Tre dager i Ecotrail-løypa i flott vårvær - skilpadda og en del andre

Som en av flere tiltak for å få fart på klubbaktiviteten etter Covid-årene hadde jeg invitert til treningstur i Ecotrail-løypa, delt opp i halvlange turer tre dager på rad, til sammen 80 kilometer. Akkurat denne aktiviteten fikk ikke noe særlig oppslutning - men ble gjennomført likevel med til sammen 12 løpere som var med en eller flere av dagene.

På så lange turer - med tunge terrenginnslag - blir nivåforskjellen stor, så selv om vi var få splittet vi oss i flere grupper, og med skilpadda (meg altså) i en egen gruppe. Jeg har tidligere løpt både 80-kilometen og 50 kilometeren i konkurranse, og også vært på flere treningsturer i hele/deler av traséen. Alt dette har vært etter hjerteoperasjonen i 2014, så her snakker vi bare om å fullføre for mitt vedkommende.

Bilder og omtale fra løypa 13.-15. mai:

FREDAG
Grini bru-Vippa
Siste 16 km for de fire lengste distansene i Ecotrail Oslo

Siden det var arbeidsdag for andre enn pensjonisten, meg altså, ble fredagens tur bare fra Grini bru til målgang på Vippetangen. Det ga en uvanlig mulighet til å starte ned vestsiden av Lysakerelva uten krampe i legger og lår, det gledet jeg meg til. 

Ole og jeg fant denne elektriske farkosten ved startpunktet, men tror ikke den hadde vært helt grei å bruke nedover langs elva.

Ragnhild i klubben har ankommet, jeg tok et kjapt bilde og passet på å får drøye 20 min tyvstart, mens de ventet på de tre siste.

Ved Grinidammen, rett nedenfor Grini bru krysser vi over på vestsiden av elva. Vi ser Grini Mølle i bakgrunnen, men der har det ikke vært møllevirksomhet på 118 år.

Stien starter pent, og til min store glede og overraskelse aksepterte ryggen en del jogging. Jøss, er'e mulig? Allerede her drømte jeg om å komme til Vippa før de andre. Smerter midt i ryggen har for det meste gjort det umulig å jogge i år, men enkelte dager fungerer det - og dette var en slik dag for første gang på tre uker.

Stien går i et fantastisk landskap i den bratte lia mellom elva og bebyggelsen - hadde det ikke vært for rekkverket ville det vært som et besøk i jungelen.

Langt der nede er elva...

Jeg er redd for å snuble - noe jeg gjør regelmessig, så i praksis gikk og jogget jeg hele dette stipartiet på vestsiden av Lysakelva med et godt tak i rekkverket med venstre arm. Jeg husker at jeg tryna på denne stien under 50-kilometeren i 2018, og de som kom bak meg (faktisk tre fra klubben på 80 km) trodde jeg hadde kollapset. Fallet og dønn slitne ben gjorde at jeg hadde krampe fra tærne til skrittet, og måtte hjelpes opp! Jeg kom til mål, stort sett gående...

Det er kupert, overraskende kupert disse 2-3 kilometerne ned til Bærumsveien. Dermed var rekkverket også kjekt til å dra meg opp de bratteste kneikene og trappene.

Her har det gått ras på den nedre stien der vi ikke skulle løpe. Også langs hovedstien var det spor etter ras mange steder - og det legges ned en imponerende jobb av "noen" for at det skal være en åpen tursti.

Stien går delvis oppe i lia, delvis nede ved elva..

Det var tørt og suverene forhold hele veien. 21-kilometeren løper på andre siden av elva, men der er nok like fint der - og mer lettløpt.

Ved Bærumsvegen må vi følge fortauet 100 meter og over til østsiden av Lysakerelva.

Flott opparbeidet sti på østsiden av elva mellom Bærumsveien og Granfossen.

Turveien er delvis bygget på platting hengende i bratt skråning.

Det er mange fine småstryk nedover...

Jungelstemning... likevel tett på bebyggelsen.

Turveibroa over Granfossen... her skal løperne en tur over på andre siden av elva igjen.

Granfossen sett fra broa.

