tirsdag 21. mars 2017

Puhh og æsj, Hoka var bedre for hælen

Jeg kan likevel ikke bruke vond hæl som unnskyldning for å feige ut før start i KrsUltra, æsj også... Men, fint at den vonde hælen etter søndagsturen i nulldroppskoene til Altra likte seg bedre i Hoka-skoene. Noen liker mora og noen liker dattera, slik er det også med løpesko.

På bildet er Challenge-skoen til Hoka, men de er nedslitt og degradert til spasersko, så i dag brukte jeg Hoka Stinson Lite - men jaggu er ikke de og Hoka Huaka-skoene også nedslitt med såler som definitivt ikke hadde kommet gjennom EU-kontrollen.

Litt synd dette med Altraskoene, siden Altra er klubbens sponsor. Men nulldroppsko passer åpenbart ikke for meg - selv om det er drømmeskoen for svært mange andre.

Dermed har litt av dagen gått med til å sette meg bedre inn i løypa til KrsUltra, og å laste ned GPS-fil både til Garmin Connect på iphone og til Garminklokka mi (920XT). At førstkommende helgs ikke-sportslige guttetur til Trysil måtte utsettes passet meg også bra. Jeg trenger flere kilometer i bena før KrsUltra 22. april - og hva det blir til av løping på Marokko-ferien 28.3.-11.4. er jeg mer enn usikker på.

Labbene fikk to hviledager (med litt spinningsykling) etter lørdagsturen rundt Jeløya, og på dagens treningstur var det overordnet viktigste å finne ut om hælskaden (2009-2013) var på full fart tilbake - men med Hokaskoene kjentes det OK ut både i terreng og på vei. Jeg kjenner litt murring i hælen når jeg løper i lettere sko på mølle, men håper å holde det i sjakk!

I dag ble det drøye 10 kilometer, mest i terreng med litt for mye is på sko med glatt såle, men jeg fikk jo en treningstur. Jeg har så langt trent hver dag i år, men det er et stykke unna "Jorden Rundt på 80 dager" - faktisk bare 448 kilometer til fots og 456 km på sykkel.

Sist uke ble det 70 km til fots, det er årsbeste etter at jeg for noen uker siden "trappet opp" til 50 km/uke. Jeg prøver å få lagt inn noe lignende denne uka, og første uka etter Marokko-ferien (i påsken altså).

Våren og snøsmelting betyr også litt overvann.... men heller vann enn is på løpeturene.


I Arnestadskogen var det noenlunde løpbart selv om det halve runden var en del is. Med glatte nedslitte sko i stedet for piggsko ble det en del balansering pg kantløping på de tre rundene i skogen.

Her var det bedre.... 

På turveien langs golfbanen ned mot Vormsund er det perfekte løpsforhold.

Ultragutter på tur til Vikersund

Med tunge ben etter Jeløyaturen dagen før passet det bra med guttetur til Vikersund dagen etter. Sammen med ultraløpergutta Erik Nossum (skadet) og Bjørn Hytjanstorp var jeg på avslutningen av Raw Air og det individuelle skiflyvingsrennet i Vikersundbakken. Denne dagen var presang fra Erik og meg til Bjørn som fylte 50 år i november.

Vi hadde fine sitteplasser og god utsikt til alt som skjedde. Deilig å slippe å stå, det er jo nesten mer slitsomt enn å løpe.  Det var 6 varmegrader og lite vind - bra for oss publikummere.

Det var masse folk på rennet i mammutbakken. Neste dag sjekket jeg sportssidene i VG, der det var tre sider om hopp; 2,75 side om tidligere hoppstjerne Bjørn Einar Romøren som hadde kjørt i fylla på vei til bakken, 0,23 side om en norsk hopptrener, og en minitabell (0,02 side) med topp 5 i rennet og i Raw Air sammenlagt. Det sto ingen ting - INGEN TING - om hopprennet på de tre sidene som vel i utgangspunktet var satt av til skiflyvningsreportasje. Slik er vår tabloide mediaverden! En hoppleder som har kjørt med promille var helgens desidert største oppslag i VG-sporten!!!

mandag 20. mars 2017

Stolpejakt i Biri og Snertingdal (aug-2016)

Bildet: Stolpepost ved Skonnordtjernet i Snertingdal

Det er rart med kart og o-løpere; Når jeg skal prøve å huske en tur blant mange - fra f.eks. et halvt år tilbake - husker jeg bare grove detaljer. Så tar jeg fram kartet, og plutselig husker jeg "hvert skritt".

