mandag 23. oktober 2017

Familiemesterskap for 41. år på rad

Det er kanskje Norgesrekord, og det er uansett ikke mange familier som har arrangert familiemesterskap i orientering 41 år på rad. Vi tre søsknene Engen har deltatt alle 41 gangene, og det har vært 17 ulike deltagere (297 starter) hvorav 9 stilte til start i årets løp i Bråteåsen ovenfor Strømmen stasjon.

Dette er en alvorlig konkurranse for oss som deltar, og på vitenskaplig (?) vis utarbeider vi handicap basert på fart og o-ferdighet slik at alle skal ha mulighet til å vinne. Akkurat denne handicapberegningen var lettere tidligere da alle var aktive konkurranse-o-løpere. Nå er dette årets eneste konkurranse for mange av oss, og grunnlaget for å beregne handicap er mildt sagt basert på gjetninger og jug om hvor elendig form vi er i.

Jeg har vel ikke hatt størst suksess av oss i familiemesterskapet - eller "Engenmesterskapet" som er det offisielle navnet, men jeg har suverent flest "bitre" 4. plasser (13 ganger). På 41 år har jeg bare 3 seire, 6 annenplasser og 4 tredjeplasser - den siste av dem i dag.

Det var en vanskeligere løype i dag enn vi vanligvis har, dermed tapte jeg mindre på å gå enn jeg ville gjort i en lettere løype. Utrolig nok klarte jeg meg med tre minutter tidstap (unødige omveier)... og med handicap ble jeg nummer tre, 41 sekunder etter svigerinne Ida som vant og 25 sekunder etter broder'n (Knut). Det var riktignok med handicap, men jeg hadde også tredje raskeste løps-/gåtid.

Det er forøvrig litt av en sykdomshistorie mange av oss har. Ida ble operert for brystkreft tidligere i år, Knut har vært utredet for et lite hjerteinfakt, jeg ble jo bypassoperert for 3 år siden, søster Reidun trenger snart et nytt kne for å kunne fortsette å gå - og ungdommene er ikke akkurat i topp shape verken vektmessig eller formmessig. Men familemesterskapet må vi ha med oss!

Det var 4 varmegrader, regn og langt fra drømmeforhold under dagens løp - så høydepunktet ble den varme dusjen etter hjemkomst.

fredag 13. oktober 2017

Skritt i sanden - puslete trening på Costa Dourada

Skritt etter skritt, kilometer etter kilometer langs Costa Dorada i feriebyene Cambrils, Vilafortuny og Salou. Det har vært fire uker sydenferie med svært lite trening, men tross alt 190 kilometer langs playaen med utgangspunkt fra villaen vi leier ved Playa de Vilafortuny.

Neida, ikke løping eller jogging. Rask gange - det aller meste barbent i sanda i strandkanten, med bølger som vasker føttene med jevne mellomrom. Aldri noensinne har jeg gått så mye barbent som i den flotte strandsanda her, aldri har jeg heller trent så lite over en så lang periode (etter 1977).

Har jeg savnet å trene mer? Nei, egentlig ikke. Vi har hatt gjester her nede hele tiden, og ferielivet med hovedvekt på stranda - men også litt sightseeing - har vært en herlig tidenes-lengste ferie. Inkludert bilturen Norge-Spania-Norge har vi vært borte i 33 dager når vi kommer hjem om noen dager.

De første ukene var barna Tone og Ole og Oles samboer Jannicke her, mens siste uken har vi hatt besøk av våre venner Mai-Britt og Knut fra Vormsund. Vi har fått med noen turer til Barcelona - inkludert en bomtur til Camp Nou der vi ikke kom inn på Barcelonakampen pga fare for uroligheter valgdagen (Catalonia vil løsrives fra Spania). Vi har vært på tur til fantastiske Guadalest, i Montserrat og i Andorra - og ellers hygget oss i Cambrils og Salou.




Men aller mest har vi vært på stranda her i Vilaforuny - og barbent-turene mine langs stranda er et av feriens beste minner. Ingen av turene har vært spesielt lange - dvs ingen bloggaktuelle turer. Det er like greit, siden jeg egentlig har bloggpause til jeg er ferdig med årets stolpejakt hjemme i Norge. Når jeg kommer hjem har jeg enda 10-15 dager med stolpejakt igjen av årets sesong (dvs til alle årets 3426 stolpeposter er besøkt).










I like stor grad som treninga her nede har vært "puslete", har spisinga og - kremt - øldrikkinga vært desto mer heftig. En stor brun mage er bevis på mange fine dager i sola og alt for mye pommes frites og spansk øl. Jeg har en jobb å gjøre når jeg kommer hjem!

Batteriene er ladet og aktiviteten skal opp igjen.
Årets altoppslukende aktivitet har vært 2000 kilometer på stolpejakt.... det blir nok en mer variert meny i vinter og til neste år.