Klokka nærmer seg to på natta, vi skulle vært i seng for lenge siden, men er i stedet på stolpejakt i Sigdal. Ennå var det 16 timer, 160 stolpeposter, 45 kilometer og 1700 høydemeter igjen før vi skulle sette oss i bilen og kjøre tilbake til hytta!
Tilfeldighetene ville ha det til at vi reiste fra hytta på Olavsdagen (!) - til minne om en annen Olav enn meg - nemlig han som falt i slaget ved Stiklestad for 992 år siden.
Her må jeg nesten ta med et bilde fra 2007 (da jeg var 57 år ung) der jeg passerer Stiklestad i et ultraløp mellom Levanger og Åre. Capsen med nakkeskygge røper at det var en varm dag.
TILBAKE TIL SIGDAL...
205 stolpeposter i Sigdal på én dag,
... det var planen - og med tidsskjema på 17 timer inkl kjøring mellom kartområdene burde det være mulig for oss alle tre. Det vi si, det var min plan; ungdommene har ennå ikke erfaring nok fra Olavturer til å vite at det ikke alltid går som planlagt - og sånn i ettertid var det nok konsekvensen av å droppe soving før turen som ble utslagsgivende for at vi ikke helt nådde mål.
Som en del av historien - som jeg har skrevet mye om i tidligere blogginnlegg - må vi ta med at Jannicke og Ole har gått fra supertungvektere for to år siden til halvert vekt og spreke kropper nå, mens gamle meg burde pensjonert seg fra slike turer for maaaange år siden. Det var kanskje ikke så lurt å bidra til omtale i lokalavisa FØR turen, men slik ble det nå engang...
Bare nesten...
Tidsskjemaet var realistisk nok, men vi tapte litt hele tiden av ulike årsaker. Litt mer krongling i terrenget enn ventet, litt mer fotografering og sommel med scanning av stolpepostene, og på siste kartet var det kreftene som tok slutt for Jannicke og meg. Aller mest var det nok at vi startet uten en natts søvn som ble utslagsgivende.
Men altså:
Vi besøkte 177 stolpeposter det en veldig stor andel var i fjellterreng eller annet bratt terreng, det ble 48 kilometer til fots og nesten 2000 høydemeter. Når vi sjekket mot Stolpejakt-appen ser vi at bare 13 deltakere har vært på alle årets 205 stolpeposter i Sigdal på hele sesongen, mens vi klarte 177 på en dag - som er foreløpig delt 20. plass. Og ja, vi tar en siste runde på 13-14 km senere i sommer for å fullføre Sigdal-kartene.
Vi besøkte 177 stolpeposter det en veldig stor andel var i fjellterreng eller annet bratt terreng, det ble 48 kilometer til fots og nesten 2000 høydemeter. Når vi sjekket mot Stolpejakt-appen ser vi at bare 13 deltakere har vært på alle årets 205 stolpeposter i Sigdal på hele sesongen, mens vi klarte 177 på en dag - som er foreløpig delt 20. plass. Og ja, vi tar en siste runde på 13-14 km senere i sommer for å fullføre Sigdal-kartene.
Takk til Haglebu DA
.... med turistvert Arvid Nelson i spissen for en omfattende og fantastisk jobb med utsetting av stolpeposter. De fleste var lette å komme fram til, noen var ekstra tunge og noen ga oss noen utfordringer. Ingen av oss hadde vært på noen av disse stedene tidligere - og det er vanskelig å peke på det absolutte høydepunktet,
men her er noen høydepunkter
- Hengebroa over Simoa og turen opp til Allmannåsen i Nerstad med hodelykt .
- Soloppgang fra Olhovd med utsikt over Prestfoss.
- Turen rundt Iskjenn ved Tempelseter i Eggedal/Norefjell.
- Fjellterrenget på Nordnatten og Tempelsetra med utsikt mot Høgevarde.
- Madonnastien!
- Turen rundt Haglebuvatna.
- Haglebunatten og kreftene som tok slutt.
Vi kom tilbake med over 500 bilder totalt... nedenfor er noen av dem...
Bilder fra de syv turene vi gikk:
1. NERSTAD 20 stolper - 6,5 km - 314 høydemeter - med hodelykt
Vi er klar for første tur - med hodelykt kl 00:50.
Etter en innledende runde ved skolen og idrettsanlegget kom vi til denne flotte hengebroa over Simoa.
Jeg fikk gleden av å teste brua først.
Opp der skal vi ja...
Oppover og oppover... bratt, men fin løype, bare stedvis noe steinete.
Fin tekst på benken...
Straks ferdig med Nerstadrunden.
En av stolpene i den bratte åsen opp mot Allmannåsen. På slutten var det 200
høydemeter på én kilometer.
