Turkonseptet Ti på topp Romerike har vært et årlig mål hvert år siden jeg første gang prøvde meg i 2013. Ikke en og en topp, men som en "alle-på-en-dag" tur. Av ulike årsaker var dagens tur "bare" den sjette på 10 sesonger - og den desidert letteste selv med 44 km og 1300 høydemeter. Link til de tidligere turene er nederst i blogginnlegget.
Jeg har vært litt skeptisk til formen - eller mer korrekt; skeptisk til ryggplagene - men når det åpnet seg en mulighet for å få med Gunnar Trailrunner Fæhn på turen var jeg ikke sen med å planlegge turen. Vi har jo hatt en del tureventyr sammen tidligere også, ikke minst to ganger Marka 24-timers og Feiring 12-toppers på en dag, og en hel del mer moderate turer.
Gunnar har nettopp kommet hjem fra et av sine mange ultraeventyr, denne gangen 250 kilometer (6 dager) i Georgia, mens jeg har kost meg med stolpejakt på hjemmebane. Formmessig er vi ganske jevne, men jeg sliter mer med pusten i de bratteste motbakkene og Gunner sliter med kranglete kne nedover. Vi er jo for lengst i reparasjonsalderen begge to... Gunner (73) er ett år eldre enn meg.
Oppsummering av turene:
Det var jo veldig bra samsvar mellom plan og gjennomføring!
Dette var den korteste og letteste av turene, og det skyldes delvis at Ti på Topp mer og mer har blitt 10 rundturer - og fraviker mye fra det opprinnelige konseptet. Vi valgte flere steder å ta turen til/fra sjekkpunktene - uten å gjennomføre alle rundene.
Farten indikerer at vi bruker ca 3 min/km mer på bare gåing, kontra "gå opp - løp ned".
De fleste av turene er enkle og overkommerlige for "alle" - men litt mer utfordrende for Ramstadslottet og Veslekollen.
Bilder og litt omtale fra de 10 turene
Tur 1: Hovinfjellet
Første turen til Hovinfjellet på Hauerseter tidlig på morgenen gikk i bare 10 varmegrader, men det skulle bli varmere! En lett tur på bare 2,8 km, det aller meste på grusvei, med 68 høydemeter. Det tok 31 minutter. Det er ikke så lange siden jeg også var her på stoplejakt.
Vi var i gang...
Tur 2: Strandåstårnet
Turen til Strandåstårnet ved Finstad i Eidsvoll - eller det som skulle bli et nytt tårn - gikk på fint merkede stier fra skistadion og opp til gapahuken der det skal bygges nytt tårn med flere plattinger. På bildet ser vi Gunnar som sjekker inn turen i TiPåTopp-appen.
Det er fin utsikt vestover mot Råholt og Romeriksåsen. Jeg var her på stolpejakt tidligere i år, men da kom jeg stien nordfra.
Gunnar ved gapahuken. Nede ved bilen igjen viste GPS'en 5,1 km og 133 høydemeter. Med noe stopp tok turen 1 time og 6 minutter.
Tur 3: Finnkollen
Turen her heter egentlig Store Finnkollrunden, og er dobbelt så lang som turen Gunnar og jeg gikk. Vi returnerte etter å ha vært på sjekkpunktet.
Det er godt skiltet fra enden av Finnbråtavegen.
På veien oppover Finnkollen hadde vi god utsikt til de nye vindmøllene i Odal/Nes.
Både gjennom det store hogstfeltet i starten og på resten av turen var det fine stier og veldig moderat kupering. Sjekkpunktet var på en flott utsiktsplass litt nord for toppunktet på Finnkollen.
Jeg sjekker inn tur nummer tre i appen.
Nesten ferdig med runden... nå var det blitt 20 varmegrader, supert turvær.
Totalt ble det 4,3 km og 153 høydemeter med tidsforbruk på 56 minutter.
Tur 4: Eievarden
Utsikten fra Eievarden er kanskje det mest fotograferte motivet i Nes de siste årene. Flere år med stolpejakt og Ti på Topp har gjort utsikten kjent for tusenvis av turgåere. Stien er merkbart bredere (mer brukt) nå enn for bare få år siden.
Seterstøa har mistet både togstopp på stasjonen og bussrute, men stedet har i alle fall blitt kjent på nytt takket være de korte fine turen til Eievarden, eller mer korrekt; utsikten litt før tippen av Eievarden. Jeg har vært mange turer her de siste årene, senest på stolpejakt i mai.
Egentlig er dette lagt opp som en rundtur - helt identisk med turen til Stolpejakten i fjor og i år. Vi nøyde oss med toppturen i dag.
Punktet sjekkes inn i appen.
Dette var dagens korteste og bratteste tur, 130 høydemeter på 1,1 kilometer, og altså 2,2 kilometer totalt. Med romslig pause på utsikten tok det 38 minutter.
Tur 5: Vanakleiva
Også denne turen har sjekkpunkt identisk med Stolpejakten, men her har jeg ikke "stolpet" ennå her i år, så jeg scannet 7 av stolpene vi likevel passerte.
Turen gikk rundt Abbortjern, her ved demningen vest i vannet.
En av 7 stolpeposter vi passerte.
Her er det lagt opp til en runde fra Heia/Hvalstjern, men vi tok en kortere runde fra parkeringa ved Brattåsen (skytebanen).
Gunnar ved steinene på toppen ved Vanakleiva.
Det er veldig bratt ned mot sørøst.
Jeg har sjekket inn Vanakleiva, en tur på 3,9 km og 121 høydemeter som vi brukte 58 minutter på.
Det var en veldig lett start med de fem første turene, bare 19 km og litt over 600 høydemeter.
Tur 6: Ramstadslottet
Den sjette turen var den første litt tunge turen, men tross alt bare 6,5 km og 216 høydemeter (1 timer 37 minutter totalt). Ramstadslottet er i "hjemmeområdet" mitt barndommen, så der har jeg vært mye, men alltid fra Lørenskog/Løvenstadkanten . På TiPåTopp-tur i 2015 kom jeg også fra Lørenskogsiden.
Det var lagt opp til en tur nordfra via Åmotdammen, men vi valgte en kortere tur fra Marikollen via Speiderhytta - en rute jeg bare har gått et par ganger tidligere.
Gunnar lang inn i granskauen.
Ramstadslottet.
Gutta boys på Ramstadslottet.
Det var flere turgåere på Ramstadslottet.
394 moh
På vei ned igjen...
Stien tilbake.
Tur 7: Gubbero
Gapahuken fra 2016, "Gubbero" er et Groruddalsinitiativ, men selve huken ligger i Lillestrøm kommune. Det har blitt noen turer hit, bl.a. på stolpejakt, men da har jeg alltid kommet fra Lahaugmoen.
Tidligere turer hit har gått via Lahaugmoen, så nå valgte vi korteste rute fra Stovnersiden og via Sherpatrappa opp tidligere Liabakken. Turen vår ble da bare 2,5 km med 11 høydemeter (41 minutter).
Vi passerte flotte Liastua, hytta til Høybråten & Stovner Il.
Starten på Sherpatrappa. Et flott byggverk, men jeg liker ikke å gå her på grunn av de mange høye trinnene som gjør det urytmisk både opp og ned. Halve turen gikk jeg ved siden av trappa. Opp her måtte jeg også ta 2-3 pustepauser.
Utsikt mot Liastua fra nederste rasteplassen.
Gubbero.
Gubbero har også fått status som Kjentmannsmerkepost 2020-23.
Gunnar nyter utsikten fra Gubbero.
Gunner likte tgrappa bedre enn meg, han vil helst lande flatt med foten pga vondt kne.
Stilstudie ned trappa...
... for høyt trinn etter min smak...
Nede igjen, bilde tatt fra Liastua.
Tur 8: Veslekollen
Tredje siste tur var til Veslekollen sørfra, en fin variant i forhold til alle tidligere turer nordfra. Dette er lillebroren til Varingskollen noen hundre meter unna, men mye flottere! En av mine absolutte yndlingstopper på Romerike sammen med Bukollen i Nittedal, Skreikampen i Eidsvoll og Klofjell i Nannestad - alle toppene meg skikkelig fjellpreg og krokete furuer.
Skogbilveien fra Tumurveien ikke langt fra Nittedal stasjon gir en snillere adkomst til Varingskollen enn opp bakkene fra Varingskollen stasjon. I området her var jeg første gang på stolpejakt tidligere i år. Bildet er fra Høldippelen, et flott lokalt badevann med en massiv demning der en kan passere trygt over til det flotte terrenget i Linfåningshøgda.
