onsdag 6. august 2014

Hamar på kryss og tvers i fire timer

Bildet er fra Hamar Park med stolpepost midt i by'n!

Jeg har funnet en ny morsom treningsform i "Urban orientering" som flere klubber nå arrangerer. Det startet med 65 "Stolpeposter" i Gjøvik for to uker siden, fortsatt med 50 i Gjerdrum forrige uke og i dag var turen kommet til 30 "Stolpeposter" i Hamar.

Det er litt sært å gå/jogge i bygatene med kart, sekk og fotoapparat - men hvem bryr seg om han raringen som passerer på jakt etter neste post med blikket stivt festet på kartet og i en fart som bare kan imponere meg selv. Jeg legger ellers opp disse turene slik at jeg tar de aller mest urbane sentrumsposene først - før jeg ser ut som slakt.

Antrekket passer vel bedre i skauen enn på by'n.
Akkurat her er jeg i en av skogspartiene - i Klukhagan sør for flystripa på Stavsberg.

Det var litt mer avstand mellom postene på dagens tur enn på de to forrige. Kartet var også dårligere med en kartnorm som ikke viser hvor det er lov å løpe... det ble en del prøving og feiling underveis, og også en del leting etter poststolpene som ikke alltid var logisk plassert. Like morsomt var det lell, selv om jeg bruke 4 timer og 10 minutter på de 30 postene på ei løype som målte 27,58 kilometer.


Dette var også en formtest før "Ti På Topp Romerike" om 5 dager, og etter mye gåing i starten løp (jogget) jeg gradvis mer og mer. Jeg gir meg selv godkjent, men er likevel veldig spent på søndagens titopptur der jeg har flere venner som skal være med meg.

Turen og postene:

Første stolpe var ved et av mange OL-minner i OL-byen Hamar. Vikingskipet er jo et kjent landemerke, selv om det nå er behov for å fjerne en del kratt mot Åkersvika for at dette flotte byggverket skal bli tydelig fra E6 igjen. Litt kjipt av posten var på baksiden av skøytehallen.
 
Turen fortsatte - foreløpig gående - under jernbanen og forbi Briskeby stadion der byens stolte fotballag nå bare er noen kamper unna degradering til 2. divisjon.

 
Tett på sentrum kom jeg til den lille men fine Hamar Park der stolpen var plassert ved paviljongen. I de slake bakkene nedover mot jernbanestasjonen tok jeg dagens første forsiktige joggeskritt, hjertet var passelig oppvarmet nå. Det bar under jernbanen nok en gang og ned på strandpromenaden mot Tjuvholmen og "Vesle-Mjøsa".

I parken på Tjuvholmen, der det arrangeres mange konserter, innafor Vesle-Mjøsa var stolpeposten satt på hjørnet av ro-huset. De tre karene med hver sin hund som hadde treff ved huset lurte nok på hva jeg tok bilde av. Tror egentlig ikke de var klar over posten. Jeg måtte samme vei tilbake til gata med det treffende navnet "Brygga", forbi Skibladnerkaia og også klokkespillet som jeg nå hørte i aksjon for første gang (kl 14:00).

Etter den tredje av seks jernbanelinjepasseringer førte meg til Strandgateparken, nok et kjent konsertområde. Statuen er "Den sittende kvinnen" av Arne Durban, hun snudde ikke på hodet en gang da jeg passerte - det gjorde derimot mange av de som satt på fortauskafeene langs Strandgata.
 
Turen fortsatt gjennom tykkeste sentrum, det vil si opp Kirkegata mot Hamar domkirke og forbi Kirsten Flagstadmuseet. Hun var ikke en av mine sangfavoritter i barndommen, men flink var'a visst.

Deretter var det gjensyn med Ankerskogen, et kjempefint parkområde der jeg har vært noen ganger tidligere, både på badeanlegget og ikke minst på hektisk parkorientering. Den ene stolpeposten fant jeg i utkanten av parken ved hoppbakken ovenfor Greveløkka. Over hele parken finner man freesbeekurver i det man kaller Ankerskogen Freesbeegolfpark, det så jo litt gøy ut da - men i dag hadde jeg annet å foreta meg.