På de mange stolpejaktturene mine tar jeg også massevis av bilder, men disse gir ikke samme flash-back følelse som når kartet plukkes fram. Er det noe rart at jeg har et arkivskap fullt av gamle kart?


Stolpejakt 2016
Dette er en av stolpejaktturene jeg aldri rakk å dokumentere på sensommeren i fjor... det var vært noen usedvanlig travle måneder. Turen -(e) jeg skal skrive litt om nå ble foretatt 28. august 2016. Etter denne gjenstår kun dokumentasjon av de tre stolpeturene i Re, Ålgård og Stenberg/Bergsmarka Gjøvik.

Klikk på linken og få svaret:
Hva er stolpejakt?
Der finner du også link til alle mine 82 stolpejaktblogger med tusenvis av bilder.


Tur 1 av 2: 20 stolpeposter på Biri

Biri har siden 1964 vært en del av Gjøvik Kommune, og selve tettstedet ligger to mil nord for kommunesenteret, like ved Mjøsbrua. For de fleste er Biri et sted man kjører forbi på E6 mellom Hamar og Lillehammer, noen har kanskje stoppet på veikroa der, andre forbinder Biri mest med travbanen og atter andre forbinder Biri med stedet der skiprodusenten Madshus holder til.

For meg har Biri vært stedet jeg har hentet nye Madshus-ski et par ganger, og fra salgssjeftiden i Xerox hadde jeg en del salgsmøter på veikroa der. De to siste årene har Biri vært mål for en av mine mange Stolpejakt-turer.

Høyt og luftig, drøyt 100 høydemeter over Mjøsa, ligger Honne Hotell- og Konferansesenter. Honne gård har røtter tilbake til vikingtiden, så her er det ikke bare flott utsikt - men også historisk sus.


I fjor var postene i nordre del av "sentrum", mens det i år var de sørlige delene som skulle utforskes - ikke minst i åsen oppover mot Honne Konferansesenter. Det var nokså grått vær, men opphold og en fin dag for tur. Det var ikke lange turen... under 7 km og en drøy time med jogging inklusive fotografering og registrering av de 20 postene. Høydepunktene var Kremmerodden, den fine (men bratte) skogen oppover mot Honne og den fine Mjøsutsikten fra boligområdene. Det er vel ingen hus på denne kanten av Biri som ikke har Mjøsutsikt (?).

Bilder fra stolpepostene på Biri:

Stolpepost 110 var ved Birivegen, eller gamle E6 der den gikk før Mjøsbrua (1985) sin tid.

Litt opp i bakken var det "samling" for et antall lokale stolpejegere ved stolpe 110. Noen tar seg bedre tid enn meg - og det er jo hele poenget med Stolpejakten, det skal være et tilbud for (nesten) alle.


Sommeren er ikke helt slutt ennå... 

Stolpepost 126 i den bratte lia mellom Mjøsa og Honne.  Her snudde jeg for å få med meg postene på Kremmerodden før jeg igjen skulle klatre oppover lia.

Jeg måtte krysse over E6 for å komme til de to stolpepostene ved Kremmerodden. Kremmerodden var Biris første faste handelssted med enerett på handel fram til 1778. På odden er en populær badeplass og fine grøntområder.

Stolpepost 123 var på odden utenfor den laftede hytta som Biri Jeger- og fiskeforening har hatt ansvar for. Med sin usjenerte beliggenhet er hytta veldig utsatt for hærverk.

Her lå Pet(t)ersborg landhandel...

På den nordre odden var stolpepost 124 i vannkanten.

Utsikt mot odden med hytta og stolpepost 123.

Så måtte jeg tilbake over E6, og neste post er i den knallbratte lia rett bortenfor stupet på bildet.

Her kommer kjærlighetsstien ned - for meg var der trapper opp.


På toppen av var stolpepost 120.

Stolpepost 125 har gjemt seg bar treet nærmest den store steinen.