Første halvparten av turen går på skogsbilvei, og det meste av stigninga er på siste kilometeren. Dette var dagens andre tur der jeg måtte legge inn 2-3 pustepauser (10-15 sek).
Vi nærmer oss Veslekollen, bare drøyt 500 moh, men det føles høyere.
Jeg elsker å komme til denne ryggen....
Utsikt mot Nittedal og søndre deler av Romeriksåsen.
Varingskollen med masta ligger på 546 moh, mens jeg befinner meg på 517 moh.
Gunnar ved turkassa og innsjekkpunktet for TioPåTopp.
Herlig terreng, og mange "morsomme" busker...
Nei, vi er ikke på fjellet...
Ser du den runde "Ti på tpp" merkingen i buska? Det er slike merker på alle turene.
Stien tilbake... turen ble 7,8 kilometer med 291 høydemeter... og med alle stopp tok det 1 time og 51 minutter. Vi lå hele tiden omtrent på skjema eller litt foran...
Se oppgitte høydemeterne på Ti på topps hjemmeside på 860 meter må nok skyldes at man har forvekslet meter med tommer (?) - noe lignende var det på halvparten av de 10 turene.
35 kilometer var unnagjort på 8 turer, nå var det bare to lette turer igjen på 9 km.
Tur 9: Utsikten
Utsikten låter jo veldig luftig, men det var dagens minst luftige tur med unntak av siste turen rundt Nordbytjernet. Det er åtte på kvelden og utsikten ligger i skygge, mens Romerikssletta fortsatt bader i sol.
Vi gikk fra Jørnsvangen i stedet for Lysdammen - som var foreslått startpunkt (utenfor avgiftsbommen)
Utsikten er et ganske nytt turmål.
hehe, stien opp mot Utsikten.
Gunnar sjekker utsikten fra Utsikten.
Det var bare noen få hundre meter fra skogsbilveien til Utsikten. Resten av turen gikk på skogsbilvei. Denne turen ble 6,6 kilometer med 72 høydemeter og tidbruk på 1 time og 21 minutter.
Tur 10: Nordbytjernet
Norbytjernet med folkehøgskolen på nordsiden. Runden her har vi begge gått utallige ganger, og Gunnar er faktisk "toppvert" for denne turen.
Fin runde, men det blir jo ikke 10 på topp med slike mål....
Den superpopulære stien rundt vannet - der svanene og badeplassen er de andre attraksjonen.
Andemor med en enslig unge...trygt plassert på en "holme".
Vi ble stående en stund og gruble her ved sjekkpunktet, der noen hadde ramponert skiltet som viste besøkskoden. Uansett sjekker nok de fleste inn via appen - og den fungerer alltid.
Dette var dagens siste og desidert letteste tur. Selv med lang stopp tok det bare 29 minutter, og GPS'en forteller om 12 høydemeter og 29 minutter tidsbruk.
Totalt ble det 44 kilometer på 10 turer mellom klokka 06:20 og 21:59. 10 timer til fots og 5,5 time bilkjøring (267 kilometer) og annen logistikk.
ALLE BILDENE I BLOGGEN + NOEN TIL I STORT FORMAT PÅ GOOGLE FOTO
Takk til Bedriftsidrettskretsen som tilrettelegger dette.Jeg har bare ett ønske; at man går tilbake til konseptet med toppturer og plukker fram igjen de mange flotte kjente toppene på Romerike. Det er jo ikke slik at det er de samme deltakerne hvert år, svært mange er nye deltakere, og de bør også få hilse på mange av de toppene som har vært benyttet tidligere. 4-5 av en "base" på de 10-15 mest kjente toppene kunne kanskje vært med årlig (?). Uansett, jeg takker for det som er - og ser fram til nye 10 på topp runder senere år.
Seterstøa har mistet både togstopp på stasjonen og bussrute, men stedet har i alle fall blitt kjent på nytt takket være de korte fine turen til Eievarden, eller mer korrekt; utsikten litt før tippen av Eievarden. Jeg har vært mange turer her de siste årene, senest på stolpejakt i mai.
