fredag 28. oktober 2016

Høstblot for 17. gang


I går var jeg på "høstblot" i Skogkarenes Klubb Romerike for 17. gang. Det er alltid like hyggelig å treffe gamle orienteringsvenner, og i denne forsamlingen er jeg ung! Snittalderen på de 56 medlemmene er 72,8 år og 32 av dem har vært medlem lenger enn meg.

Jeg har bare vært en av skogkarene siden årtusenskiftet, men halvparten av tiden har jeg vært med i "skogrådet" der jeg har rollen som "løpsmester" og også er SKKs "vevtråkler". Vi møtes stort sett to ganger årlig, til sommerblot og høstblot, det høstblot er skogkarenes årsmøte.

De siste årene har blotplassen vært i Fenstad, så i går hadde jeg først jobben med å merke veien til blotplassen ved Nes skianlegg, deretter sette ut løypa som "ferskingene" skulle testes i, og til slutt tilrettelegge ei Quizløype for skogkarene med helt håpløse spørsmål.

Det var noen fine timer med grilling, quiz og hyggelig prat før solnedgang - og 50% frammøte er slett ikke verst. Alle kjenner alle, likevel er det mange jeg nå bare ser på disse blotene. Etter skogrådet som foregikk i bållyset etter mørkets frambrudd trakk vi innendørs til mer prat og gryterett. Rett og slett en veldig hyggelig kveld!



Magne, Juul Sverre, Nils, Alf, Jan Erik og Kjell var 6 av de 26 på høstblotet.

Her ser vi i tillegg Per Kåre, Arne Christian, Amund og Hans.

onsdag 26. oktober 2016

Hyggelig avbrekk som fartsholder i Hytteplanmila

Bildet: "Fartsholder" i Hytteplanmila (foto: Bjørn Hytjanstorp).

For en uke siden skrev jeg om "Gubbetrening i et helseperspektiv", og det er på det nivået jeg befinner meg om dagen. Selv om konkurransesuget ligger i bakhodet ennå er det den helsemessige siden ved treninga som opptar meg mest. Så lenge jeg har det så travelt som nå for tiden er det heller ingen fare for at jeg skal "sprekke", eller(?).

Jeg er vikarierende nettredaktør for www.kondis.no på 7. uka, noe som er ganske utfordrende når jag som pensjonist har dratt på meg en hel del oppgaver som var basert på at jeg var nettopp pensjonist. Det blir stillesitting ved PC'n minst 12 timer hver dag - ikke mye trening idet! Da monner det heller ikke så mye med ei lita daglig treningsøkt, det blir alt for mye inaktivitet for skrotten og desto mer aktivitet for hjernen (sikkert bra det siste?).

Hytteplanmila
Jeg hadde et veldig hyggelig avbrekk sist lørdag da jeg var "fartsholder" på Hytteplanmila. Det var andre fra Kondis som tok seg av fotograferinga - og jeg hadde overtatt 70-minuttersflagget av Stig Andy som var med kjæresten Hilde til Albi i Frankrike der hun løp EM 24-timersløp (som jeg skrev om på kondis.no.

70 minutter er veldig sakte, selv for meg! Slik sett var det en større utfordring å løpe sakte nok, enn å måtte slite for å holde farten. Likevel har jeg all mulig respekt for de som trenger 70 minutter på å løpe ei mil - og dette skrev jeg en egen sak om på kondis.no som jeg fikk mye hyggelig tilbakemelding på:

Ikke alle løper (Hytteplan)mila på 29 minutter

70-minutterspulja rett før start.

Selvsagt skrev jeg en sak om de beste også, men det er jo noe jeg gjør til stadighet: Hytteplanmila: Gode vinnertider og 2145 løpere i mål

29-minutters-gutta (foto: Bjørn Hytjanstorp).


