søndag 25. september 2016

To dagers stolpejakt, og Sarpsborgs 1000 stolper er i boks

Selfie fra en symbolsk begivenhet; stolpepost 1000 på Furuberget.


Neida, jeg var ikke innom 1000 stolpeposter på to dager, men derimot på de 150 siste som ble satt ut sist onsdag - og dermed at jubileumsprosjektet "Sprek i Sarp / Folk i form til Tusen" fullført for min del.

Drømmen var å klare alle 150 stolpepostene på samme dag, det vil si torsdag - men jeg feilberegnet både vanskelighetsgrad og egen form - og  måtte gi meg med for dårlig lysutstyr utpå kvelden etter 108 stolpeposter. De siste 42 var jeg innom tre dager senere, altså søndag 25. september.

Klikk på linken og få svaret: Hva er stolpejakt

Skrevet ferdig 3. oktober, turene var 22. og 25. september

Var det så vanskelig da?
Tja, ikke hvis jeg ser på det med øyne til en tidligere aktiv o-løper, men som turorientering / stolpejakt var nok dette av det vanskeligere jeg har vært borte i. Når man jakter stolper i stedet for postskjermer kommer det en betydelig ekstra utfordring i det å se hvor postene er - spesielt i skogsterreng. Nesten alle de 150 siste stolpene til Sarpsborg var i skogsterreng.








Glomma var synlig fra mist 25 av stolpene...


Hvor er det jæ... stolpen
Jeg føler at jeg nesten alltid kommer mot postene med stolpen skjult bak en trestamme i den retningen jeg ikke kommer fra. Stadig vekk var jeg bombesikker på at jeg var på detaljen, men hvor var den jæ... stolpen?

God kondisjon, men...
Så var det pensjonistens form da. Kondisjonen er god, bare jeg slipper for mange "melkesyrebakker" som er den store utfordringen etter hjerteoperasjonen i 2014. Her var det haugevis av dem, ikke så lange, men kjempebratte knauser med 25-50 høydemeter ofte i ville terrenget. Allerede etter åpningskilometeren hadde jeg klatret opp tre hauger i rufsete terreng og jeg kjente meg råtten... jeg hadde 69 kilometer igjen.

Hjortelusfluer
Så var det hjortelusfluene da! Tenk deg 11 timer med hjortelusfluer som legger sin elsk på det lille du blotter av kroppen. Gjennom dagen må jeg ha pirket vekk tusen av dem fra nakken - jeg klarte ikke la være å knipe dem vekk etter hvert som de parkerte på meg - og konsentrasjonen ble deretter.

Kaos-gubben
Synet var jo også en utfordring - for kartlesinga. Gammel gubbe med typisk gubbesyn, med o-briller (innlagt forstørrelse i nedre kant) og kompass med lupe.
Ser du for deg han gamlingen, veivende med armene for å knipe vekk hjortelusfluene og tørke svette, med kart og tommelkompass med lupe i venstre hånd, med fotoapparat i høyre hånd, og 5 kilo drikke og annet stæsj i sekken. Det var så tett med poster på kartet at hver gang jeg skulle lese en postbeskrivelse på baksiden - mistet jeg oversikten og måtte lete meg fram på kartet på nytt, og hele tiden var noie av duppedittene i veien - for jeg måtte  opp med mobilen og katrtappen noen ganger også - og da ble det rent for mye for stakkaren.

En dårlig dag på jobben
Om det var en dårlig dag, eller det var den harde åpninga som hadde skylda, er jeg ikke sikker på. Det gikk i alle fall sakte hele dagen - og jeg så jo at tidsestimatet sprakk skikkelig, og drømmen om å bli ferdig med alle 150 stolpepostene omtrent til solnedgang forsvant så til de grader - og det ble stadig verre jo lenger turen varte.




Mye i skog, men kulturlandskaper var aldri langt unna...


En fin dag likevel
Joda, det var likevel en fin dag. Jeg synes dette er kjempemorsom trim, og selv om det ble mye somling oppleves det som mestring hver gang man kan sjekke inn en ny post. Den første lange runden med 80 stolpeposter var også i et område jeg aldri har vært tidligere, ved Furuholmen nord i Varteig. Jeg reagerer også med et snev av stolthet når jeg møter på andre stolpejegere som parkerer rundt omkring og tar korteste vei inn til postene. Det er åpenbart ikke så mange som legger inn slike turer som jeg gjør - og det er da heller ikke hovedtanken med stolpejakta. Her skal folk kose seg med stolpejakt på mange og kortere turer.