Helleristning eller en god spøk?
Oppover og oppover... bratt, men fin løype, bare stedvis noe steinete.
Jannicke og Ole på Seniorbenken på toppen av Allmannåsen.
Senior på seniorbenken.
Fin tekst på benken...
Imponerende skiltstolpe på toppen.
Oppdatert 3. august:
Kristen Aaby (60), en av Norges beste løpere - og i senere år kåret til Norges beste veteranløper haugevis av ganger (kåring av arbeidsgiveren min fram til i fjor; Kondis) har kommentert denne turen på facebook. Han skriver blant annet:
Jeg har laga helleristningene med vinkelsliper, så de er ekte👍 Bra du likte mitt rim. Prøvde å la meg inspirere av Håvamål! Skiltstolpen og benken bærte vi opp stykkevis og delt og monterte der oppe! På stien som går sør er det også en gapahuk og en tilsvarende stolpe med alle tidligere kommunetopper i gamle Buskerud. Langs den stien laga jeg også flere mer eller mindre synlige helleristninger. Stien er finere der!
Jeg har laga helleristningene med vinkelsliper, så de er ekte👍 Bra du likte mitt rim. Prøvde å la meg inspirere av Håvamål! Skiltstolpen og benken bærte vi opp stykkevis og delt og monterte der oppe! På stien som går sør er det også en gapahuk og en tilsvarende stolpe med alle tidligere kommunetopper i gamle Buskerud. Langs den stien laga jeg også flere mer eller mindre synlige helleristninger. Stien er finere der!
Der bor Kristen.
Lokalavisa skriver i et intervju med Aaby i januar 2021 at det var 150-200 besøkende årlig på toppen, før Aaby og andre startet en oppgradering som har ført til at Almannsåsen nå antagelig er nest mest besøkte turmål i Sigdal, bare slått av Madonnastien, med minst 5000 besøkende på toppen i 2020... og med årets Stolpejakt blir det garantert ny rekord.
Fine løypeskilt.
Straks ferdig med Nerstadrunden.
2. PRESTFOSS 14 stolper - 2,8 km - 56 høydemeter - med hodelykt
På vei til stolpen ved Sigdal rådhus i Prestfoss.
Boble observert i boligområdet på Prestfoss.
Flere bilder ble det ikke i mørket på Prestfoss, men det var åpenbart fint langs Simoa (i dagslys) og ikke minst ved bygdemuseet der det var flere stolpeposter. En lett runde som oppvarming til neste topptur.
3. OLHOVD 11 stolper - 5 km - 249 høydemeter - med hodelykt
Toppturen til Olhovd startet litt oppe i lia ovenfor Prestfoss. Det var fortsatt mørkt når vi startet, men det nærmet seg soloppgang.
En gammel stol.
En gammel mann i en gammel stol.
En stolpe i mørket...
En selfie måtte vi også ta på Olhovd.
Det var flott der oppe...
Flott stemning var det også der vi passerte Hovden.
Eventyrlig vakkert!
Lyktene er slukket...
Hovden.
Til tross for høydemeterne var det en ganske lett runde siden mye var på grusvei.
På veien tilbake mot Prestfoss passerte vi disse flotte 2CV'ene.
4. EGGEDAL 20 stolper - 3.3 km - 93 høydemeter
Christian Skredsvik skuer ned på oss.
Her er det jo skiltet til de neste turmålene våre...
Eggedal kirke.
Trollbua.
På tur i lysløypa... halvparten av de 20 stolpepostene lå ved lysløypa.
På vei opp mot hoppbakken ved idrettsanlegget.
Jannicke filmet med GoPro-kamera her og mange andre steder denne dagen.
Utsikt fra stolpeposten ved hoppbakken.
5. TEMPELSETER 30 stolper - 7,7 km - 258 høydemeter
Nå har vi kommet til det første skikkelige fjellkartet, ved Tempelseter på Norefjellsiden av Sigdal. Klokka var halv syv på morgenen og sola begynte å varme litt.
Vi har fulgt Istjennveien i et område med store hytter og store hyttetomter. Her nærmer vi oss Søre Istjenn.
Det var dårlige signaler, så vi brukte en del energi på å scanne stolpepostene, men vi hadde det bra i finværet i flott terreng.
Langs Søre Istjenn.
Gråfjell og Ranten i bakgrunnen, populære turmål - men ingen stolpeposter der i dag.
Det ble en del ekstra bilder ved vannet...
Fint... ikke sant?
Istjenn bader i sol.
Fint med myrull.
Svart stolpe på vei opp mot Nordnatten.
Spesielle svaberg oppover mot Nordnatten.
