lørdag 29. august 2015

Kupert stolpejakt i Rælingen

600! Da jeg sjekket inn på post 27 i skogen like ovenfor Dovrebygget i Rælingen var dagens siste av 50 stolpeposter i boks, og det var samtidig årets stolpe nr 600 i turopplegget til stolpejakten.no.

Bena var ikke helt gode; tre timer i til dels kupert terreng i Rælingsåsen var litt mer enn UltraVasabena mine ønsket seg - men litt smerte får jeg bare ta med som bonus etter en fin tur.

Stolpejakta "Sprek i Rælingen" var en miks av urbanorientering og mer tradisjonell turorientering, med over halvparten av postene i skauen og ikke tilgjengelig med for eksempel barnevogn. Men for all del, orienteringa var lett selv om det var en del høydemeter og det myldrer av stier i dette terrenget. Jeg er jo også godt kjent i dette terrenget - det var her jeg lærte å orientere for drøyt 50 år siden!

Jeg valgte som vanlig å starte med det tyngste først, noe som denne dagen betød at jeg parkerte ved Rælingen Rådhus og startet med en runde over Fjerdingbyåsen, Marikollen og Rælingsåsen. Det er ikke så lenge siden postene ble satt ut, offisiell åpning for Stolpejakta i Rælingen var dagen etter, og det var en del andre jeg møtte som også var på stolpejakt.


Turen i fint - men ikke veldig varmt - sommervær var på litt over 17 kilometer med 511 høydemeter og tidsbruk på 3 timer og 5 minutter. På GPS-sporet mangler en kilometer lengst nord på turen der jeg ved en feiltagelse stoppet klokka.

Noen bilder fra turen:

Som vanlig tok jeg to bilder (minst) på hver post; en av postdetaljen og et nærbildene med koden som jeg skulle registrere på nettet. Det blir ganske like bilder fra skauen, så nedenfor er bare et utdrag.
 
Femti meter fra der jeg parkerte var første stolpe i enden av den videregående skolen - en flott skole som er bygget sammen med det rådhuset. Det ser helt nytt ut, men åpnet i 1989.

Post midt i skauen - i "200-metersskogen" bak Rådhuset.

Post ved omsorgsboligene i Bjørnholtshagan.

Post på gangbroa over Øvre Rælingsvei med Rælingen stadion i bakgrunnen.

Det var tett mellom postene i starten. Åtte poster på en drøy kilometer gikk kjapt. Her fra parkområdene ved  ungdomsskolen og stadion.

Den niende posten var ved lysløypa inntil bebyggelsen i Oladalen.

Puhhh...
her har jeg kommet til toppen av Fjerdingbyåsen etter en bratt bakke med ca 100 høydemeter.

Post ved veien opp til Brudalen der bekken ned fra Fjerdingbydammen renner langs veien.

Puhhh igjen...
De gamle tretrappene opp langs unnarennet i Marikollen er slitsomme for en gammel mann.
Posten lå under hoppet - der jeg som 14-åring gled over og landet på kulen. 60 meter i en nittimetersbakke - med toppfart - imponerte ingen.

Det er fin utsikt fra hoppet i Marikollen.
 
Jeg bommet bare på en av de 50 postene, det var på denne stolpen i et stikryss mellom Marikollen og Blystadlia. Brillene måtte fiskes fram, og da så jeg at jeg var på en parallell sti...

Det var kupert og ganske tekniske stier i åsen før og etter denne posten, og nok en gang måtte brillene fram for å lese kartet (litt dårlig lesbart kart for en gamling med redusert syn)

Blaut på bena ble jeg også... det var vått inn til denne posten innunder Blystadlia.

Ikke vakkert i det hele tatt, rett og slett stygg er dette vannbassenget i Rælingsåsen. Jeg tok det med for å fortelle at her er målgang for Vinterkarusellens motbakkeløp - som starter ved Sandbekkhallen. Jeg tok det roligere nå, og slapp å kjenne på melkesyra!

Nok en tur i terrenget... egentlig et rufsete turterreng uten de fine synsopplevelsene.