7,5 timer på Varteigs 80 stolpeposter
De siste 150 av Sarpsborgs imponerende 1000 stolpeposter (Sarpsborg by er 1000 år i år) var fordelt med 80 stolpeposter på kartet Furuholmen i Varteig og 70 stolpeposter på kartet Sarpsborg vest som i praksis vil si Grålum og Greåker. Etter å ha stolpejaktet i Varteig i 7,5 time, hentet Sarpsborg-vest hos XXL på Tunejordet og parkert ved Grålum skole - var det to timer igjen til solnedgang.


Det er en utfordring bare å velge en fornuftigst mulig rute...

Slik så GPS-sporet ut etter turen i Varteig.


2 timer til solnedgang - 70 stolper igjen
Torsdagen var jo høstjevndøgn (og verdens bilfrie dag) - dvs at dagen bare var 12 timer lang, og dermed solnedgang litt etter 7 på kvelden. Jeg forsto at det ville bli langt på natt før jeg ble ferdig, men var innstilt på å prøve likevel. Men, når mørket kom ble utfordringen med å se stolpene enda større, den lille joggehodelykta ga veldig lite lys i forhold til de lyktene jeg brukte i nattorientering i yngre dager, og batterier på mobilen var i ferd med å tømmes fordi jeg stadig måtte bruke den for å se en forstørret utgave av kartet i mørket. Postene på Grålum/Greåker-kartet var jo i urbant område, men omtrent samtlige stolper var i skogen likevel.



Det ser greit ut når lysstrålen har funnet stolpen, men nattorientering uten o-skjermer/refleks og med ei lita led-hodelykt er ganske utfordrende....

Utsnitt av Grålum/Greåker-kartet. Urbant, men stolper i skogen.


4 timer og 42 stolpeposter søndag
Det stoppet dermed av seg selv når jeg ikke lenger hadde mobilstrøm, og kanskje var det like greit. Med slitne ben og bare gåing ville jeg holdt på i fem timer til. Jeg var uansett veldig skuffet; det lå en god del prestisje i å klare alle 150 stolpene på èn dag. Slik ble det ikke - og med fortsatt tunge bein fikk jeg en 4-timers tur til de 42 siste stolpepostene søndag ettermiddag.

Totalt:    15:33 timer/minutter, 69,3 kilometer, 1761 høydemeter, 150 stolper, 431 bilder
Torsdag: 11:28 timer/minutter, 47,2 kilometer, 1371 høydemeter, 108 stolper, 327 bilder
Søndag:    4:05 timer/minutter, 22,1 kilometer,   390 høydemeter,   42 stolper, 104 bilder

Olavs by 1000 år og 
Olav i mål med 1000 stolper
Dermed var jeg i mål med alle Sarpsborg 1000 stolpeposter. Bare fire var ferdig før meg - men litt datakluss gjør at jeg foreløpig står med bare 943 registrerte stolper i databasen. Totalt har 1669 stolpejegere registrert 228 910 stolpeposter når dette skrives. Et svært imponerende tall!

Se link til alle stolpeturene i Sarpsborg nederst i dette blogginnlegget.

Alene om 100% i både Sarpsborg og Stolpejakten.no
Litt småfornøyd kan jeg konstatere at jeg er den eneste som både har vært på alle stolpepostene i Sarpsborg og samtidig besøkt alle de 2010 stolpene til Stolpejakten.no's opplegg (der de siste 11 stolpene settes ut førstkommende helg).

Færre bilder enn vanlig i bloggbeskrivelsen
Ofte har jeg lagt ved bilde fra samtlige stolpeposter i blogginnleggene mine. Dette er ikke noe poeng når det er mest skogsorientering - det blir for mange like bilder. Men, jeg har som vanlig minst to bilder fra hver post, et av stolpen med registreringskoden og en av detaljen eller området.