Treninga ellers
To dager før Hytteplanmila løp jeg en "testrunde" i terrenget sammen med Bjørn - i Sessvoll-10'ern. Det ble på sett og vis like frustrerende som intervalløkte to dager tidligere. Jeg kjente fortsatt til oppstarten på høstens styrketrening, og var både stiv og kortpusta. Planen om sum 1 time ble til 1:01:00...
Desto hyggeligere var det på Hytteplanmila selv om det gikk fryktelig sakte, og dagen etter hadde jeg en ny styrkeøkt på Spenst Årnes der jeg merket at tilvenningen var grei allerede på høstens andre styrkeøkt.
Fornøyd var jeg også med tirsdagens intervalløkt der jeg la ut i så sakte fart at jeg 100% sikkert ville få en positiv opplevelse. Det ble 5x 4 minutter i 5:27, 5:24, 5:21, 5:18 og 5:15 min/km (2 min pauser 9 min/km), altså saktere enn det jeg prøve og ikke klarte uka før - men med en godfølelse og overskudd hele veien. Får øke farten litt etter hvert de neste ukene.

tirsdag 18. oktober 2016

Gubbetrening i et helseperspektiv

For to uker siden tok jeg en løpstest i Sessvoll-10'ern - sist lørdag ble det styrketrening på Spenst Årnes og i dag var det klart for intervaller på Spenst. Det er viktig med litt mer intensiv trening enn joggeturer og rask gange gir - likevel merker jeg at motivasjonen for å trene så det gjør vondt ikke er til stede.

Jeg har ingen planer om å pushe løpsfarten med tanke på eventuelle kortere løpskonkurranser, det er jeg definitivt ferdig med. Men jeg vil gjerne opprettholde kondisjonen, beholde mest mulig styrke og også trimme hjertemuskelen litt utover det jeg får gjort med lange seige turer.

Akkurat nå leter jeg etter den rette balansen mellom ønsket om å opprettholde god kondisjon, og å trene riktig i et helseperspektiv. Nøkkelen er å trene så hardt som mulig et par ganger i uka - men uten at jeg opplever det ubehagelig.

Musestyrke og lusefart
Uansett hvor sterk og rask jeg blir er det "musestyrke og lusefart" likevel - men slik er det jo å bli gammel. På dagens trening var det bare på stigningsløpene til slutt jeg klarte å holde gammel halvmaratonfart - i 15 sekunder av gangen!

Søndagens styrkeøkt var den første siden april - sommeren har jo gått med til blant annet 1500 kilometer "dilting" på stolpejakt. Straffen for det lange oppholdet ble ekstrem stølhet både her og der - men det var jeg jo forberedt på, selv om jeg belastningsmessig la meg ett hakk under nivået fra i våres. Bildet er fra denne økta.

På dagens intervalløkt - også det første siden april - satt stølheten fortsatt i, og jeg fikk nok en gang en påminnelse om at det ikke er noe poeng å bestemme farten FØR jeg har kjent litt på dagsformen. Planen var å løpe 4-6 intervaller 4:00/2:00 i 12,1 km/t... latterlig sakte og likevel for fort i dag (pauser er alltid 6 km/t).

Dermed ble det 5x 2:00/1:00 og 10x 1:00/1:00 i 12,1 km/t + 2 x 4:00/2:00 i 11 km/t + 4 x 15/15 sek i 16 km/t fart.

Det siste var vanlig halvmaratonfart i mange år på 80- og 90-tallet, nå er det sprint i 15 sekunder, hehe. Jaja, det var bare en digresjon - jeg er egentlig fornøyd med den formen jeg har - ikke minst relatert til hjerteoperasjonen i 2014.

Det jeg liker litt dårligere er at redaktørvikariatet på kondis.no ser ut til å bli langvarig (på 5. uka nå). Oppgaven er både morsom og interessant, men på toppen av alt annet blir det jo veldig lite fritid igjen - for eksempel til noen lange fine høstturer i terrenget.

søndag 9. oktober 2016

Høst i Vormsund; på tur med Tone og Sita

5 kalde varmegrader, sol skjult av skyer og småtunge bein - det høres ikke ut til å være det beste utgangspunktet for en halvlang søndagstur. Men, med lua nedover øra og vanter på fingrene for første gang siden i våres og i godt selskap fra Tone (datter altså) og Sita (bikkja altså) ble det en fint tur til Nes Kirkeruiner.