Her ser vi posten fra ovenfra...

Stien slynget seg oppover den bratte lia mot Honne.

Her ved stolpepost 122 på pynten over et gedigent stup, var utsikten flott over Mjøsa i retning Mjøsbrua og Moelv.

Stolpepost 117 var ved gapahuken nedenfor Honne Konferansesenter.

Konferansesenteret sett fra stolpeposten.

Langs veien ned fra Honne mot boligbebyggelsen møtte jeg en stolpejeger til ved stolpepost 116. Det var åpenbart pensjonistenes stolpedag.


Stolpepost 121 i et friområde ved Krossvedfaret.

Turvei (plen) mellom Trollheggvegen og Konvallvegen.

Stolpepost 109 ved Honnevegen. Regnet lurer over Mjøsa, men jeg slapp unna.

Dette bildet fikk jeg tilsendt av en annen stolpejeger. Jeg glemte rett og slett å ta bilde her ved stolpepost 114 med utsikt mot Kjosberget og Amlisberget på andre siden av Mjøsa.

Stolpepost 108 var i et vegkryss i "lavlandet" like ved Birivegen.

Stolpepost 107 ved Altonavegen.

Stolpepost ved Kielgata. Gata er oppkalt etter plassen Kiel og ikke den tyske byen, med mindre plassen ble gitt navn av tyske glassblåsere som jobbet ved Biri Glassverk på 1700-tallet.


Stolpepost 118 ved Paradisvegen.

I hagen bak Furulund alders- og sykehjem fant jeg stolpepost 113.

Den siste stolpeposten på Biri i denne omgang: Stolpepost 119 var ved stien mellom aldershjemmet og barnehagen. 

Tunge skyer til tross hadde jeg unngått regnvær den timen jeg var på den 7 kilometer lange runden på Biri. Nå skulle jeg videre til Snertingdal...


Tur 2 av 2: 10 stolpeposter i Snertingdal

Akkurat som Biri har Snertingdal vært en del av Gjøvik Kommune siden 1964. Fram til 1910 var faktisk Biri og Snertingdal felles kommune, så det var ikke mange årene Snertingdal var egen kommune. Sjøl forbinder jeg stedet med at en av mine beste selgere (Xerox) bodde her, og jeg har løpt en del o-løp i bygda.

Årets runde i Snertingdal var enklere og kortere enn i fjor da en del av postene lå i terrenget ned mot Ringsjøen og rundt motorsenteret i Elvedalen. Jeg parkerte på samme sted som ifjor, ved Snertingdal skole like ved Skonnordtjernet.

Felles skiløypekart for Snertingdal, Redalen og Biri.

Åpningsposten "Stein ved lysning i skogen" bommet jeg på, det ble 5 minutter med rot. Jeg går jo uten kompass og bruker heller ikke Stolpejakt-appen med GPS, og da nytter det ikke å slurve. 

Stolpepost 99 ved lysøypa sør for Skonnordtjernet.

Her har jeg forflyttet med til "sentrum" der stolpepost 98 var denne solide buska.

Stolpepost 97 på plassen bakenfor  Coop Prix.

Her har jeg fulgt fylkesveien (Snertingsdalsvegen) en kilometer tilbake til nordenden av Skonnordtjernet - det stolpepost 106 var ved en rasteplass.

Så ble det litt "bushing" i frodig terreng for å komme til stolpepost 103.

Opp til stolpepost 105 feiltolket jeg kartet, så da ble det en ny 5-minutters bom. Flaut for en o-løper!

Stolpepost 102 var i boligområdet på høyden ved Anders Tandbergs veg.

Dagens nest siste stolpepost var stolpe 101 like ved Snertingdal skole.

Stolpepost 100 avsluttet dagens fangst. Den lå ved turveien i sørkanten av Skonnordtjernet (Skonnolstjernet på Google Maps og Skonnordkjennet på Norgeskart). Jeg måtte forstyrre disse turgåerne som satt 2 meter unna stolpen.

Inklusive to stygge bom ble det en drøy times tur på de 6 kilometerne i Snertingdal. Nok en gang slapp jeg hårfint unna regnbygene, som på Biri en drøy time tidligere.