Noen av bildene og litt omtale av stolpejakta, først fra Furuholmen-kartets 80 poster:

De to første stolpepostene på Furuholmenkartet - 864 og 874 - var ved Tangen der Gryteevja går inn som en minifjord ut fra Glomma... men jeg er altså ca 25 moh.  Det er ikke så lenge siden sola sto opp - den er forresten bak skyene.


Konsentrasjoinen var ikke helt på topp, så det ble både en omvei, unødig klatring i lurvete og bratt terreng, og en litt demotiverende start opp mot stolpepost 998 ved en revet fjernsynsantenne på Kvernås 106 moh.

Litt ned i sørhellingen på Kvernås var det en bygdeborg for ca 1500 år siden der stolpepost 999 var under en skrent.

Hvæææ skæææl du ææææ?

Plassen Fruruhomen - srolpepost 865 - lå litt vekk fra Glomma og det vi kjenner som Furuholmen i dag. Over alt i terrenget var det merket gamle plasser og andre historiske steder, interessant!

En symbolsk stolpepost - stolpe nr 1000 ved Sletta ca 110 moh - med flott utsikt søroiver mot Glomma. Se også selfie øverst i blogginnlegget - fra samme sted.

Det ble en del bushing på denne turen i Varteig, men det var også mye åpen fin skog som ved denne kollen - stolpepost 884. Men enten skogen var tett eller åpen var hjortelusflua like aktiv. Med den dårlige farten jeg holdt skjønner jeg ikke at hjortelusflua kunne ta feil av meg og en hjort eller elg.

Fra idylliske Furuholmen. Her lå Norges største tømmersorteringsanlegg, eid av Glomma Fellesfløterforening med opptil 500 ansatte. De gjenværende bygningene og båtene gjør at man fremdeles kan oppleve noe av miljøet som var ved ei tømmerlense.

En av tre stolpeposter i elvekanten ved Furuholmen - stolpepost 993.

Stolpepost 861 innrammet av en gammel gravemaskin, like ved lavvoen til Stiftelsen Motivasjonsredet Bo og Kompetansehjem på Furuholmen.

Jeg kjempet meg videre i kamp mot hjortelusflua, her en stolpepost (917) ved den ganmle hogstveien mellom Furuholmen og Engebråten.

Stolpepost 896, for en gangs skyld kom jeg fra "riktig" kant og så stolpen på lang avstand.

Post 896 skulle være en pytt, men så mer ut som en pall.

Jeg har vært på 22 stolpeposter, og den 23. var ved Glomma et par kilometer nord for Furuholmen. Idyllisk på en kolle over Glomma lå den der, stolpepost 948.

 Til stolpepost 899 hadde jeg en tur i ugjestmild tynningshogst - men når jeg kom forbi det lurvete partiet var det flott ved posten.

Også stolpepost 898 lå ved bredden av Glomma, rett sør for Sandtangen. Men, nå skal jeg fortsette lenger øst i terrenget og vekk fra floden.

I skogkanten langs kulturlandskap  -som her ved Stenkleven, er det vanlig å finne gamle igjensatte redskaper. Hvis jeg ser bort fra at dett er en form for forsøpling er det litt idyllisk på samme tid.

Mer redskap...

...og stolpepost 886 ved denne såmaskinen.

Stolpepost 943 ved Morthaugen. Glomma kan skimtes 6-700 meter unna.


Stolpepost 943 ved Øvre Morthaug. Jordet i bakgrunnen var slått, så jeg la turen rett over jordet til neste stolpepost. Dyrket mark er jo pr. definisjon forbudt område for en turgåer.

Dod merking av turløyper, her ved Ingaleden.

Tynningshogst i ellers åpen fin skog inn mot stolpepost 894.


Stolpepost 920 der boplassen 920 har vært en gang i tiden.

Flott skilting av boplasser... 

Stolpepost 893 var ved denne putten i åsen sør for Bjørnlena. Her er jeg hele 130 moh.

Åpen fin skog ved stolpepost 869.

På kartet så det greit ut i terrenget ... men tynningshogsten var en utfordring for en gammel krok.    


Stolpepost 890 ved en av skogens jorder.

Stolpepost 949 på en knaus ved "et jorde i skogen" (Berger) som nå antagelig dyrkes av gården Kokkimbråten litt lenger sør.
 
Stolpepost 918 ved en av de små jordflekkene som var klemt inn i det kuperte terrenget.