Jannicke nærmer seg toppen.
Panoramabilde fra Nordnatten.
Jannicke filmer i retning Istjenn.
Stolpeposten er scannet, utsikten er foreviget, gammeln er klar til å fortsette...
Tilbakeblikk mot Nordnatten.
Liten demning der Jelleelva renner ut fra Nordre Istjenn.
Ranten var hele tiden i synsranden.
Sti nord for Istjenna.
Fra stigningen oppover mot Tempelnatten, her var det lett å gå i slak stigning.
Utsikt fra stolpepost 5 litt nedenfor toppen på Tempelnatten.
Det var noen bratte skråninger å forsere ned fra Tempelnatten.
Nede ved Besserudseter... like ovenfor Tempelsetra.
Omfattende skilting ved Tempelsetra.
6. MADONNASTIEN 30 stolper - 6,6 km - 340 høydemeter
Denne runden hadde vi gledet oss litt ekstra til. En imponerende tilrettelagt sherpasti til Madonnastatuen på Bjønneskortenatten. Vi hadde tilbakelagt ca 25 kilometer og begynte jo å merke at vi hadde holdt på en stund - men humøret var på topp og sola varmet.
Bilen var depot der vi etterfylte med drikke og mat etter behov. Noen runder gikk med sekk, noen uten...spiste gjorde vi mest mens vi kjørte til neste kart.
Utvollane, utgangspunkt for Madonnastien.
Her var det ikke bare sherpatrapper, men også sherpastier. Arbeidet ble påbegynt i 2016, og var ferdig til 10-årsjubileet for Madonnastatuen i 2019.
Været var fortsatt strålende. Dette var den varmeste av dagens runder selv om det bare var formiddagen. Det blåste mer på den siste turen.
Disse trappene er flotte, men egentlig liker jeg ikke å gå i slike trapper. Det er mye tyngre enn å gå i jevn motbakke - høye benløft er ikke noe for gamlinger.
Minivarde som støtter seg på en stein.
Madonnaen?
Ole filmer meg når jeg kommer til stolpe 54.
Jeg er klar for videre ferd mot Madonnastatuen.
Noen få steder var det ikke sharpasteiner.
Oppover mot Søtelifjell.
Marmorstein, det var mange av dem i dette terrenget.
Nesten oppe på Søtelifjell.
Siste bakken opp mot Bjønneskortenatten.
Der oppe er Madonnaen.
Les mer om den her: https://www.visitnorefjell.com/no/se-og-gjore/opplevelser/madonnaen-og-madonnastien/
Panoramabilde fra rundens hovedmål.
Det var en god del folk på tur allerede tidlig på formiddagen.
Ole har filmet fra toppen....
Der ser vi Gaustadtoppen!
Jannicke tar en pust i bakken.
Utsikt mot mange flotte vann i Trillemarka.
Fint fjellvann langs sherpastien nedover via Langsetermarka.
Det var mest sherpasti også andre veien.
Sitter ned for motivet sin skyld...
Det bærer nedover mot Svarttjenn.
Det var bratt og mange trappetrinn...
Jannicke sjekker inn en rød stolpe.
Da er det mest flatt tilbake til bilen.
Rasteplass ved vannet rett nord for Svarttjenn.
Det var også en gapahuk ved tjennet...
Skilt som peker til Madonna.
Langs veien mellom Eggedal og Madonnastien ble vi obs på dette fantastiske byggverket. Det var først når vi kom hjem vi fikk googlet oss til at dette var Nastadborgen - dit må vi ta en tur senere i sommer!!
https://www.visitnorefjell.com/no/se-og-gjore/kunst-og-kultur/nastadborgen/
https://www.visitnorefjell.com/no/se-og-gjore/kunst-og-kultur/nastadborgen/
7. HAGLEBU 52 stolper - 15,8 km - 678 høydemeter
Vi lå en time bak "skjema" ved ankomst Haglebu Fjellstue - der vi parkerte for å ta det siste og klart største kartet i to runder, vestover først og østover etterpå. Vi hadde mange timer å gå på med tanke på kveldsmørket, men et par av oss begynte å bli godt slitne.,
Siste kart - del 1. Dette kartet er like omfattende som de seks første til sammen. Her er vi på vei fra Fjellstua der vi parkerte.
Vi fulgte veien forbi Tuiristheimen...
...og vi hilste på noen som bare stakk av da vi kom...
oooops, skal vi opp der? Haglebunatten sett fra østsiden av Haglebuvatna.
Stolpejegere langs vannet...
Haglebu riviera!
Her renner elven Flenta ut i Haglebuvatna.
Haglebumannens grav.
Haglebu riviera!
Stolpepost ved gapahuk...