Trappeløping nedover ved Granfossen.

Flotte Granfossen...

Kort tid etter Granfossen skal vi nok en gang over Lysakerelva.

På Lilleaker er det mer urbane omgivelser.

Her er løypa lagt om litt pga byggearbeider, så løperne må en liten tur bortom Lilleakerveien.

Lysakerelva har roet seg rett før utløper i Oslofjorden. I bygget i bakgrunnen jobbet jeg til jeg pensjonerte meg for 9 år siden.

Jeg har foreløpig holdt unna for forfølgerne, og herfra kunne jeg jo valgt noe raskere enn egne undersåtter. Men... ryggen er ganske OK, så jeg kan veksle mellom rask gang og jogg.

Rett før dette punktet skulle jeg tatt til høyre inn på kyststien mot Veritasparken, men jeg fulgte altså løypa slik den var i arrangørens gpx-fil (50 og 80 km)
Se kart og retting lenger ned.

En titt inn mot den flotte Veritasparken. Av en eller annen grunn følger løypa sykkelveien langs E18, og ikke kyststien på andre siden av parken, slik den gjorde tidligere.
Se kart og retting lenger ned.

Det er bare på følge sykkelveien fram til Skøyen...
Se kart og retting lenger ned.

Rettelse:

Løypa går ikke langs sykkelveien - slik jeg undret meg over. Jeg fulgte arrangørens gpx-fil 80 km - men det viser seg at løypa følger kyststien rundt Veritasparken slik jeg husker fra tidligere, og slik Ole og de andre løp basert på at Ragnhild mente løypa gikk der. Denne feilen er på gpx-filene 80 km og 50 km, men ikke på 31, 21 og 10 km.

Nå skal jo løypa merkes, så denne feilen og en annen stor endring ved Voksentoppen vil neppe få praktisk betydning løpsdagen. Men, det er kjekt med riktig gpx-fil for de som vil trene i løypa, så dette retter nok arrangøren til neste år.

Havnesjefen passer på båtene...

Ved Skøyen svinger løypa inn på Bygdøy i Hengsengveien.

Fin allé i Hengsengveien.

Bygdøy sjøbad. Her kan man ta en snarvei gjennom p-plassen, men da tror jeg man bommer på et av arrangørens sjekkpunkter og pådrar seg DSQ.

Jeg speider etter forfølgerne på andre siden av jordet, men så bare fugler... kanskje jeg rekker Vippa først?

Shit, nå igjen!
I Dronning Blancas vei skulle jeg bare ta en titt på papirkartet jeg løp med, og snublet i en kvist på fortauet: Klask! Før jeg rakk å karre meg opp hadde tre drosjer og to andre biler rukket å stoppe...

Ingen uvant opplevelse for gamle snublefot!
Da jeg i 2015 løp Ecotrail80 knuste jeg kompaktkameraet jeg løp med da jeg trynet nærmere Lysaker. Nå skrapet jeg opp kameraet jeg løp med, men det overlevde.

Skilt til store båter i Frognerkilen, men jeg så bare mange mindre...

Løype som tidligere gikk gjennom Aker Brygge går nå utenom i Munkedamsveien.

Til høyre kan jeg se fargerike Skur 13, der man på andre siden har et gedigent Pushwagner-kunstverk.

Stille på plassen foran gamle Vestbanen, men det var folksomt på Aker Brygge.

Over Rådhusplassen.

Seilbåter og utsikt mot festningen.

Vi følger bryggekanten langs Akersusstranda.

Der borte ved siloen er Vippetangen.

Målområdet.

Vippa. Det fristet med en øl, men antrekket var ikke helt passende. Det blir helt sikkert stor stemning her om to uker.

Her kommer de andre; Marcin, Ragnhild, Jørgen, Ole og Anita. Jeg holdt unna meg god margin selv om jeg brukte 14 minutter mer enn dem. De løp kyststien rundt Veritasparken og fikk 3-400 meter ekstra.

