tirsdag 31. mars 2015

Pressekort 2015

Det tok sin tid, men nå har jeg omsider fått pressekortet mitt for 2015; medlem nr 488 i Norske Sportsjournalisters Forbund.

Det er akkurat 40 år etter mitt første pressekort i Norsk Journalistforbund, men den gang var det Venstre-politikk og skriving fra Stortinget som var greia. Nå dreier det seg om Kondis og kondisjonsidrett.

Det ble bare fire år som journalist i en politisk avis og redaktør i et barneblad den gangen. Pengene i salgsyrket fristet mer...

At jeg som deltidsjobbende pensjonist er tilbake som skribent (og litt til) i Kondis er egentlig ikke så rart. Det er ikke få klubbtidsskrifter og andre små blekker jeg har involvert meg i på hobbybasis - så skrivinga og redigeringa har jeg aldri sluppet helt tak i. Den store forskjeller er at de siste 10 årene har vært heldigitale med web-journalistikk for kondis.no og diverse hjemmesider.

Hobby nummer 1 er fortsatt "løpinga" og det fine er jo da at så godt som all skrivinga er om løping. Altså: Hobby og jobb hånd i hånd - heldige meg!

søndag 29. mars 2015

Ultraløpstrening for baktroppen

Jeg er på veg inn i mitt siste ultraløperår - og etter en vinter uten langturer har jeg i alle fall kommet i gang med halvlange turer. 29 kilometer i dag, og 187 km siste tre uker. Det er 12 dager til en test  av Kristiansands 50 kilometer terrengløype - og det er 8 uker til EcoTrail Oslo 80 km.

Jeg er vel i rute, for her snakker vi om ultraløpstrening for baktroppen hvis eneste mål er å fullføre innenfor makstiden. Det er merkelig hvordan mange andre som har som eneste mål å fullføre, legger inn så mye løpetrening i "overfart", i stedet for å finne en treningsfart som fører til målet. Da snakker jeg om de lengste turene som er ment som ultraløpstrening.

Tidligere i vinter har jeg mange ganger testet 50/50-løping, dvs 50% jogg og 50% rask gange. Dette gir meg +/- 7 min pr km. I dag testet jeg 40% jogg og 60% rask gange - som også ga sub 7:30 på 29 km. Disse turene har vært på veger i småkupert landskap. Både i EcoTrail og UltraVasan holder det med 10 min/km.... og selv med en del terreng vil 25-30% jogg være tilstrekkelig til å klare makstiden. Men... det forutsetter at man klarer å gå fort - og da må man ikke først løpe seg i senk, da blir det bare rusling etterpå.

Med så mye gåing taper man knapt et sekund på å spise og drikke underveis - det er også problemfritt å ta av sekken og lete fram mat/annet fra sekken mens man går. Jeg mener denne treningsformen og løpsstrategien er den sikreste veien til suksess for baktroppen. Så gjenstår det å se om jeg trives med dette, eller velger å konvertere til turgåing og golf allerede i sommer (?).

Dagens tur startet og sluttet hjemme på Vormsund Brygge.

Dagens 3-milstur
Dagens tremils tur (29 km) var litt hyggeligere enn torsdagens tomils tur (19 km). Snøen var borte fra vegene, men vårlandskapet var fortsatt dekket av torsdagens snøterror... og en planlagt terrengtur ble derfor en tur på lokale veger fra Vormsund via Kulmoen, Årnes, Funnefoss, Opaker, Greniskogen og tilbake til Vormsund. Turen startet i flott vårsol og sluttet i kaldere skyet vær og noe vind, men alt i alt var det en fin tur på 3:33:33 (7:22/km).

For første gang ble jeg plaget av noe vannblemmer under tærne selv om jeg løp med våtsokker, det var antagelig fordi det var tørt føre, og sokkene sugde seg ikke fast som det gjør når jeg bruker sokkene på vått føre.

Løypeplanlegging på Google viste 28,1 km, men det ble ganske nøyaktig 29 km.

Noen bilder fra dagens tur:

 
Denne skurtreskeren ved Hvamsvegen tyder på en årstidsforvirret bonde...
eller kanskje den er bygd om til snøfreser?

Sola har fått fram det meste av gangveier igjen...
her fra Årnes hvor det var "grønt" og fint for tre dager siden.

Turstien på Årnestangen foretrekkes framfor bilvegene, selv om det tar lenger tid.

Snart kommer våren tilbake, eller (?)

Deilig avveksling fra all asfaltløpinga ...

...og her ble det ekstra deilig avveksling...
Jeg overså et blindvegskilt, og måtte gå et par hundre meter i motbakke over et pløyd jorde for å komme på vegen igjen.

fredag 27. mars 2015

Hvor ille kan det bli, og hvem var dust?

Torsdagens varslede snøkaos ble nettopp det, i hele distiktet. Busser ble innstilt, Gardermoen ble stengt, trailere kom ikke opp bakkene og alle biler med sommerdekk havnet i grøfta.

Og så var det han som la ut på en 2-milstur joggetur langs gangveier, kommunale veger, fylkesveger og riksveger - for å ta pulsen på snøbrøytere og bilister. Snøbrøyterne lot ikke til å ha så høy puls her i distriktet, bilistene hadde det litt verre når de støtte på en joggende idiot langs vegen, og joggeren selv hadde desidert høyest puls - ikke bare på grunn av løpinga.

0-1
Det lille som er av gangveier var bare delvis brøytet, men siden dette var langs E16 var gangveien etterpå fylt igjen av brøytebilene som skulle holde vegen åpen for bilister. Gangvegen og fotgjengere er det ikke så viktig med da, det var tyngre enn tungt både å gå og jogge; 0-1 til meg allerede opp bakkene fra Vormsund.


 1-1
Fra Kulmoen fortsatte ferden på "Blakervegen" - en kommunal veg som selvsagt ikke var brøytet (manglet kanskje 1 cm på angitt snødybde for å rykke ut?), men der hadde bilene laget fin løpebane. Med liten trafikk var dette dagens beste løpsstrekning, 1-1.


1-2
Verre ble det langs riksvei 173 Hvamsvegen. Trafikken var større, vegen var ubrøytet og jeg hoppet som en villfaren harepus ut og inn mellom bilsporene og grøftekanten. Stort sett gikk det bra, men en del av mine saktekjørende medtrafikanter var redd for å svinge på rattet over i motgående kjørefelt... så det ble en del veiledende peking fra den tullete joggeren; 1-2 til meg. Brøytebilene kom etter hvert i begge retninger, men da mangler jeg bare 100 meter på riksveg 173.


1-3
Så ble det enda verre langs Hvamsmovegen - fylkesveg 477 mellom Tomteråsen og Neskollen. Her har man kranglet om anleggelse av gangveg siden før jeg flyttet til Nes på 80-tallet, men gangvei er det fortsatt ikke. Skolebarna får skoleskyss og alle andre bruker bil på denne strekningen. Det må ha vært et sjokk for bilistene å møte på en gammel jogger på denne strekningen. Vegen er smal, det var ubrøytet og masse snø, og trafikken er stor. Stakkars bilister fikk vel snøsjokk da de møtte en gammel jogger på denne strekningen. For første gang som jeg kan huske ble jeg tutet iltert på - ikke bare en, men tre ganger. Andre var farlig nærgående fordi de ikke klarte eller våget å flytte hjulparene en grop lenger til venstre. Atter andre stoppet for å vente på møtende trafikk, men helt i vegkanten og rett foran meg så jeg måtte passere på motsatt side... duster! 1-3.


2-3
Fra Neskollen og langs E16 til Fuglefjellsvegen (mot Årnes) var det endelig gangveg igjen, og ganske nybrøyta. 5 cm snø og like mye sørpe fra riksvegen - men tross alt løpbart den snaue kilometeren. 2-3

2-8
Så kom dagens største utfordring, og joda; jeg var forberedt - nesten i alle fall. Videre langs E16 var det verken gangvei eller parallelle mindre veger uten å løpe 7-8 km ekstra. Sent på ettermiddagen var det veldig stor trafikk i begge retninger, men E16 er jo bredere enn de andre vegene jeg hadde løpt på, og det var litt vegskulder utenfor hvitstripa som ingen så. Jeg kunne løpe litt i vegbanen, men alle mest i sørpe og snø på vegskulderen. Bilistene var stort sett veldig hensynsfulle, det var ikke problemet. Problemet var at en del var alt for hensynsfulle! De la seg ekstra godt ut mot midten av vegen, akkurat nok til å få høyre hjulpar i snøsørpa mellom bilsporene - og jeg fikk en alt for tidlig dusj!

Har du noen gang blitt dusjet ned i regnvær. Det er ingen ting mot tung snøsørpe, og det er tragisk at jeg ikke har bilde av sørpemumien som sto igjen i vegkanten etter fem ganger total nedsørping. Den fjerde av dem sendte meg ut i grøfta... da en trailer brått bestemte seg for å sikte på den samme sørpekanten - selv om avstanden til meg var mer enn meteren fra før. Det var en sammenhengende knallhard dusj i 3-4 sekunder. Det var smertefullt, det var isende kaldt og det fikk fart på den stygge fingeren. Altså fem duster og dermed 2-4, 2-5, 2-6, 2-7 og 2-8.

Eller var det dusten som befant seg i vegkanten?


2-9
Da var det bare tre kilometer gangvei hjem til Vormsund Brygge. Ikke brøytet, men fylt med sørpe og snø fra E16.... en skikkelig kraftprøve for en gammel krok å jogge under slike forhold, men her var det heldigvis mye nedoverbakke. Brøytinga lokalt på Vormsund har vært elendig hele vinteren, og den som har ansvaret gambler nok på at varmere vær skal gjøre jobben for'n de neste dagene (?).
2-9 tap for meg ble sluttresultatet, omtremt som ventet.

 
 

Jeg fikk svar og jeg fikk trent
Så fikk jeg svar på hvor ille det kan bli - for en jogger, på en dag som er ille nok for bilister. Ikke var jeg overrasket og ikke skal jeg gjenta bedriften før alzheimern får overtaket. Det ble uansett en grei 19 kilometer lang treningsøkt... den 85. treningsdagen på årets 85. dag.


Mirchi og Smokie

På kvelden var jeg sammen med Else og Reidun (kone og søster altså) på den indiske restauranten Mirchi i Lillestrøm før vi etterpå var på Smokiekonsert. Maten var god og konserten bedre. Det har i det hele tatt vært en lang periode med massevis av gode opplevelser sammen med gode venner... jaggu er livet herlig!


 

tirsdag 24. mars 2015

Opptur på landevegen

Etter en vinter med daglig trening, men lite omfang, var det fint å få lagt inn litt mer mengde på helgens klubbsamling i Stavern. Umiddelbart opplevde jeg også en opptur med tanke på løps(jogge)formen.

Bena kjentes tunge ut på gårsdagens spinningøkt, men i den 12 kilometer lange Ringsbyrunden i dag ble det klar ny pers... 1:11:54 mot 1:18:17 for en drøy uke siden. Det er en ganske kupert løype med halvparten på grus, og jeg gikk i motbakkene - men avsluttet med 4 km i litt under 5:30-fart.

Tidligere på dagen hadde jeg vært hos fastlegen til rutinesjekk etter forrige måneds besøk hos hjertespesialist, men nå gidder'n ikke kalle meg inn mer: "Hjertepasienten" har så bra blodtrykk og andre verdier at nå fikk jeg selv velge når jeg ønsket en ny konsultasjon. Håper det blir lenge til behovet dukker opp.

Jeg har uansett ikke noe behov for å teste farten utover det som oppleves behagelig... men med økt løpsmengde og litt vektreduksjon skal det vel bli mer fart likevel. Ultralang utholdenhet har førsteprioritet.

Denne uka var det min tur til å skrive "kondiskommentaren igjen. Jeg valgte et av mine yndlingstemaer Turistjogg og stolpeposter på kveldens innlegg.

Årets første hestehovbilde hjemmefra...

Gammeln og 23 andre på klubbsamling i Stavern

Stavern er en vakker del av et vakkert land, og med 24 gul-svarte gjester på treningssamling ble det om mulig enda vakrere. Årets vårsamling for Romerike Ultraløperklubb var lagt til Politihøgskolen (der forsvaret holdt til tidligere), samme sted vi var på samling i 2012 - og hovedarena for treningene var Kyststien mellom Stavern og Nevlungshavn/Helgeroa.

Det er vanskelig å si om det sosiale eller treningene er viktigst, men jeg heller til det første. Trene kan vi jo gjøre der vi bor også, men å trene og være sammen med så mange løpevenner en hel weekend gir inspirasjon langt utover helgens trening.