Haglebunatten ruver drøyt 500 høydemeter over vannet.
Kulturstien var vår vei...
Ole jakter en stolpepost ved en av mange rasteplasser langs vannet. Det var stolpeposter rundt hele det nordre Haglebuvatnet.
Her jakter jeg en stolpe på turveien mellom Haglebuvatna.
Krystallklart fjellvann.
Haglebu Fjellkirke.
Info om Haglebuslaget 26. april 1945.
Joda, nå er det tungt også for Jannicke.
Deilig at det går nedover og ikke er så kronglete lenger...
Jeg tar bilde av...
Det var flott tilrettelagt med turstier og turveier...
Tårnet på fjellkirken.
Idyll ved fjellkirken.
Info om Haglebuslaget 26. april 1945.
Her er vi fortsatt i OK driv, men snart kommer de bratte bakkene.
Ja, isj! Det var grusomt tungt oppover mot Snøfonntjenn. Både fordi det var bratt - og også fordi jeg nå var skikkelig sliten - som mest gir seg utslag i de bratte motbakkene.,
Jeg hadde fått en forsprang på Ole og Jannicke mens Ole jobbet litt med ei vannblemme. Det var flott å ha det forspranget, for det gikk veldig sakte i det bratte partiet under snaufjellet.
Jeg er i ferd med å bli tatt igjen. Det er heldigvis stolpeposter å glede seg over med jevne mellomrom - og vi møtte også men del folk.
Her har vi for første gang i dag fått noen skikkelige orienteringsutfordringer. Stien var smal, og slynget seg i tett fjellvegetasjon - og vi mistet stien flere ganger. Mine bare legger ble pisket skikkelig i dette terrenget. Langs hele lia ovenfor Fagerfetbekken var vi like mye utenfor som på stien - slik føltes det iallfall.
NÅ nærmer vi oss Fagerfettjønnan, og har igjen greit kontakt med stien - en stund...
Her har jeg begynt å gruble på veivalget forbi vannene og myrene lengst vest - det så stiløst ut - og vi fant da heller ingen sti.
Det var ikke vanskelig å se hvor vi skulle, men det var vanskelig å finne de beste stedene å slite seg gjennom vegetasjonen. Jeg var veldig sliten, og Jannicke enda mer sliten (og/eller litt oppgitt).
Vannet ved stolpe 38, herfra lå vannene som perler på en snor videre mot stolpe 37 - det vi skulle starte på de siste høydemeterne mot Haglebunatten.
Multer! Masse, men ikke modne riktig ennå.
Snart er vi på sti igjen....
Det framme er Haglebunatten.
Vi møter flere turgåere også her bakenfor Haglebunatten. Mange av de vi møtte slo vi av en prat med.
Dagens høyeste punkt, Haglebunatten. Isolert sett en helt kurant topptur, men mildt sagt tyngre etter å ha vært våken i 1,5 døgn og vandret nesten siden midnatt.
Ole foreviger toppunktet med GoPro-kameraet.
Det var en liten høyde bortenfor Haglebunatten også, før vi kunne starte på nedturen.
Fin og mye brukt sti her ut mot brattsiden av Haglebunatten.
Stikryss der en sti tar av mot hyttefeltet sør for Haglebuvatna. Det er 2,9 kilometer til Haglebu - og vi har bestemt oss for å avslutte turen der.
Utsikt mot Haglebu.
Jeg tar bilde av...
...Ole ved stolpe 72 ovenfor Snøfonntjern.
Fortsatt ser det greit ut...
Utsikten er fortsatt bra 200 høydemeter over vannet.
Men, nå blir det verre!
Det var brattere og mer kronglete enn bildene gir inntrykk av, og balansen er ikke på topp når du er ekstra sliten... Likevel "måtte" vi ned denne veien, siden det var to stolpeposter i lia her.
Snart nede...
Så er vi nede fra fjellet, og på vei til de syv stolpepostene rundt Haglebu seter og campingområdene. Tre lange skygger får være vår takk for denne gangen!
Jannicke og jeg var nok litt skuffet, men samtidig hadde vi tøyd strikken mer enn nok - og tross alt gjennomført en veldig tøff tur. Ole hadde lett klart også de siste 13 kilometerne. Vi satte alle tre "pers" i antall stolper på én dag. På åtte år med stolpejakt har jeg ganske mange dager med 100 stolper+, men 177 er ny rekord også for meg. I løpet av sommeren kommer vi tilbake for å ta de siste 28 stolpepostene i Sigdal. Og; neste gang vi legger ut på en slik tur satser vi på å sove i forkant!
Det er rett og slett imponerende!
SvarSlettTakk, takk!
SvarSlett