mandag 28. mai 2018

Joda, jeg fullførte, og jeg kommer tilbake neste år!




Ecotrail Oslo 2018 er historie, en omtrent som forventet historie; med kramper og lusefart, med herlig vær og flotte omgivelser, og et fullført løp kronet med AfterRun etterpå.  

1. Jeg var klar over at jeg har løpt alt for lite i år til å stille opp på et 50 kilometer langt løp
2. Jeg var klar over at det er gode grunner til at de andre gamlingene ikke var på startlista
3. Jeg var klar over at jeg 100% sikkert ville få store krampeproblemer
4. Jeg var klar over at det var meldt 30 varmegrader 

Men hva så?

Hvis jeg ser bort fra et meningsløst forsøk på Riska Trail Run for to uker siden, hadde jeg ikke konkurrert siden Ultravasan 90 km i august 2015. Etter det løpet la jeg opp for andre gang. Første gang var i januar 2014 da jeg var gjennom en trippel bypassoperasjon. 

Formen er tross alt brukbar etter to år med tusenvis av kilometer på «stolpejakt», men det har vært minimalt med løping. De siste ukene har jeg skrapt sammen 50 km i uka med gjogging (gå/jogg)… og farten har blitt gradvis bedre, men overhodet ikke bra nok til å stille opp i Ecotrail 50 km. Fortsatt er jeg all time tung…. men tross alt bare 5 kg over matchvekt.

Så da bestemte jeg meg for å gjøre nettopp det, for å trosse fornuften og alle grunnene til ikke å være med, og påmelding ble sendt for to uker siden.


Her er jeg sammen med Petter Vabog (Melvin Tix) som jeg løp sammen med store deler av Ecotrail 80 km i 2015: Lykkelig eldstemann i baktroppen på EcoTrail Oslo 80 km

Nå var vi løpets to eldste gubber, han alene i M60-64 og jeg alene i M65-69. Han åpnet mye raskere enn meg og var 10:09 foran meg i Sørkedalen etter 16 km, men på Fossum etter 27 km var avstanden krympet til 5:22. Resten er krampehistorie, og Petter var 28:26 foran meg i mål. (Foto: Åse Vabog)




Det ble en flott dag
Jeg fullførte
Jeg fikk ikke krampeproblemer før halvveis 
Jeg mistet ikke motet selv om jeg måtte gå siste 15 km
Jeg hadde 32 løpere bak meg på resultatlista
Det var en hyggelig AfterRun 
Jeg fikk ny løpsmotivasjon

...og takk for alle klemmene og de hyggelige samtalene før, under og etter løpet!


Det var over 60 løpere fra klubben med på årets Ecotrail, de fleste på 80 km, men mange også på 50 km. Her er jeg sammen med Hege, Ragnhild, Line, Ole Henrik, Jon Olav (ikke RU) og Karoline før start. Det er klart at Romerike Ultraløperklubb er grunnen til at jeg fortsatt holder på med denne langløpinga. Fra etablingen i februar 2009 har vi vokst til 215 medlemmer, nesten alle løper ultraløp - og vi har i særklasse det største ultraløpermiljøet i Norge. Skal jeg holde motivasjonen oppe til å drive klubben, må jeg også være tett på miljøet.


Kramper
Dette med krampene var jo ingen overraskelse. Jeg klarte meg 5 km lenger enn på testturen for en uke siden, men fra Fossum til mål kostet det meg minst 30 minutter. Bena var dønn stive på grunn av dårlig treningsgrunnlag, men sliten var jeg aldri – til det gikk det for sakte. 

At det var knallvarmt var helt OK, men det medvirket kanskje til at krampene kom så tidlig som de kom. Jeg drakk totalt 4 liter, men måtte likevel ikke slå lens underveis eller før jeg hadde helt innpå 3 halvlitere på AfterRun.


Fra Lysakerjungelen.
Den svært kuperte stien på vestsiden av Lysakerelva oppleves av mange som løpets tøffeste parti - både fordi det er tungt og delvis teknisk, men også fordi man her har løpt h\ganske langt allerede.

Nedover langs Lysakerelva hadde jeg så lyst til å løpe på den tekniske, men likevel fine stien. Det er jo nettopp i teknisk terreng jeg har mitt eneste fortrinn i forhold til løperne rundt meg. Så da løp jeg noen skritt, rundet 3-4 løpere, og krampa hogg til på innsiden av venstre lår. Tøye- og massasjestopp! Så ble det for fristende å løpe igjen, rundet noen løpere, et lite spark i en rot, og krampa hogg til i høyre lår og venstre legg. Etter fire slike episoder forsto jeg at det ikke var meningen at jeg skulle løpe mer denne dagen!

Det var ikke så veldig skuffende, fordi det var ventet, men det var utrolig kjipt å ikke på noen måte få ut potensialet (hvis det går an å bruke et slikt uttrykk på dette nivået). Der og da bestemte jeg for å prøve på nytt neste år – og da skal jeg være mye bedre trent! Kramper får jeg sikkert likevel (?)




Her kommer jeg inn mot mål sammen med Leif - som løp 80 km - og som tok meg igjen 300 meter før mål. Da måtte gang byttes med jogg igjen... for å få en anstendig målgang.


