Skadet, men kan anvendes til party

Albuen jeg skadet for noen dager siden ser ikke vakker ut, og den er vond. Blodutredningene blir også stadig mer omfattende - mest på undersiden av armen. Hele underarmen er også veldig hoven....

...men, i går var det tid for StHans-fest med Fenstadgjengen for 21. år på rad, denne gangen hos oss på Vormsund Brygge, og akkurat det fikk armen værsågo' tåle!

 

Vi startet på bryggesiden med jordbær og sprudlevann ....

 

...og fortsatte med Olav's foto-rebus.

 

På leting etter fotomotivene...

 

Så er festen for de 12 vennene i gang...

 

Premieglassene mine fra Gardeløpet og bedriftskarusellen er anvendelig til fest...

 

Det ble sen natt ... eller heter det tidlig morgen før festen var slutt. Fullmånen var oppe.

To nye år...

 

Javisst er det vakkert her på Vormsund Brygge, og jaggu ble jeg ikke valgt til to nye år som leder av sameiet, som jeg altså har vært styreleder for siden oppstarten i 2012. Det var ingen stor kø av kandidater til vervet. Men OK.... jeg var villig til å overlate pinnen til en annen - men også villig til å fortsette i to år til.

 

Da er jeg endelig ferdig med årets årsmøter - som ble aprilmøter i stedet for februarmøter, det må jeg gjøre noe med neste år...

 

Litt fart og styrke, men mest langt framover

Nå nærmer det seg både årets ultraløpsutfordringer og masse nye stolpejaktturer. De siste blir trening til de første - men det er jo bare "kortvariantene" av ultraløpene (+/- 45 km i terreng) jeg er påmeldt til i år, så det går uansett greit.

 

Det som kan bli utfordrende er å få lagt inn en ukentlig styrkeøkt og en ukentlig intervall- eller tempoøkt samtidig som det blir mange lengre enn lange turer. Hjertemuskelen har godt av disse litt hardere øktene innimellom diltingen og joggingen.

 

I går satte jeg forresten løypepers i Ringsbyrunden - da jeg kom rundt den noe kuperte 12 kilometeren uten oppvarming på 1:06:50. Jeg brukte 3 sekunder mer (!) i desember i fjor, og ser at jeg i treningsnotatene skrev "moderat fart" etter turen den gangen. Det var vel bare skryt, for jeg måtte faktisk jobbe godt andre halvdel for å perse (dette er en runde jeg bare har løpt etter hjerteoperasjonen, jeg ville nok løpt denne på godt under 45 minutter i glansdagene). Ellers har jeg alltid vært litt mer rusten på våren enn på høsten og forvinteren. Formen er nok bedre i år enn på samme tid i fjor.

 

I dag blir det styrketrening på Spenst Årnes, og etter planen blir det årslengste tur i Sarpsborg onsdag - da jeg planlegger en tur på 45-50 km på jakt etter 98 stolpeposter, halvparten i terrenget, halvparten i urbane strøk - og stipulert til brutto 9 timer inkl fotografering.

Daff eller værsjuk eller bare lat?

Unnskyldningene for en dårlig treningsuke har vært mange: Uvel og oppblåst mage, smertefull venstre legg etter forrige styrketrening, alt for kaldt for utetrening (for en gammel mann på hjertemedisin) og generelt liten lyst til å passere dørstokken.

At jeg også har vært trøtt i trynet og daff i skrotten skyldes kanskje manglende doser med frisk luft (?)... men når det er en langvarig kuldeperiode som nå, blir det altså slik.

Jeg har jobbet ganske mye denne uka, men det skal ikke ha skylda for manglende trening. Det har bare vært så veldig mye morsommere å bruke "resten av tiden" til å se på sport på TV enn å trene skikkelig selv.

Joda, jeg har trimmet litt. Jeg har faktisk trimmet hver dag i 2016 - men antall treningsdager er betydelig mer imponerende enn innholdet; Kun 6 dager med løping (64 km), 10 dager med spinningsykkel (160 km) 1 dag på ski (10km) og ei styrkeøkt. 16 timer trening på 17 dager....