Post like ved Sandbekkstua, kanskje den eldste bygningen i Rælingen. Forbi her har jeg hatt uttallige turer på ski og til fots mot Åmotdammen og Bjønnåsen. Like ved lå også hytta til O-52, klubben der jeg var leder da vi solgte tomta til Frikirken i 1978. Pengene skulle øremerkes ny hytte et annet sted, men det ble aldri realisert til min store skuffelse.
 
Flere høydemeter, her til vannbassenget på Løvenstad...

Ragnhild Jølsens vei - trivelig boligområde i kveldssol.

Furukollen, enda en hoppbakke der jeg har sklidd over hoppkanten noen ganger.
Denne posten er betydelig lettere å ta fra andre kanten enn skogsstien sørfra der jeg kom.
Denne bakken var mer tilpasset en 13-14-åring på mitt nivå enn Marikollen og Stormyrbakken.

Vannhull like ved Nordre Rælingsåsen...

Post i stikrysset omtrent der skihytta til Strømmen og Lillestrøm skiklubb lå (i Rælingen!) før den brant ned for ca 25 år siden. Du finner nå en minnestøtte på flaggstangfestet. Like ved lå også Stormyrbakken - som det nå nesten ikke er mulig å oppdage spor etter bortsett fra noen steinfyllinger nederst i unnarennet. Jeg hadde flere turer hit (gikk hit ca 5 km hjemmefra) for å se Norges beste hoppere i det årlige Stormyrrennet. Jeg hoppet noen ganger her selv også... eller som jeg liker å si; jeg skled over hoppkanten.

Post midt i Stormyra!

De siste 7 postene lå i skogen, men tett på bebyggelsen. Her fra bebyggelsen der den fine turveien går fra boligområdene ved Rud gjennom skauen til Sandbekkhallen.

I skauen... men like ved Nordensvingen.

Jeg vet faktisk ikke hva denne dammen litt inn i skogen ved Rud heter.  Det er ganske kronglete adkomst hit - enda så nær bebyggelsen den ligger.
 
Hmfff... stolpen er på andre siden av dammen. Fem meter høy demning - og smal for en gammel skvetten gubbe som sneglet seg over.

Bilder mot klart vann gir alltid fine motiver....

Utsikten mot Øyeren er flott fra alle boligområdene nord og øst i Rælingen.

Dagens siste post, fra et åpent område ovenfor Longsdalen, der det går turstier i flere retninger.

3 timer og 5 minutter siden jeg startet turen,
med tunge ben er jeg tilbake ved bilen utenfor Rælingen Videregående skole.
 
Årets alle-på-en-dag turer:
15.08.2015 Sprek i Ullensaker, 50 poster
09.08.2015 Ti på topp Romerike 2015
05.08.2015 Stølpejakta i Aurskog-Høland 60 poster
30.07.2015 Stolpejakt i Groruddalen del II, 69 poster
27.07.2015 Stolpejakt i Groruddalen (Stovner) 25 poster
24.07.2015 Sprek på Hadeland 100 poster
19.07.2015 Sprek på Toten 126 poster
15.07.2015 Sprek i Gjøvik, 90 poster
14.05.1015 Stolpeposter i Gjerdrum, 50 poster
09.05.2015 Stolpeposter i Nes, 50 poster


Profilert i Aktiv Trening

I artikkelserien "min suksess" har jeg blitt profilert over to sider i siste nummer av tidsskriftet "Aktiv Trening".

Selv om tittelen er "Ny vår som ultraløper" går det klart fram at UltraVasan blir min siste konkurranse - og Signe Kjøs imponerer med å skrive helt uten faktafeil.

Hovedpoenget med artikkelen er å vise at det nytter å komme tilbake i god trening selv om man er hjerteoperert og selv om man er gammel.

Ellers er Aktiv Trening et tidsskift proppet med treningstips - og slik sett annerledes enn Kondis som jeg jobber for, der vi er klart best på løpsreportasjer mens Aktiv Trening er ledende på "lett" treningsstoff. Akkurat det siste jobber vi med; å bli bedre på litt lettere treningsstoff altså, og senest i går var jeg i et møte på Ullevål stadion der vi fikk presentert en database som kan hjelpe oss godt på vei. Det blir spennende, selv om jeg selv neppe kommer til å trenge så mange av treningstipsene.

Artikkelen som pdf                       Aktiv Trenings hjemmeside

torsdag 27. august 2015

Ja, så er det slutt da!

35 kilometer igjen, det brenner i leggene, løperkameraten hinter om at "her går det nedover" - men beina mine vil ikke løpe.... jeg speider i stedet etter neste kilometerskilt som er 950 meter unna. Det ser jeg selvsagt ikke på en lang stund....

De neste fem timene ble uendelig lange - de lengste fem timene i konkurranse noensinne. Joda, fem timer er uansett fem timer, det bare virker ikke slik.

Så flott!, tenkte jeg flere ganger underveis. Nå trenger jeg ikke bruke mye energi på å forklare hvorfor jeg avsluttet "løperkarrieren" med UltraVasan 2015. De usannsynlig vonde lårene snakket for meg - og tidsbruken snakket for de som lurer. Konkurranse nummer 2 157 ble slik sett en verdig finale, min kanskje dårligste løpsprestasjon noen gang!

Så er den der; portalen med teksten "I fäders spår – för framtids segrar". Sammen med min gode følgesvenn Runar fikk jeg bena i løpegir etter Zornbakken der løypa dreier 90 grader til venstre i sentrum av Mora og portalen kommer til syne 2-300 meter lenger fram. Det er masse publikum som kommer med oppmuntrende tilrop, og jeg smiler og nikker til høyre og venstre og prøver å virke totalt uanfektet.


12 ganger har jeg passert under portalen på ski, en gang med sykkel, men dette var første og helt sikkert eneste gang til  fots i konkurranse. Dette var også første gang tårene presset litt på, men jeg klarte akkurat å unngå sipping.... det er alltid litt magisk stemning å komme til Mora, og på oppløpet blir jeg plutselig bevisst på at dette er slutten! Slutten på det jeg kaller min idrettskarriere.

Egentlig sluttet det med hjerteoperasjonen i fjor, men siden formen (kondisjonen) ble overraskende god valgte jeg å ta med noen ultraløp også i år. Med EcoTrail 80km, Romeriksåsen på langs 50 km og UltraVasan 90 km er det derimot definitivt slutt.... men ikke alle tror meg på det!

 
5 meter fra portalen stopper jeg så Runar kan forevige øyeblikket med løperkameraet mitt - og deretter løper vi hånd i hånd under portalen 13 timer 7 minutter og 24 sekunder etter at den stemningsfulle startfanfaren lød i Sälen.

Fra starten (foto: Vasaloppet Nisse Schmidt)

Se video fra den magiske starten som åpner 24-minutters filmen fra årets UltraVasan:


RUNAR
Her må jeg forlate selvdigginga et øyeblikk og nevne Runar Thorstensen: Uten at det var sagt et ord eller planlagt noe som helst på forhånd holdt vi følge i starten. Løpsopplegget mitt med gang/jogg i ganske korte intervaller var uvant for Runar, men tidlig ga han uttrykk for at han skulle slå følge - slik han nesten alltid finner noen å holde med selskap i sine konkurranser. Utrolig nok holdt han ut med meg hele veien til mål, i samfulle 90 kilometer, selv da jeg de siste fem timene knapt presterte et eneste løpeskritt. En fantastisk hyggelig fyr, og et fantastisk fint selskap på en litt lengre enn lang tur.

Takk for turen Runar, heldigvis slipper du å slepe på meg flere ganger!

Resultatet
Jeg fullførte! Det er det beste å si om det sportslige. Maxtiden var satt til 15 timer, det holdt med et par timers margin. Av 893 løpere på startstreken fullførte 821. Med mine 13:07.24 kom jeg på 754. plass totalt, og slo altså utrolig nok 139 løpere inkludert de 72 som brøt løpet. Jeg ble også nummer 2 i aldersklassen!! Vi tre norske som fullførte i M65 var løpets eldste deltagere (2 andre i klassen og en i M75 brøt løpet). Dette er åpenbart dårlig nok - og løperen gammel nok - til at det må være lov å si at "nok er nok - ingen flere startnumre på brystet mitt"!

Ved Evertsberg  halvveis viser splittidene at jeg er inne på en 693. plass i herreklassen, i Oxberg etter 62 km er jeg på 646.plass, og selv meg gåing resten av løpet avanserer jeg til 629. plass i mål. Det var åpenbart flere enn meg som hadde det tungt, og det så jeg jo også...

En del bilder fra turen (konkurransen):

Det er en helt spesiell stemning på arenaen før 05.00 på morgenen.
Akkurat slike øyeblikk vil jeg savne.

To av de andre RU'erne; John og Geir.
Vi var 15 med på klubbens fellestur til UltraVasan.

Cecilie og Runar klare til start...

Jeg er også klar, og er egentlig veldig godt forberedt på hva som skal skje og skjedde.

Min svenske venn Sonny og sønnen Elias, denne gangen supporterte de mamma Leilah.
Det er alltid hyggelig å treffe løpevenner på konkurranser - men det kan jeg heldigvis også i fortsettelsen selv om jeg ikke skal løpe selv. Både som klubbleder og kondis.no-medarbeider.

Spent stemning i "startfållan".

30 sekunder til start...

Starten har gått og Vasafanfaren ljomer i høytalerne - like herlig som på vinterens Vasalopp.

Hei... Runar sakker farten for å holde følge med Gammeln.

Det var bare 5 varmegrader ved start og en kald morgen for gamle meg,
men den flotte soloppgangen varmet.

Magisk... soloppgang og frostrøyk over myrene mot Smågan.

Første kontroll i Smågan. Kontrollene er de samme som i skirennet.

Bare 8 mil igjen....

Det er mye flott sti mellom Smågan og Mångsbodarne. Det var i disse partiene jeg løp klart mest og også klarte meg best i forhold til konkurrentene rundt oss.

Det var kilometervis med slike fantastiske plankestier over myrene, og dermed var det skikkelig løpbart i absolutt hele trasèen.

Her snakker vi om en real plankebro!!

Risberg, 34 km - fortsatt grei fart tilsvarende en sluttid på under 11 timer.
"Forventningen" var 12 timer.

Bare 50 km igjen...

Maratonpassering på ca 5:28 !
 
Maratonpassering på GPS'en.

Artig skilting...

Fin gratulasjon spesielt til debutanter på ultradistanse.

Det var 20 varmegrader mer enn da vi startet, og sola steika.
Greit å blaute capsene i blant.

Halvveis!

Evertsberg med stort utbud av mat og drikke.
Imponerende arrangement.

...og vi gikk og vi gikk og vi gikk og kom omsider til Oxberg, 28 km før målgang. Der var det mye folk som ventet på veksling i stafetten - og nettopp stafettløperne så vi hele veien derfra til mål. Vi fikk mange oppmuntrende tilrop, og slo også i hjel tiden selv med å heie.
 
Det vi så av ultraløpere var stort sett "gående løpere" - og selv om noen kom joggende forbi vant vi altså plasser bare ved å gå halvfort. Snittfarten til nå tilsvarte 12:07 i sluttid, men jeg så jo allerede her at det antagelig kom til å bli over 13 timer i sluttid dersom jeg ikke kom i løpemodus igjen, og det gjorde jeg jo ikke.

Pasta, pannekaker, blåbærsoppa, sportsdrikk, bananer! Bra utvalg på matstasjonen i Høkberg. Det burde holde til å komme seg gjennom også de siste 19 kilometerne.

10 km igjen... det tok nesten like lang tid som 3x persen min!

Siste drikkestasjon i Eldris, bare sjarmøretappen igjen.

Zornbakken er bak oss, Mora kirke og målrakan ligger foran oss.

10 meter igjen! Takk for en tross alt veldig flott dag, Runar!

Resten av følget ventet ved mat- og ølteltet.
Alle med grønne finishertrøyer!

Korrekt plassert på bussen til dusjanlegget, på handicap-plass.
Låra var vonde og ikke løpbare, men jeg har vært myyyye mer sliten mange ganger før.

Frokost morgenen etter... avslutning ved hytta i Sälen.
 
Slik så føttene ut etter løpet. Ingen blemmer eller skavanker, men møkkete etter mye løping i sand.
 
Den herlige gjengen etter startnummerhenting fredag.
 
Reportasjen min på kondis.no dagen etter:
Fire norske løpere i topp ti på UltraVasan

Etter hjemkomst feiret jeg slutten på konkurransekarrieren sammen med Else og litt boblevann.