Klassevinner 
GPS'en min viste 47,81 km og 939 høydemeter. Tiden ble 7:33:35, og jeg var 206 av 228 herreløpere, 296 av 328 totalt. Men, jeg vant klasse M65-69 - og sponsoren vår Altra spanderte Ofoos restitusjonssko på flere av klassevinnerne.



Liss og Heidi hadde tatt bilde av sine vakre ben med nye klassevinner-Ofoos'er. Jeg måtte fotoshoppe litt etter hjemkomst for å få bli med på bildet! Jeg ble sittende 12 timer med reportasjen fra løpet, og bena hovnet opp før jeg fikk tatt bildet av egne Ofoos'er.


Jobben etterpå var mer omfattende enn konkurransen:
Reportasjen på kondis.no: 2 383 løpere fullførte Ecotrail i tropevarme

Toppbildet på reportasjen er fra starten på 50 km. (Foto: Sylvain Cavatz)



Takk Bjørn
Bjørn Hytjanstorp - som har tatt bildet og filmen nedenfor - er en suveren bidragsyter når det gjelder bilder jeg bruker i reportasjene på kondis.no. Nok en gang brukte han store deler av lørdagen på fotografering - til mange løperes store glede. For det er jo gøy med bilder av seg selv da!

Bjørn tok dette bildet av meg i løypas bratteste bakke oppover mot Vettakollen.
Nedenfor er video Bjørn tok fra samme sted - der vi kommer gående i en lang rekke, jeg er nesten først på videoen. Det er brattere enn filmen gir inntrykk av - og det er ennå langt igjen til toppen.


Bjørn: "Video fra da du passerte Vettakollen"



Sportograf tok mange bilder av alle deltagerne... her er noen av mine:

Fra Bogstadvannet... etter at krampene hadde tvunget meg til mest gåing.

Fortsatt ved Bogstadvannet.



Fra Kyststien like ved Bestumkilen, ca 9 km igjen.



Flere bilder fra Olav's Ecotrail 
Bilder jeg tok underveis med kompaktkameraet som jo alltid er med meg på tur:

Når jeg snur meg etter åpningskilometeren ser jeg at det fortsatt er en del løpere bak meg...

Her nederst i alpinbakken mellom Tryvann og Wyllerløypa var det litt snø forrige lørdag.


Det er småkupert og fin grusvei (lysløype) i Skomakerløypa fra Vettakollen til Tryvannstua.


Lille Tryvann passeres...


Selfie ved Svartor etter 13 kilometer - på vei ned mot Sørkedalen. Fortsatt går det veldig lett.


Ned mot Sørkedalen ble jeg tatt igjen av Per-Einar og Knut Ivar i klubben, de løp 80 km. Sist jeg så dem var litt etter matstasjonen på Fossum.... men derfra og inn tapte jeg 24 minutter. Jeg burde greit holdt følge med dem inn. Til venstre er min bergenske venn Espen som ser sliten ut her, men han var i mål 35 minutter (og 45 plasser) før meg. Fra start til Fossum så vi hverandre det meste av tiden, men jeg løp litt fortere og gikk litt mer - så vi løp aldri side om side.

I Sørkedalen ble jeg møtt av Thomas - som var arrangørhjelp - og som øste ut med komplimenter og motivasjon der han løp et par hundre meter sammen med meg. Takk, det varmet, mr Stordalen!


Matstasjonen på Fossum, så langt lå jeg 5 min foran "skjemaet" mitt til sluttid 7:12, men de første krampetegnene hadde meldt seg. På stiene ned hit hadde jeg opparbeidet meg den beste posisjonen jeg oppnådde denne dagen. Langt over halvparten av de som var etter meg, passerte meg mens jeg slet med krampene.


Håkon i klubben (løp 80 km) slo følge med meg de to første kilometerne etter Fossum, vi hadde en hyggelig prat. Løperne på 80 km startet klokken 08, fire timer før oss - og hadde 33 kilometer i bena ved 50K-starten.


Jeg har gitt opp å løpe, men rask gang fungerer bra på slutten av et ultraløp. Her er jeg ved Sollerudstranda der det myldret av folk i den fantastiske sommerværet. 


Kyststien... ikke sto men asfaltert turvei akkurat her. 


Den eneste som heiet på meg langs Kyststien....


Så er jeg i mål, og på Salt myldret det av folk.


AfterRun med Mack-øl på Salt etter målgang - sammen med gode ultraløpervenner. 


Her er jeg sammen med Svein-Tore fra Kristiansand Løpeklubb og  Liss fra RU.


Mariann, Heidi og Leif fra klubben. Leif (80 km) tok meg igjen 300 meter fra mål, så da måtte jeg jo løpe den siste biten sammen med han.


Så glad var Liss for tredjeplassen kvinner totalt på 80 km.



Se her ja, frister det med en 50 kilometer også i 2019? Jatakk!

4 kommentarer:

  1. morsomt å lese. Gratulerer med vel gjennomført løp! Fint at du er i driv :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, veldig sakte driv, men uten krampene er det ikke håpløst :-)

      Slett