Denne helgen hadde jeg planer om to løpeturer (ute eller inne) og ei styrkeøkt i tillegg. Det ble i stedet tre lette økter på spinningsykkelen .... 2,5 time foran TV'n bare for å kunne si at jeg har trent.

Nei, kulde eller ikke; den uka som kommer må jeg våkne opp igjen!

-20C her i Vormsund om dagen....

bildet er tatt på en kjapp tur ut på terrassen.

UltraVasan 90 km - min siste av 2 157 konkurranser

"Ingen som tror på meg"
Etter 38 år med 2 156 konkurranser er planen å sette punktum med UltraVasans 90 kilometer om tre dager. Det er ikke mange - om noen - som tror på meg. Jeg sluttet jo også etter hjerteoperasjonen i fjor, men sprakk" og plusset på noen ultraløp i år. Men jeg er rimelig sikker på at UltraVasan blir finalen, det eneste forbeholdet er dersom jeg av en eller annen grunn ikke fullfører ultraløpet - da finner jeg en annen finale, jeg kan jo ikke avslutte med DNF!

Opprinnelig hadde jeg planlagt noe flere ultraløp, blant annet Hof Toppers 75 km for to uker siden, DobbelTravern 60 km om tre uker og Halden Ultraintervall på 65-årsdsgen i november. Men... jeg er rett og slett ikke motivert for konkurranse lenger - bare for de lange opplevelse uten tidspress.

"Grei trase"
Kondisjonen er mye bedre enn formen - dersom definisjonen på god form er høy fart. Jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal klare å fullføre UltraVasans 90 kilometer. Den tross alt flate traseen passer meg bedre enn både EcoTrails 80 km og Romeriksåsens 50 km - det er de bratte bakkene jeg sliter med.

Jeg har også 6 ultralange (50 km+) turer i tillegg til de to ultraløpene, så jeg er trygg på kondisjonen og gjennomføringsevnen. Hokaskoene og tåsokkene er bankers, de skaper neppe problem i så sakte fart som det her er snakk om. Det er også meldt strålende vær med noenogtyvegrader - helt suverent for en godværsløper som meg. Dette må bare bli en fin finale!!

"Løpermiljø"
Jeg blir ikke alene verken på turen eller i Vasaspåret. Jeg er reiseleder på klubbreisen til Sälen og Mora, vi er 15 i bussen og ytterligere 4 til som skal bo på storhytta i Sälen fra fredag til søndag. I konkurransen er det påmeldt hele 1 400 løpere på 90 km - så her får jeg garantert selskap underveis selv i min jogge/gå-fart som jeg har stipulert til 8 min/km og 12 timer i mål. Jeg ser veldig fram til både samværet med ultravenner og til selve konkurransen. Akkurat UltraVasan ville jeg veldig gjerne løpe en gang - siden jeg har så mange (12) Vasalopp bak meg, derfor var jeg veldig skuffet når hjerteoperasjonen gjorde at jeg måtte melde forfall til tidenes første UlraVasan i fjor.

Nå er jeg klar - og jeg gleder meg veldig!

...og deretter...
blir det trening som før - men helt uten tidspress. De lange turene etter stolpeposter, toppturer og andre litt lenger enn lange utskeielser, blir heller flere enn færre dersom helsa holder. Etter et 50-talls turer på golfbanen i fjor er jeg ganske sikker på at det også blir viet mer tid igjen fra neste år, det var faktisk litt morsomt.

Turgruppe på brygga
En morsom sak som kom opp som en idè (ikke min idè) på bryggefesten forrige uke var å etablere turgruppe for beboerne her på brygga.

Turbok fikk jeg klargjort umiddelbart, daglige fellesturer arrangeres hver morgen for de som ikke er på jobb, og andre går når det passer.

Om jeg sjøl går på en time sammen med andre (som i går) eller løper samme turen på 27 minutter (som i dag) spiller ingen rolle.... dette vil jeg gjerne sette av tid til - og også vise de andre flere turmuligheter enn den mest opplagte "Golfbanerunden".