Tone hadde ikke vært på Odden ved Ullershov tidligere, der kirkeruinene er et imponerende skue og der man lengst ut på odden kan stå med ett bein i Glomma og et annet i Vorma. Grusveien utover mot kirkeruinene er en flott tur i seg selv, med spesielt fine kuperte beitemarket på begge sider i et ravinelignende landskap. I motsetning til tett kratt som det er de fleste steder i utmarka, er det her åpent og fint takket være dyr på beite.

Hjemturen gikk via "golfbanerunden" - så turen ble 9,5 kilometer. Tidligere på dagen hadde jeg jogget gjennom løypa til Jessheim Vintermaraton (10,55 km) for å sjekke eventuelt behov for løypejusteringer. Det var nok likevel gårsdagens spinningsykkel-økt med stående tunge tråkk som var skylden i tunge ben på dagens tur.

Denne flotte furua i krysset E16-Ullershovvegen må jeg ta bilder av minst et par ganger i året...

Landskapet langs Ullershovveien ned mot Glomma, bak meg er Vorma.

Kirkeruinene er også et yndet fotoobjekt...




Neimen, der har vi jo presten og bikkja.

Enda en prest, selvsagt fra nyere tid. Det var vel ikke kvinnelige prester da denne kjerka var i bruk?

Tilbake ved E16 og dagens Nes Kirke.

Sita i den fine golfbanerunden.




Løypesjekk Jessheim Vintermaraton:

Løypa i Vintermaraton er en kvart maraton og løpes 4 ganger (maraton) eller to gangar (halvmaraton). På grunn av stadige endringer i gatebildet har løypa vært lagt om litt hvert år siden jeg første gang konstruerte løypa i 2012.

I år blir det ingen store endringer, men flere steder må likevel løypa justeres, slik at vi må få bestilt ny kontrollmåling, i år igjen - og 100% sikkert også til neste år.

Jessheim er en stor byggeplass...

Det bygges nytt over alt, byen vokser raskt.

Veiene er også i endring.

Midlertidige løsninger må brukes.


Det bygges - så her kommer vi ikke fram i år heller.

lørdag 8. oktober 2016

Tur langs Sagelva og Flomvollen

Jeg vokste opp 4-500 meter fra der Fjellhamarelva blir til Sagelva - på grensen mellom Lørenskog og Skedsmo kommune, men kan ikke huske å ha vært nede langs elva i Sagdalen - bortsett fra akkurat ved Trevar'n der O-52 (nå Østmarka OK) hadde årsmøte det året jeg ble valgt til leder (1977). Mest sannsynlig var det ganske utilgjengelig.

Turveien ned langs elva eksisterte ikke i min barndom. Det var jo først i 2002 at kommunen vedtok planen for Sagelva miljø- og historiepark. Sagelvas Venner har senere bidratt til å sette i stand deler av det gamle anlegget med oppgangssag og kvern.

Les mer: Industrihistorie langs Sagelva

I dag skulle Else og jeg gå oss en tur, og det var Else som insisterte på å gå langs Sagelva, mens jeg da fant ut at det kunne kombineres med å gå langs flomvollen videre til Lillestrøm sentrum.

Svaret linje er Sagstien, rød linje er resten av turen langs Flomvollen.

Rent praktisk parkerte vi på gratisparkeringen (gratis kvelder og helger) ved Lillestrøm stasjon - og tok toget de fire minuttene til Strømmen stasjon. Dermed fikk jeg også testen den nye billettappen til NSB med Vipps-betaling. Fra Strømmen stasjon ble det en tur på ca 8 kilometer ned langs Sagelva til Skjerva og flomvollen videre via Nebbursvollen til Lillestrøm Sør med avsluttende lunch hos "Pikene på Hjørnet".

Bortsett fra Sagelva ovenfor Skjervaveien har jeg løpt en god del i disse områdene, og mye er jo også mer eller mindre uendret fra 50-60-tallet da jeg var ofte her som guttunge. Norgesløpet fulgte i 15 år deler av ruta vi gikk, årets stolpejakt var i stor grad langs samme runden, og ultraløperklubbens treningesturer har også vært lagt til de flotte turveiene langs Nitelva og Flomvollen.

Det var lettskyet og "bare" 8 grader, men egentlig fint turvær. Med 45 meter fall i starten - og ellers paddeflatt - er det en lett tur. På turveiene myldret det av turgåere, joggere og syklister, det viser at bare det tilrettelegges blir også turveiene flittig benyttet.

Noen mobil-bilder fra turen:

Sagstien ovenfor Sagdalen.

Tett på bebyggelsen, men trivelig langs turveien likevel. 

Madammen på tur...

Høst kan også være vakkert!

En av de mange fallene langs Sagelva. 

De flott restaurerte anleggene i Gisledalen.

Bilde oppstrøms fra Gisledalen.

Strømmensaga en stille høstdag. Her skulle vi gjerne vært en dag med demonstrasjon, saga er restaurert og helt brukbar.

Saga fra nedsiden.

Her kom tømmeret via renna.

Her er vi ved broa over Nitelva, mellom Skjettenbyen og Nebbursvollen. Det har åpenbart vært mange romantiske trefninger her.

En liten pause ved en ny hvileplass langs "Helsestien"... det er masse plasser å sette seg ned langs Helsestien og Flomvollen. 

Flomsteinen i motlys. Flommen i 1967 rakk nesten til topps på denne steinen, og enda er det et par meter ned til vannspeilet fra der steinen står. Det er egentlig umulig å forstå at vannet kunne gå så høyt, men da var jo også hele Lillstrøm under vann.

Et vanlig bilde fra 1967. Det var først etter den noe mindre flommen i 1995 at Flomvollen ble realisert. Det er et stort prosjekt og i praksis en gedigen park.

Lurkahuset, Lillestrøms eldste bygning, ligger  i parken innenfor flomvollen med den nye blokkbebyggelsen på Dampsagtomta i bakgrunnen.

Siste bildet før jeg gikk tom for batteri er av "The Hammering Man", som imponerer med sine 12 meters høyde (20 tonn). Hammeren slår to ganger i minuttet, (uten lyd). Skedsmo Rådhus i bakgrunnen.

Turen fortsatte forbi kunstverket Sagbladet ved Rælingsbrua og langs flomvollen rundt den nye blokkbebyggelsen i Lillestrøm syd til jernbanestasjonen. Med verdens beste samvittighet spiste vi et stor toast-måltid hos "Pikene på Hjørnet" før hjemreise. 

Dagens "bonustrim" ble toppet med ei intervalløkt på spinningsykkelen hjemme...

torsdag 6. oktober 2016

Da var jeg ikke pill råtten likevel...

En lang sommer med "dilting" etter stolpeposter gjorde meg usikker på formen. Hva har 1500 kilometer i sakte fart (mye i terreng og mye kupering) gjort med formen - i den grad "fart" og ikke "utholdenhet" er definisjonen på god form?

I gårsdagens blogg Treningsvakum, pensjonistpause og fulltids jobb stilte jeg noen spørsmål, og allerede i dag fikk jeg et svar - et positivt svar faktisk; Solid "hjertepers" i Sessvoll-10'er'n!

Etter "testen" skrev jeg på facebook at det var pers med 4 minutter, men da hadde jeg oversett 1:02:39 fra november 2014. Bestetid i fjor var 1:04:43. I dag løp jeg på 1:00:06, men løypa er ca ett minutt lenger nå etter en omlegging på slutten - så reell forbedring er vel likevel 3,5 minutt. Jeg passerte 10-km-skiltet på 58:59.  Året før hjerteoperasjonen hadde jeg 57 og noe som best under "konstruksjonen" av denne runden som i-off på Sessvollmoen senere har fått merket permanent.

Puhhh, det var det svaret jeg trengte; Da var jeg ikke pill råtten likevel... Advarsel: Hvis unge løpere leser dette, farten er selvsagt saktere enn joggefart i yngre dager, men nå er jeg altså en gammel mann.

Det var uvant å løpe sammenhengende "fort" igjen. Jeg ble veldig andpusten, og tok noen korte gåpauser i tillegg til at jeg gikk i alle motbakkene. Likevel ble det altså en helt OK tid i terrengrunden på Sessvollmoen. Dette bør jeg kunne pushe noen minutter når jeg kommer i gang med intervalltreninga igjen - men det viktigste var å få en grei formbeskjed. Bena tok liten notis av turen, det var pusten som var den begrensende faktoren.

Den nye GPS-klokka viste bare 9,95 km selv om løypa er forlenget 150-200 meter fra i fjor. Jeg må ta en ny sjekk med klokka mot en kontrollmålt kilometer på vei for å se om det er et fast avvik. Jeg har nå også byttet fra "Smart1-registrering til "hvert sekund" i tilfelle klokka kutter svinger med den opprinnelige innstillingen....

Det blir vel ikke så lenge til neste test (?).

Forrige ukes "stormkast" førte til noen vindfall 1,5 km ut i løypa. Dette er i et vernet område, likevel håper jeg folka på Sessvollmoen Garnisjon får lov å rydde opp her.

Det var midt på dagen, sol og 14 varmegrader - et fantastisk flott høstvær altså. Likevel sørger nattefrost for at vannputtene er i ferd med å fryse til.

Et digert nytt jorde ligger delvis der løypa gikk tidligere.... og løypa ble lenger enn de tidligere kontrollmålte 10 km (10,15-10,20?). Høydemeterne er fortsatt 84.

Flott høstvær gir fantastiske solnedganger. Dette bildet tok nabo Lin Jeanette fra terrassen tidligere i kveld. På dagtid har jeg hatt en sole-meg-pause i bar overkropp nesten hver dag den siste uka.

onsdag 5. oktober 2016

Treningsvakum, pensjonistpause og fulltid jobb

Er jeg daff og utbrent, eller mangler jeg motivasjon eller er jeg bare lat?

I forrige uke ble jeg ferdig med både 1000-posters prosjektet til Folk i Form til tusen (Sarpsborg 1000 år), og de siste av 2021 poster i Stolpejakten.com 2016.  Gjennom sommeren har det blitt 1 520 kilometer til fots med utallige tusen høydemeter, totalt 255 timer. Jeg er alene om å ha gjennomført begge de nevnte prosjekete med samtlige stolpeposter.

I denne perioden har det blitt lite annen trening, og jeg har selvsagt kommet helt ut av den fine treningsrytmen jeg hadde i vinter som inkluderte både en ukentlig intervalløkt og en ukentlig styrketrening.

Javel, da er det vel bare å starte opp igjen da? Joda, jeg har forsåvidt prøvd, men det har vært vanskelig å motivere seg for daglig trening uten en gulrot i andre enden - og akkurat nå har jeg ingen slik gulrot å trene mot. Det er heller ikke så viktig, jeg tar ting mer på sparket nå enn før hjerteoperasjonen i 2014. Men... det føles litt tomt uten denne gulroten - så jeg må vel finne på noe.

Avslutninga på stolpejaktsesongen falt også sammen med fulltids engasjement som nettredaktør i kondis.no. Med redaktøren sykmeldt måtte jeg overta for snart tre uker siden, og det innebærer 100%+ arbeid med de andre oppgavene jeg har for Kondis i tillegg. Så har jeg jo klubben og Sameiet og litt annet å stelle med også... jaja, det er definitivt pause i pensjonisttilværelsen.

Jeg har trent litt, faktisk 6 av de siste 8 dagene, men ikke mye omfattende eller intensivt. En fin tur i Sessvoll-10'ern med Kent forrige onsdag og innhenting av tur.-o-poster på Brårud i går har vært de fineste treningene. Det har også blitt et par lette intervalløkter på spinningsykkelen her hjemme.

Jeg føler meg hverken daff eller lat, jeg har vel bare gitt jobbinga litt for høy prioritet de siste ukene. Det trengs åpenbart et mål å trene mot... det skal jeg vel snart få fixet!

Kent Hertaas i "Bjørnkneika" på treningsturen vår forrige uke.

En av 10 tur-o-poster som jeg hentet inn i går - i Brårud-terrenget.