Marcin og Ole ved Granfossen. foto: Anita Sletten

Jørgen, Ole, Marcin og Ragnhild. foto: Anita Sletten

Jørgen og Ragnhild. foto: Anita Sletten

LØRDAG
Elgsletta-Frognerseteren
Første 33 km for 80-kilometeren i Ecotrail Oslo

Lørdagens tur var de første 32 kilometerne av 80-kilometeren, fra Elgsletta på Grønland til Frognerseteren - der 50-kilometeren starter. Vi var 7 løpere som startet, tre i rask gruppe, tre i "sakte" gruppe og 1 skilpadde. Fint vårvær i dag også med sol og 10-15 varmegrader. GPS'en til Ole viste litt over 32 kilometer og drøyt 1000 høydemeter. Hele løypa var tørr og fin, også terrenget over åsen ved Fagervann og fra Båntjern til Frønsvollstråkka. 

Lørdag protesterte kroppen på fredagens innsats, så gamlefar var definitivt "skilpadde" og uten oppmuntrende tyvstart. Det endte med at jeg kuttet løypa mellom Maridalen kirke og Sognsvann (8 km spart) så Ole skulle slippe å vente to timer på meg ved Frognerseteren. Jonas fra første gruppe sto av ved Sognsvann, mens Ragnhild fra andre gruppe snudde ved Maridalsvannet. Dermed var det fire som løp hele strekningen; Jonas og Ranveig fra gruppe 1 og Marit og Ole fra gruppe 2.

Ut fra start ved Elgsletta forsvant de andre før jeg rakk å telle til 10. Ryggen sa fra med en gang at det kun var aktuelt å gå, ingen jogging takk! Da er det kjekt med så fine omgivelser. Jeg blir aldri lei av å følge turveiene langs Akerselva mellom Vaterland og Maridalsvannet.

Under en av mange broer...

Fargerike omgivelser...

Fine stryk...

Aamodt bro - som gynger når flere løper over samtidig.

Mølla eller Wallmans...

Sagfossen.

Ingen som vil leke med meg?

Nye Sandaker, ikke slik det så ut i mine unge dager!

Urbant og likevel idyllisk. 100% tilrettelagt for gående (og løpende Ecotrailere).

Gjerdrumsveien, i glassbygget rett fram jobbet jeg en del år.

Rett nedenfor badedammen fortsetter løypa på grusvei gjennom ganske uberørt landskap videre mot Kjelsås. Allerede tidlig på formiddagen var det masse turgåere og trimmere oppover her.

Her er jeg rett ved Kjelsåsveien. Her kommer Ragnhild mot meg. Hun følte seg ikke helt i slag og valgte å snu nesa hjemover igjen. Jeg tråkket videre.

Langs Kjelsåsveien ligger festlokalet Frysja33 i det som  tidligere var Brekke kraftstasjon. Demningen her skaper stilla, den populære badeplassen i Akerselvas øvre del. I disse lokalene feiret forresten klubben 10-årsjubileum i 2019.

Stilla.

Ved Oset rensestasjon lengst sørøst i Maridalsvannet er løypa litt endret på grunn av et større inngjerdet område ved rensestasjonen. Det gjør bakken opp til turveien langs Maridalsvannet litt lenger - men mindre bratt.

Bilfri grusvei langs idylliske Maridalsvannet, men desto flere racere på terrengsykkel, så pass på.

Man kommer litt opp i høyden rundt vannet... og da er utsikten upåklagelig til Oslos drikkevannskilde.

Men, det minker på drikkevannet! Her fra Nordenden av vannet ved Nesbukta.

Maridalen kirke. Her fortsetter løypa rett fra mot Hønefoten og stien videre over Båhushøgda rundt Fagervann til Kamphaug, og deretter ned mot Skjærsjødammen og Sognsvann. Jeg så på Garmins livetrack at jeg allerede var enormt lang bak de andre - skulle bare mangle siden jeg bare gikk - og innså at jeg måtte ta en snarvei for at ikke Ole skulle måtte vente en evighet ved Frognerseteren.

Rapporten fra de andre var at det var tørt og fint i terrenget ved Fagervann, kun et utfordrende vindfall som kanskje arrangøren velger å merke rundt (?). Det er løpsleder Marit som skal merke her.

Ruinene etter Margaretakirken i Maridalen.

Snarvei mellom Maridalsveien forbi Kollbakkene til turveien som går mellom Skjærsjødammen og Sognsvann. Jeg sparte nesten 8 km totalt...

Sognsvann, Ecotrailløypa går på andre siden av vannet.

Jeg så på trackeren at jeg akkurat skulle rekke bort til løypa på andre siden før Marit og Ole kom.

Ole hadde fulgt trackingen min, så han visste at gammeln var i nærheten. Her kommer Marit og Ole løpende , meng Jonas og Ranveig hadde passert en stund tidligere.

Hyggelig å treffe på Marit og Ole, og de holdt meg tilogmed med selskap videre mot Båntjern og opp den bratte steinete stien til nedre utsikt på Vettakollen.

Det myldret av folk ved Vettakollen, der utsikten er fantastisk.

Marit og Ole løper videre, og jeg tråkker etter.

Vestover ser jeg over Skådalen mot Holmenkollen.

På stien videre var jeg ukonsentrert, og tok feil av Fuglemyra og Lortkulp. Dermed havnet jeg ved Fuglemyrhytta og tok noen stier på måfå videre mot skiløypene sørover fra Frønsvollen. Jeg kom meg til Frognerseteren, litt demotivert pga ryggen og tunge ben, og flau over feilorienteringa. Deltakerne i Ecotrail får merket løype, så det går nok bedre, og er de heldige får de tørre fine løpsfold, høye strømpriser og lite drikkevann.

SØNDAG
Frognerseteren- Grini bru
Første 32 km for 50-kilometeren i Ecotrail Oslo, 33-65 km for 80-kilometeren.

Helgens tredje tur var søndagens tur fra Heftyevillaen ved Frognerseteren. Her starter 50-kilometeren, der jeg var med i 2018 og 2019, og kanskje prøver meg på i år igjen. Dette løypepartiet er 32 kilometer, og selv med bakken opp fra Kollenanlegget og senere fra Sørkedalen opp i Bærumsmarka, er dette mye lettere enn lørdagens like lange tur. 

I dag fikk Ole og Ragnhild selskap av Ninette (+Luna) og Jostein fra start, men som ventet stakk de to raskeste løperne fra når man kom til de bratte stiene opp fra Holmenkollbakken. Jeg fikk ikke noe forsprang i dag heller, så jeg tok snarveien fra start til Voksenkollen stasjon - og vips så hadde jeg sikret meg 4 km forsprang. Såpass trenger en gammal krok!

Det var stille ved Frognerseteren restaurant kl 10 søndag morgen, men snart blir det storinnrykk.

Her har jeg gått en kilometer, og kjente at både bein og rygg var mer medgjørlig enn i går, men bestemte meg for å følge planen som var å gå til jeg ble tatt igjen av Ragnhild og Ole i det regnet med ville bli i bakkene opp fra Sørkedalen, og deretter prøve å henge med de en stund.

Jeg gikk glipp av turen nedom hoppbakken og den fine stien i delvis skogsterreng og delvis bebyggelse opp til Voksenkollen. Men, jeg fikk i alle fall rapport om ste det var fint og tørt hele veien. Men, begge parene løp litt feil ved Voksentoppen skole der løypa er lagt om, noe som ikke blir noe problem med merket løype om to uker.

Fra Voksenkollen følger løypa grusveier/skiløyper nordover i mange kilometer. Her kommer jeg til Hyttlibakkene ned fra Tryvann, ikke langt fra toppen av Tryvannskleiva. Da jeg ga innspill til førsteutgaven av Ecotrail-løypa gikk løypa forbi Tryvannstårnet, ned langs Tryvannskleiva og deretter ned langs Wyllerløypa. Det ble lagt om noen år senere.

Trvannskleiva med nopk snø til noen aketurer.

Tryvannstua sett fra enden av Store Tryvann.

Vesle Tryvann, der grusveien fortsetter nordover mot Nordmarkskapellet.

Torbjørn, som ble nummer fire i Romerikspåsen på langs i fjor, var også ute på gjennomløping av deler av Ecotrail-løypa.

Nordmarkskapellet passeres akkurat klokka 12, og klokka klang!

Løypa følger grusveien til litt forbi Nordmarkskapellet og Slakteren som vi ser her. Deretter kommet et parti på sti, delvis teknisk sti.

Blankvann.

Blankvannsbråten.

Utsikt tilbake mot Blankvannsbråten.

Fin sti akkurat her, mer utfordrende den neste kilometeren i retning Studenthytta.

Da er jeg i gang med de lange grusbakkene nedover mot Sørkedalen. Egentlig løpets kjedeligste parti.

Her kan du hvile...

Tilskuer langs løypa ved Svartorsætra.

Det er fint ved Svartorsætra.

Utsikt mot Setertjernet.

Her kommer Luna, Ninette og Jostein og passerer meg. De ligger ca 1,5 km foran Ragnhild og Ole kunne jeg se av Livetracket på Garmin, så nå måtte jeg skynde på litt for å rekke opp i bakkene etter Sørkedalen før jeg ble tatt igjen. Jeg la inn et skikkelig rask-gang gir, og småjogget litt noen steder, mens jeg regelmessig sjekket avstand bakover på livetrackern.

Landhandleri - nesten i Oslo!

Det er flott i Sørkedalen og altså bare en kort biltur fra Oslo sentrum. Fra broene over Sørkedalselva og Heggelielva er det en kilometer på asfalt til idrettsplassen ved gårdene i bakgrunnen.

Jeg har kommet meg opp i bakkene mot Sørkedalen, her ved Lønnås.

Det er 3 kilometer jevn stigning, så rask gang her gjør at jeg så vidt holder unna for de to bak meg i bakkene, men litt før vi skal inn på stiene videre mot Abbortjern ble jeg tatt igjen. Herfra var det mye terreng og mye utfor, to ting som økte oddsen for at jeg kunne henge meg på. 

Det var bare 12 kilometer igjen nå...

Her er Ragnhild innunder demningen ved Abbortjern. Ned hit er det er morsomt terrengparti der merkingen er viktig, jeg har sett mye feilløping der tidligere.

På en blanding av sti og grusvei (mest sti - for anledning uten den sedvanlige gjørmen) har vi kommet oss ned til Østernvann. Partiet mellom Abbortjern og Østernvann krever også god merking siden du kommer inn på - og tar av fra - grusveien tre ganger.

Ole og bjørnen ved Østernvann. Litt moro hadde vi tid til.

Fra Østernvann er det en fin tur på brede stier over Lathusåsen og ned hit til Fossumbanen hvor starten går for 21-kilometeren - og hvor det er matstasjon for de tre lengste løypene.

Nå hadde ryggen fått nok av løpingen, så det ble mest gåing videre til Grini bru. Dette er ellers et veldig raskt og lett parti på gode turveier.

Voksenåsen sett over Bogstadvannet.

Lysakerelvas utløp med Golfbanen i bakgrunnen.

Vi skal over turveibroa på demningen...

Ole forbereder fotografering.... 

Så er vi i gang igjen... snart i "mål" nå.

Gutta boys, eller far og sønn - ved Grini bru. Ole var den eneste som løp hele løypa, og neste år er drømmen å løpe 80-kilometeren i konkurranse. Først skal han debutere som ultraløper!"

Utrolig at veslegutten min - som veide 165 kilo for to år siden - har blitt en sprek løper!

Turen var ikke slutt før vi hadde tatt T-banen fra Ekraveien via Majorstua til Frognerseteren. Det er jo en del av konseptet til Ecotrail, at du skal nå minimum alle fem startstedene med kollektivtransport.

Godt gjennomført - men stive legger ned fra T.-banestasjonen til der bilen var parkert.

Nå var det fullt hus ved restauranten, men sola var stort sett borte...

Så nå svever vi videre. 

Denne hopperstatuen til ære for norske hoppere er da også tilegnet meg - som var hopper noen år i ungdommen. 

Så gjenstår det også å se om jeg kommer meg til start på årets 50 kilometer. Det er faktisk en herreløper på startlista som er eldre enn meg, det var det ikke for to år siden. I dagens form og med antatt håpløs rygg skal jeg få nok med å holde noen håndfuller løpere bak meg.