Dette blir en fin aktivitet for en pensjonert ultraløper!

Rask gange er også viktig ultraløpstrening

Ultraløp skal vel løpes? Joda, det er vel målsettingen for de fleste. Men Bjørn Hytjanstorp som introduserte med for ultraløping i 2005 sa en gang; "jeg har aldri GÅTT så mye som etter at jeg begynte å konkurrere på ultraLØP"...

De beste løperne løper nok hele veien også på ultradistanse, men for den store massen og ikke minst på de riktig lange ultraløpene er det betydelig innslag av gåing for mange. For meg og andre som skal konkurrere i baktroppen med mål om å klare makstidene vil det derfor være smart å trene også på å gå fort. Det er faktisk mye å hente på å øve på dette... og jeg går nå minst 1 min/km raskere enn før hjerteoperasjonen. Det betyr igjen at en del (eller det meste) av det jeg taper på løpsfart tar jeg igjen på gangfart i forhold til løpene før hjerteoperasjonen.

23 km rask gange
I dag la jeg inn en langtur i Vormsunddistriktet med bare gåing; 23 kilometer med ca 1/3 i terreng og resten på veg - 375 høydemeter og en snittfart på 9:31/km. Det var kjekt å se at jeg holdt meg under 10 min/km som tilsvarer makstid på mange ultraløp. Faktisk ble jeg tiltagende stiv av den monotone gåinga, så det var fristende å myke opp med litt jogging...

Nesten skuffende at det ikke ble mer enn 375 høydemeter, det føltes mer.

Det var nesten så jeg snudde ved inngangen til Tesiåsen...

Men i høyden var det snøfritt, nesten...

Spøkelset var der i år også, vokter stien som passerer 50 meter unna.

Gleder meg til det tørker opp i hele runden på Tesiåsen.

Stedvis var det både is og mye gjørme.

I de lavestliggende delene var det mye snø ennå.

I venting på mer bart terreng blir det ennå et par uker med mye asfalt... her ser jeg hjem til brygga og endelig ferdig med 23 km.

 

Jeg leste i avisa i dag at det var snøfritt rundt Dragsjøen ved Årnes, så kanskje jeg tar et par treninger der de neste ukene. Om to dager skal jeg også "vårsjekke" Sessvoll-10'ern sammen med Kent.

Med bryggefolket på båttur - og med joggesko i bagasjen

Forrige helg var jeg med "Fenstadkara på tur", denne helgen har jeg vært med "Vormsund Brygge-naboer" på Kieltur og neste helg er det klubbsamling med Romerike Ultraløperklubb i Stavern. Ganske så ulike vennegjenger, men alt er like hyggelig- og alltid er det mulig å putte inn litt mosjonering...

I forbindelse med helgens Kieltur passet jeg på å sykle litt før vi reiste fredag formiddag, lørdag formiddag besøkte jeg trimrommet på Color Magic (se bildet) mens de andre var på Löwenbräu pub i Kiel, det ble også en solid økt på dansegulvet, og på søndag fikk jeg en fin tur i vårværet etter hjemkomst.

Det skal innrømmes at det ble alt for mye usunn "løperdrikke" både fredag kveld og lørdag kveld - men formen var helt OK både på mølla (13 km) og i Ringsbyrunden (12 km) her hjemme.... begge treningsøktene var "50/50 ultraløpstrening" - dvs gang/jogg  i like doser og snittfart på drøye 6:50 min/km.

Jeg er fornøyd med at jeg fikk beveget meg såpass mye på en weekend der trening definitivt ikke var hovedtema. Nå følger derimot tre uker med ganske mye trening (håper jeg) som er starten på oppkjøringen til årets første ultraløp, EcoTrail Oslo 23. mai. I denne perioden håper jeg også at det blir noen fine opplevelsesturer å skrive om... veldig lenge siden sist nå.

Noen bilder fra Kiel-turen med Color Magic: