rask gang og jogging, altså gjogging. Dette er helt OK trening til Meråker Mountain Challenge første helgen i august. Der skal jeg løpe maratondistansen, men har veldig lyst til å konvertere til NM-distansen 70 kilometer i stedet. Det siste er jeg neppe i form til, eller det vil ta urimelig lang tid...

Noen bilder fra dagens tur fra Dragsjøhytta
20 stolpeposter - 12,2 kilometer - 176 høydemeter  -  1 time 49 minutter

Dragsjøhytta er ei fint utgangspunkt for tur, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har trent eller konkurrert herfra. Stolpepost 101 er ved hytta, og etter turen så jeg at jeg med dagens "åttetallsrunde" tok alle 20 stolpene i nummerrekkefølge

De første to kilometerne fulgte jeg den oppgraderte turveien mot Årnes, her ved stolpe 102.

Stolpe 103 var ved gapahuken en kilometer nedenfor Dragsjøhytta.

Denne veien har jeg av en eller annen grunn aldri tidligere gått. Veien går fra turveien/lysløypa og til Dragsjøveien, forbi ridesenteret og husene i Nestenbyvegen.

Hva har skjedd?

Det var skogbrann ved Flolangen litt sørover langs Dragsjøvegen. Flere brannbiler og et helikopter sørget for å bergense brannen til 3-4 mål avsvidd skog. (Foto: Tommy Simon Narum, Raumnes) 

Det var folketomt ved Vesletjern. Det skyldes nok at dette - som det eneste på Romerike - fikk påvist dårlig vannkvalitet forrige uke.

Her er jeg på vei rundt vakre Dragsjøen - som er drikkevann for Nes kommune øst for Glomma. Bildet er tatt fra stolpe 110 ved Mysmørkleivvika.

En tur i terrenget over mot sørenden av Dragsjøen. Her løpes terrengløpet Dragsjøen Rundt hver høst, Norges eldste sammenhengende terrengløpsarrangement. Da løper man sti også på vestsiden av vannet der jeg nå hadde fulgt grusveien. Det er akkurat 10 år siden jeg deltok sist, mens persen (deltatt 9 ganger) er fra 2006 da jeg som 46-åring løp på 29:08 og vant M40-49.

Lengst sør ved Dragsjøen.
Her var jeg litt før midnatt på 10 på topp Romerike turen for snart fire uker siden, da var det avslutningen på en ultralang dag. Nå var jeg 9 kilometer ut i en 12 kilometers tur.


...forrige gang...

Fra toppen der Dragsjøbakken lå i gamle dager. Her var stolpe 114 nå, og her er også turkassa til Ti på topp Romerike.


Det er fortsatt steder jeg ikke har vært i dette området, spesielt her øst for Dragsjøen der jeg aldri har hatt tilgang på et skikkelig turkart. Nå har Nes kommune akkurat gitt ut et nytt kart, så det må jeg kjøpe. Kartet er også tilgjengelig på nett.

En lite pratsom fyr på en av de mange hvileplassene langs vannet. 

Det er flott langs Dragsjøen, her på østsiden av vannet.

Fra rasteplassen ved stolpe 117. 

Stolpe 118 ved en annen rasteplass. Det er fint at man lar folk komme så nær vannet selv om det er drikkevannkilde. Jeg har aldri sett noen som lurer seg til en dukkert eller forsøpler rundt her.

Man blir umettelig på slike intrykk.

Værsågod sitt!

Fra stolpepost 120 helt nord ved Dragsjøen. Dette er 200 meter nedenfor Dragsjøhytta som ble flyttet herfra og litt opp i terrenget da Dragsjøen ble drikkevannkilde.



Noen bilder fra gårsdagens tur på Opaker
20 stolpeposter - 14,9 kilometer - 118 høydemeter  -  2 time 35 minutter

For første gang på en evighet har vi hatt en gråværsdag, men utover kvelden klarnet det opp, og det var igjen strålende turvær - men sola kom først senere på turen. Jeg parkerte ved veien inn til Bjertnestunet for å besøke de fire stolpene i Hebergåsen først på turen. Her fra stolpepost 26 ved en rasteplass på toppen av åsen.

Det er jo lett å finne stolpepostene når skiltene viser vei. Siden kartet var høyst mangelfullt var det greit med litt hjelp. Som vanlig vil jeg ikke bruke appen/GPS eller kompass på disse turene...

Stolpe 29 var ved det gamle fergeleiet mellom Bjertnes og Seterstøa. Her går det en sti mellom kornåkrene og Glomma videre mot Funnefoss - denne stien hadde jeg aldri gått tidligere, men nå var det en stolpepost ved elvebredden her.
 
Stolpe 31 ved Nabben - ved elvebredden nedenfor boligområdene på Bjertnestunet.

Her er jeg på en avstikker på andre siden av Glomma, nedenfor Funnefoss Kraftstasjon, der en av to stolper var her ved Vaterland  - en idyllisk rasteplass.

Da har jeg krysset demningen ved Funnefoss igjen, og kommet til koselige Funnefoss Industriarbeidemuseum (stolpe 34).

Etter en tur langs Daskerudstranda, Hagenstrand og Frognestrand Camping har jeg kommet litt vekk fra Glomma, til stolpe 38 ved Frogner gård.

Stolpe 21 var ved Arbeidersmåbruket Furuset, inne på boligområdet på Opaker.

Etter en tur langs Gamle Kongeveg (som også krysset åsen der jeg startet) er jeg ved dagens siste stolpepost ved barnahagens lavvo like bak FuVo stadion.

Tilbake mot bilen så jeg plutselig skyggen min 100 meter ut på åkeren... ett minutt senere hadde sola gått ned. Dagens tur var joggefri, kun rask gang.