Det er greit å ha kontroll på orienteringa, stolpene er ikke alltid så lette å se... Her ved stolpepost 944 på Gryteåsen.

Stolpepost 889 ved enden av et steingjerde. Her har det åpenbart vært bosetting.

Stolpepost 872 ved en skrent...

Skilt til Denneshøla. På norgeskart.no står det Dørneshølet.

Stolpepost 871 ved Denneshøla var jo en spennende plass.

Varteig-alpene!

Stolpepost 870 var ved gapahuken i Langslutt-bakken. Her gikk "hovedveien" gjennom Nordre Varteig, og det var mange småbruk innover her. 

Historien kunne jeg lese her...

Her ved stolpepost 885 var en av de tidligere bosetningene.

Jeg har skaffet meg turkartet over Inga-leden, til minne om Inga fra Varteig. På Wikipedia kan jeg lese at Inga fra Varteig var elskerinne eller frille til kong Håkon Sverresson av Norge og fødte sønnen Håkon Håkonsson utenfor ekteskap. Inga-leden fra Varteig kirke til Mysen (34 km) må jeg prøve å få gått neste år...

For å komme til stolpepost 859 måtte jeg passere en buldrende rotweiler (eller lignende) på en terrasse ved Gryte. Heldigvis fikk matmor dratt villdyret inn i stua før jeg kom tilbake samme vei.

Stolpepost 858 med Gryte i bakgrunnen.

Stolpepost 860 lå ved demme bygningen inntil veien inn til Furuholmen. Jeg var nå ferdig med runden nord for veien, jeg lå over en time bak "skjemaet" - og bena hadde fått mye juling i enkelte partier. Sekken som veide 6 kilo når jeg startet hadde nå blitt lettere etter at jeg hadde drukket halvparten av innholdet i drikkeposen og dyttet i meg en av matpakkene og et par sjokolader. Så langt hadde jeg besøkt 54 stolpeposter.

Også den søndre runden var en miks av kulturlandskap og kupert terreng - og egentlig ganske annerledes enn terrenget lenger sør i Sarpsborg - der det er mye mer åpent terreng og svaberg. Det var både morsomt og interessant, men slitsomt etter at jeg allerede hadde vært over fem timer på tur.

Når man hogger ned skauen ser man hvor knudrete terrenget er  i dette området. Stolpepost 945 ligger på kollen til høyre.
 
Stolpepost 912 lå ved en putt i skogholtet rett fram - like ved gården Kokkum.

Stolpepost 911 ved (østre) Kokkum.

Ved stolpepost 913 var det drømmeterreng... slik jeg aldri blir lei av.

Langs stien over mot Kullerud var det marmor i fjellet...

Mer drømmeterreng innover mot stolpepost 881.

Herfra, ved stolpepost 997, surra jeg fælt. Jeg fulgte det jeg trodde var riktig sti i den tette bushen, men kom for langt nord. Dro tilbake fortsatt uten å finne stien ned mot Kullerudbekken i det knallgrønne (tett skog) området. Kom meg til slutt ned til den blåmerkede stien langs bekken.

En krakk å hvile på (det var flere slike langs stien) med Kullerud gård på andre siden av dalen.

Det var gjennom det grønne her jeg ikke fikk stiene til å stemme med kartet, fant ikke stien ned mot skrenten og traff bekken mellom de skarpe svingene. Jeg brukte jo papirkartet, og det var definitivt ikke like bra lesbart med gubbesynet mitt som denne app-utsnittet gir inntrykk av. Kanskje jeg burde brukt kartappen i vanskelige områder - med GPS-markering av egen posisjon avslått??

Når man ikke leser postbeskrivelse eller bruker kartappen på mobil, er det lett å gjøre småfeil. På kartet så det ut til at stolpepost 883 skulle ligge under stuper ned mot bekken - mens den altså lå ved stien på utspringet over stien. Slik kan man også surre vekk tre minutter!

Info om kverndriften i Kullerudbekken fra sen middelalder til sent 1800-tall.

Ikke mye vannføring her nå, fra gammelt av var det en dam oppstrøms som regulerte vannet og sikret jevn tilførsel.

Kullerudbrua med interessant oppslag fra Varteig Historielag.