Været varierte fra duskregn fredag til strålende sol lørdag og "snøstorm" søndag. For min egen del ble alle tre løpeøktene lagt tur/retur på Kyststien - i helt snøfritt terreng og veldig varierende terreng. Tre dager uten å tryne en eneste gang var både overraskende og imponerende... og 51 joggekilometer var mer enn nok for en gammel skrott.

FREDAG:

Gunnar ved Fuglevika...
Fredagsturen tok jeg med Gunnar - 13 kilometer på turveier, stier og svaberg. Det duskregnet, men var nesten vindstille - så vi hadde en fin tur selv om det var litt glatt på svabergene.

Meg med Minnehallen i bakgrunnen...

Fredagsmiddag (pizza og øl på meg) og hyggelig samling på Skipperstua i Stavern sentrum.

Frode Lein (medlem siden 2012) kåserte om veien fra overvektig og utrent til atletisk ultraeventyrer.
 
Gunnar og Anne Brit følger interessert med på Frodes foredrag.
 
LØRDAG:
 
Her er de fleste samlet til lørdagens andre treningsøkt (første for meg).

Leif og jentene er klare...

Starten gikk gjennom Fredriksvernområdet hvor vi bodde og korteste vei ned til Kyststien.

Langs vollen...

Kyststien...

Applaus og heiarop fra en annen turgruppe da vi passerte!
Det var i det hele tatt masse folk på tur i finværet lørdag.

Fra det tidligere skytefeltet på Rakke, der jeg både under førstegangstjenesten for 45 år siden og mange ganger senere var på skyteøvelser med luftvernkanoner.

Utsikt over Fuglevika mor Kuøya.
En stor del av Kyststien består av svaberg som på bildet.
 
Hilde og Marit med hytta til Vebjørn Sand i bakgrunnen.

Røvika

Kyststien byr også på trapper opp noen svaberg, her er Hilde på toppen av en av dem.

En liten men flott jettegryte.

Mange steder langs Kyststien er det satt opp informasjonstavler.
Ellers kan nok både merking og skilting forbedres litt; du skal være både konsentrert, fantasirik og ha flaks for å finne fram uten feilløping.

Marit og Stig Andy i vakkert landskap.

Leif og jentene igjen, de andre gutta skygget banen da jeg tok bilde av jentene.

Hilde og Ragnhild på "prærien"

Årets første hestehovbilde!

Noen av oss snudde etter 13 kilometer og er her på vei tilbake. |

Ragnhild på svabergene ved Neverfjorden.

Stig Andy... uheldig med overtråkk - men kom tilbake for egen maskin.

Svabergmotiv... 

Minnehallen... 25 av 26 kilometer unnagjort på lørdagens trening.
Min lengste joggetur siden hjerteoperasjonen.

Lørdagsmiddag var buffet på legendariske Hotel Wassilioff.

Stig Andy hadde snappet fotoapparatet mitt og knipset i vei.

Marit var sjef for samlinga i år...
 
SØNDAG:
 
En del av gjengen før søndagens avsluttende treningstur.

Det hadde frosset på i løpet av natta.

Wow, her blåser det mer enn friskt med 11-12 sekundmeter og snø som pisket Ottar og oss andre i ansiktet.

Sjøen freser utafor kysten, mens Gammeln koser seg på tur. Langturen dagen før satt godt i bena, det var tunge søndagsben, men likevel 12 kilometer langs Kyststien.

Ottar i blåsten...

Snøen har begynt å legge seg på bakken....
 
Oppsummering:
Det er helt klart at jeg må legge inn noen skikkelige langturer for å være klar til årets første ultraløp for min del, EcoTrail Oslo 23. mai. Jeg ble sliten av "bare 26 kilometer" lørdag, men farten var jo 2 min pr km høyere enn jeg trenger i EcoTrail, og underlaget var delvis utfordrende langs Kyststien. Med mer gåing kunne jeg lett doblet distansen nå... men Ecotrail er jo 80 km, så jeg har en jobb å gjøre.
 
Hadde jeg løpt alene ville jeg nok lagt inn min vanlige mix med 50/50% jogg/gang... men det var mye morsommere å løpe sammen med de av de andre som tok det rolig nok.