Stolpepost 915 ved Kullerudbrua er i typisk beitelandskap i delvis ravineterreng.

Etter en tur over beitemarkene nord for Kullerud kom jeg til denne runde fine kollen (stolpepost 992) nederst i en ravinedal.

Joda, det var beitedyr på beitemarkene - og det var ikke få sauegjerder jeg krysset denne dagen! Når jeg kom opp mot sidde sauene la de (selvsagt) på sprang - og stoppet ikke før de hadde ført meg fram til neste stolpepost ved "Stærtopp".

Stolpepost 882 ved Stærtopp der det var bosetning helt til 1964. Gårdsbruket her var skilt ut fra gården Kokkim - den mest kuperte delen.

Her var oppgangssaga ved Stærtopphavna - langs Kullerudbekken.

Stolpepost 879 ved Stærtopphavna - som var en egen boplass skilt ut fra Kokkim.

Klopp over Kullerudbekken, stolpepost 876.

Her var Sagdalen, en husmannsplass under gården Kongsrud nede ved Glomma.


Her var det blant annet en interessant historie om Gustav Vigeland som bodde i Varteig i to år i flukt fra Spanskesyken (1918-19).

Da har jeg vært forbi fire skogsposter på åsen over mot Kongsrud. Stolpepost 891 var ved en oppdemmet putt ovenfor plassen Ørka.

Stolpepost 851 med Kongsrud gård og Glomma i bakgrunnen.


Helt nede i Glommakanten var stolpepost 878. Nå som avlingene var i hus, kunne jeg ta korteste vei rett over jordene ned til posten ved elva.

Stolpepost 852 ved Kongsrud gård.

Stolpepost 946 ved Gryteevja. Det ble klatring over ganske høye sauegjerder til de to postene her nede - fant ingen port.

Stolpepost 946 lå også ved Gryteevja, med Tangen midt i mot - der jeg startet dagens stolpejakt.

Husmannsplassen Køya/Rud er godt bevart og i privat eie.

Her er Inga-leden igjen...

Stolpepost 873 ved en fin putt ved Hesthagen.

Navnet stemte brta, her var det hest - og når de så meg kom de for å hilse på.

Hei hei, hva heter du 'a?

Det 80. og siste stolpen på Furuholmenkartet, 857 ved veien inn mot Furuholmen.

Et solid dagsverk var over, 7,5 time. De andre bilene tilhører nok også stolpejegere. Da var det bare å skrape vekk hjortelusfluer, skifte til tørt tøy på overkroppen og riste ut hjortelusfluer av det brukte tøyet, sette seg i bilen og spise matmappe mens jeg reiste videre til Sarpsborg. Der skulle jeg først hente "Sarpsborg Vest"-kartet (Grålum-Greåker), tegne inn rute mellom de 70 stolpene og forhåpentligvis fullføre stolpejakta ut på kvelden en gang. Det gikk ikke helt etter planen.


Turen fortsatte på Grålum... på nytt kart:

Innerst inne trodde jeg vel ikke at jeg skulle bli ferdig med alle stolpepostene på dette andre kartet. Da jeg var ferdig med å tegne inn ruta jeg ville følge mellom de 70 postene, så jeg at det var mindre enn to timer igjen til det ble mørkt, jeg ville trenge minst 4-5 timer til, og var nær på å¨droppe runden i sin helhet - men jeg gjorde et ærlig forsøk.

Jeg parkerte ved Grålum ungdomsskole - der jeg tidligere har parkert i forbindelse med treningsturer i området. Første stolpeposten, 901, var ved idrettsplassen mellom ungdomsskolen og Grålumhallen. 


Bena var tunge og slitne, det ble lite jogging og mest gåing. Dessuten måtte jeg jo henge med på orienteringa. Postene lå i små skogsområder, men man måtte likevel være nøyaktig. Her var stolpepost 903 ved en ruin i skogen nedenfor Grålumhallen.

Det var bare 100 meter fra forrige post, likevel bommet jeg et minutt på denne posten (902) ved et steingjerde.

Etter et par poster til i skogen kom jeg til stolpepost 928  ved denne plassen mellom Sommerveien og Vinterveien. Svært mye av transporten mellom postene var i boligområdene, men nesten alle stolpepostene lå likevel i terreng.

På høyden ved vannbassenget ovenfor Grålumveien var det to poster, den ene i denne gropa (stolpepost 931).

Den andre i den mest utilgjengelige delen av terrenget, stolpe 932.

Deretter var det tre stolpeposter i skogen ved Knattås. Her mellom Grålum og Greåker heter det Yven, men akkurat hvor grensene går vet jeg ikke. Det var veldig masse detaljer i skogen her, så jeg surret litt før jeg kom til riktig stein ved stolpepost 938 og her ved 939. Hver slik bom irriterer meg litt, men det meste må dårlig gubbesyn og detaljert kart ta skylden for.

Utsnitt av Grålum/Yven/Greåker-kartet. Tett på bebyggelsen, men likevel i skogen. Knattås er den lille skogflekken øverst til høyre. Kartutsnittet er ca 1:25.000, dvs 1 cm=250 meter.

Merkebåndene som løypeleggeren har brukt for å markere hvor stolpene skulle plasseres hang igjen  fortsatt, og disse så jeg ofte lenge før jeg så stolpen. Akkurat som ordinære postskjermer i orientering er båndene rør/hvite og mye lettere å se enn stolpene. Her ved stolpe 927 på Knattås.

Så var det slutt på dagslyset. Nå har jeg forflyttet meg en kilometer lenger sør til Yvenåsen hvor det også var tre stolper. Det var mørkere enn det ser ut til på bildet her ved stolpe 935. Jeg tok et par stolper til før jeg plukket opp hodelykta fra sekken.

Dermed var nattorienteringa i gang, her ved stolpe 923 i ei myr ved Hannestadfjellet.

Nå gikk det sakte. Jeg hadde bare ei ledlykt beregnet på veiløping, så jeg så ganske lite av terrenget. Selv i små skogflekker må det letes... her ved stolpepost 937 like ved terrasseblokkene på Skogholtet på Yven.

Det ser jo idyllisk ut i mørket ved stolpepost 926, nord for blokkene på Skogholtet.

Bildene ble ganske så like, her fra stolpe 936 i Langmyr. Mellom stolpepostene var det utfordringer nok i dårlig lys og stolper som var vanskelig å se. Etter 13 stolper i mørket i alt for sakte fart, halvparten av dem i stirike Langmyr, innså jeg at det ikke var noe poeng å fortsette. Jeg hadde byttet batteri i hodelykta, men nå var det også slutt på mobilbatteriet. Klokka var 9 på kvelden, jeg ville holdt på til langt over midnatt om jeg hadde fortsatt. Akkurat nå var det kjipt å bo så langt unna - så jeg vurderte også å sove i bilen til det ble lyst, men hadde en travel jobbdag foran meg.

Stolpe 922, også den i Langmyra.

Stolpe 981 i Langmyra, godt skjult av ei buske, jeg kom fra motsatt kant.

Stolpepost 940 i skogen vest for Langmyr ble den siste før jeg ga opp å fortsette. Her surret jeg en stund i bushen før jeg fant stolpen. Det ser så lett ut når lyset omsider treffer riktig.

Jeg tuslet Grålumveien  de to kilometerne til Tunejordet der jeg tok med denne stolpeposten (921) bak Kiwibygget før jeg litt slukøra kom tilbake til bilen og satte kursen hjemover.




Tre dager senere.... de siste 42 stolpepostene:


Fortsatt litt skuffet over at jeg ikke klarte alle 150 stolpene på torsdagen, satte jeg meg i bilen for en ny tur til Sarpsborg tre dager senere, på søndag. Været var fint og det var definitivt ikke bruk for hodelykt, det var bra. Beina var fortsatt slitne etter torsdagsturen, det var ikke bra. Det ble faktisk en 4-timers tur - i sakte fart - av besøket på disse 42 stolpepostene. 

Jeg parkerte "som vanlig" ved Grålum skole, og jogget nedover Grålumveien til der jeg avsluttet tre dager tidligere, nedenfor Langmyr. Stolpepost 908 i en sti-sving ble dagens første "trofè".

Stolpepost 929 var i utkanten av Langmyr, i et åpent grøftet område.
 
Stolpepost 977 var en stor flott stein i Østfoldterreng slik jeg liker det best, med svaberg og furuskog.

 ...og slik fortsatte det med stolpeposter i nærterreng. Selv i nærterreng gir disse postene en ok utfordring med gubbesyn og uten bruk av den hjelpende appen/pps.

Poster i nærterreng. De flateste områdene er bygd ut...

Fem stolpeposter senere var jeg i det fine terrenget mellom Hannestad og Tindlund. Her var det stor aktivitet med barn og voksne på et eller annet leke-i-skogen-arrangement. Stolpepost 984 var under en liten skrent.

Stolpepost 983 var på åsen ovenfor Østre Greåkervei. Flott svaberg-terreng, men steinete og bratt ned mot veien. 

Like ved stolpepost 983 var denne innretningen...hva nå det har vært for noe (?).

Bare en bitteliten skogteig, men stolpepost 972 lå definitivt i skauen. 

Det gjorde de to neste stolpepostene også, 971 og 970 på Greåkerfjellet bak Greåker kirke.

Stolpepost 970, 25 høydemeter over Grålumveien ved Greåkerdalen.

Ved jordene i Greåkerdalen dyrket de...noen greier jeg ikke vet hva er.

Stolpepost 973 i krattskogen mellom jordene. Det mest spennende her var all brenneslekratt jeg vasset i (bare legger) for å komme til og fra stolpen.

Stolpepost 974 gjemt i krattet ved turveien i Greåkerdalen. Når jeg kom ut herfra kom jeg i prat med et ektepar av en betydelig eldre årgang enn meg selv. De fikk en innføring i hva stolpejakt var og ellers en hyggelig oldisprat.

Lengst ned i Greåkerdalen var stolpepost 964 under en skrent ved Stenløkka. Jeg er nå innuder åsen med Greåker Fort, dit skal jeg senere på turen.

Stolpepost (959) i parken ved trafikkmaskinen foran Greåker senter.

Her ble jeg fintet ut! Jeg hadde jo registrert at de som satte ut stolpene på dette kartet ikke hadde tatt ned løypeleggerens markeringsbånd. Og der var båndet, men ingen stolpepost. Neivel, da er den vel fjernet! Ikke det nei... 

Stolpepost 958 var ved gjerdehjørnet ved utgangen av gangtunnelen under jernbanen ved Greåker stasjon. Det stemte med postbeskrivelsen det, men markeringsbåndet fintet meg ut et lite minutt.

ooops, inni krattet der har jeg vært på stolpejakt en gang tidligere også. Jeg gledet meg ikke.

Det var tett og kronglete, men heldigvis ikke så mange meterne inn til stolpepost 969. Dette er i skråningen mellom fotballøkka på Moa og Greåker vg skole. 

 Så fulgte nye fem stolpeposter i det litt lurvete (mye kratt) vestvendte terrenget langs Moaveien, den femte av dem helt oppe ved Greåker vg skole. 

Da har jeg tuslet gjennom bebyggelsen og over mot terrenget ved Greåker fort. Her er stolpepost 906 ved en av stiene inn i terrenget.

Stolpepost 957 var ved denne mobilmasta, en av maaaange mobilmast-stolpeposter jeg har besøkt i år på stolpejakt både her og der.

Stolpepost 865 med Greåker Fort i bakgrunnen. Det var ingen stolpeposter ved selve festningen denne gangen.

Jeg fulgte et slags tråkk i terrenget langs bebyggelsen nordover ved Festningsveien. Det var egentlig ikke noe bra sjakktrekk. Det var mye kratt og mye hageavfall fra nærliggende hus som måtte forseres. Det hadde vært betydelig enklere å ta veien rundt og korteste sti inn til post 907.

Stolpepost 965 lå ved gjerdehjørnet bak Tyrihans barrnehage. Siden det var helg tok jeg turen via tre gjerdeporter inne på barnehagens område i stedet for å ta stien fra baksiden. Det var en familie på lekeanlegget som nok lurte på hva gammeln skulle bak barnehagen å gjøre, og jeg så de tittet etter meg rundt hjørnet.

Som turist på stolpejakt synes jeg det er morsomt med de urbane postene. Skog er skog, men i bebyggelsen er det hele tiden noe nytt. Her er jeg ved stolpepost 954 som ligge på løkka i bakgrunnen, ved Rognveien på Tunga.

 Da ventet fire stolpeposter i terrenget ved Opstadfjellet, der jeg ved stien inn i terrenget ble møtt med en oppfordring om å bli med på et Facebook-opprop for å protestere mot en planlagt boligutbygging. Det er jo litt synd om man tetter igjen flere av disse fine terrengområdene mellom bebyggelsen.

Stolpepost 975 var ved dette "byggverket" like ved Aronsbakken. Var det et hopp til en tidligere utgave av bakken her?

Stillaset til Aronsbakken (bakkerekord) 35 meter står fortsatt oppe, men hoppinga er det slutt på.

I det grøftede flate terrenget ved Opstadfjellet var det fine stier og ellers ganske tett kratt. Her er jeg ved stolpepost 975.

Her er jeg ved stolpepost 986 i et bushete terreng nedenfor Stuvelhausen. I følge kartet gikk det en bred sti eller gammel vei ned mot posten mellom Vestagløtt 3 og 5, men det så svært privat ut der, så jeg dro med ned i terrenget lenger nord.

Ved et av Greåkers flotteste hus (?), i Klemmetsbakken, hilste jeg på en fyr som ønsket meg god jakt videre. Litt inn i terrenget der var stolpepost 987 ved en putt i åpent fint terreng.

Da er det bare stolpepostene rundt Opstadfeltet (gravfelt) igjen. Etter en liten kilometer langs Opstadveien måtte jeg krysse et sauegjerde for å komme til stolpepost 953. Håper ikke stolpejegerne klatrer i stykker gjerdet.

Stolpepost 988 i ei grop i lia nedenfor Nordre Opstad gård.

Stolpepost 989 i den bratte østhellinga på Kalveberget.

Sauer er på jobb for å holde gravfeltet nyklipt og fint til enhver tid.

Steinen ved stolpepost 951 så mest ut som en gravstøtte. På vei til og fra denne posten fikk jeg litt underholdning av et par voksne karer som kjørte radiostyrte biler på en terrengbane like ved.

Stolpepost 952 i skråningen nedenfor Vistergrenda bommet jeg på. I følge kartet lå den i et åpent (gult) område, men i så måte var kartet litt utdatert. Jeg leita først i et annet og tydelig åpent område 50 meter unna - og tråkk i gresset vitnet om at det hadde også mange andre gjort.


Stolpepost 909, en av to stein-stolpeposter nord på Kalveberget.

Der borte, i en bratt skråning, kan jeg skimte dagens siste stolpepost. Jeg kom ovenfra, men bommet litt og måtte klatre opp igjen. 

Her er altså stolpepost 980, mellom Kalveberget og Haraldstad gård. 

Denne fine kollen er altså min tusende av tusen stolpeposter i opplegget til Fresk i Sarp, Folk i form til tusen. Herlig på ett vis, litt vemodig på et annet vis.  Det har vært mange lange flotte turer.

Tusen takk!

Tusen takk til de som er ansvarlige for stolpejakten i Sarpsborg!
Dette har vært og er fortsatt et supert tiltak for folkehelsa i idrettsbyen Sarpsborg.
Takk for at jeg fikk snylte på dette som turist i byen.


Fresk i Sarp - alle turene:
22.09.2016 To dagers stolpejakt Varteig og Grålum, 150 poster
14.09.2016 Sandbakken/Borgenhaugen, 60 stolpeposter
27.04.2016 Sarpsborgmarka og sentrum, stolpejakt 98 poster
22.04.2016 Borregård rundt, stolpejakt 52 poster
09.04.2016 Kjerringåsen Trøsken, stolpejakt 30 poster
19.03.2016 Varteig, stolpejakt 30 poster
27.02.2016 Tunevannet Rundt, stolpejakt 20 poster
25.02.2016 Isebakke 6-timers Stolpejakt Sarpsborg, 50 poster
11.02.2016 Snøfritt terreng på stolpejakt i Skjeberg, 50 poster
26.11.2015 På vei mot 1000 stolpeposter i Sarp, 60 poster
03.11.2015 2-dagers Stolpejakt i Sarpsborg, 200 poster
06.11.2014 Fresk i Sarpsborg II, 100 poster
20.10.2014 Fresk i Sarpsborg, 100 poster