Den andre posten i Ankerskogen var "Toppen på haugen". I bakgrunnen kan man forresten skimte en av freesbeekurvene. Ut fra denne posten rotet jeg meg ut i et parti med høyt gress et sted der jeg tolket kartet slik at det skulle vært en gangvei mellom svømmehallen og skolen... Nåja, det var stort sett tørket opp etter gårsdagens utrolige skybrudd, og ikke er jeg vel redd for litt terreng.

Nå ble det gradvis mer jogging og mer svetting, og inn i gater med mest bolighus. Dagens syvende post var på lekeplassen i Bondesvea, ja - boligområdet heter faktisk det.

Ikke langt fra Bondesvea kom jeg til de gamle lokalene til Farveringen - som nå har flyttet til Kløfta . Lokalene huser nå blant annet farveringenhallen. Stolpen som skulle vært på dette "hjørnet av gamle Farveringen" så jeg ikke noe til, men siden jeg tar bilder i stedet for å stemple gjør ikke det noe.

Ny post på lekeplass, nå ved et grøntområde ved Bryggerigata - i et område som kalles Vestbyen. Herfra bar det ned mot jernbanen og Mjøsa igjen, og til de tre kilometerne av turen jeg hadde gledet meg mest til. Turen på stier og gangveier langs Mjøsa forbi Koigen (badeplass), Domkirkeodden, Norsk jernbanemuseum og de gamle husene på Martodden. Her var det flere joggere og mange turgåere - så her passet jeg bedre inn i miljøet enn i sentrumsgatene.

Dagens tiende post var ved odden utenfor det 109 år gamle Ridehuset som fortsatt brukes av Forsvaret. Sola stakk så vidt gjennom skylaget, det var egentlig en en grå dag - men like fullt var det flott ved Mjøsa. Det var deilig å jogge på de gruslagte gangveiene videre mot Domkirkeodden og Hedmarksmuseet. Den mest kjente bygningen i Hamar, Domkirkeruinene, synes jeg er oppskrytt. Ruinene hjemme på Nes er større og finere.
 
Nes ja, Alf Prøysen sang jo om "Næsning på Hamarmart'n", men da var det ikke om folk fra Nes på Romerike men derimot om folk fra halvøya Nes på andre siden av Furnesfjorden i Mjøsa.
 
Posten på Domkirkeodden var plassert ved amfiet, og derfra diltet jeg på standpromenaden rundt Rosenlundvika mot jernbanemuseet og de mange fine gamle husene i bygdetunet. Også her i området ved jerbanemusset og Domkirkeodden har jeg gode minner fra sprintorientering en pinse på 90-tallet. Da var farten veldig mye større, men løypa var også mye kortere.

Det var overraskende lite folk rundt museene, og litt glad var jeg for det; jeg måtte "dessverre" gjødsle litt i buskene like ved setertunet der neste stolpe var plassert.

Litt bortenfor setertunet kom jeg ut på en åpen slette ved Mjøsa som kalles "Gamle Hamar Camping". Det er det ikke campingplass lenger - den er på Hedmarkstoppen dit jeg skulle senere på turen. Derimot er det et kjent AmCartreff på denne plassen hvert år. Herfra skulle jeg gjerne fulgt stien langs Mjøsa videre mot posten ved Naturskolens gapahuker, men først måtte jeg inn i byen igjen og opp i høyden en tur.

På vei til Hamar OL-amfi, der Storhamar spiller sine Ishockeykamper ble det en litt klønete omvei utenom et industriområde og idrettsanlegg som alt var gjerdet inn. Jeg krysset også jernbanen for femte gang, denne gang på gangbro like ved kornsiloen. Rundt OL-amfiet krydde det av ungdommer - så der pågikk det nok en turnering av et eller annet slag. Akkurat som ved Vikingskipet var poststolpen plassert på baksiden av bygget.

Etter noen hundre meter gjennom boliggatene kom jeg til en skogflekk de kaller Jønsrudløkka, kanskje 25-30 mål stor. Der klarte jeg å dobbeltbomme før jeg fant posten i et stikryss. Kartet var utydelig, så jeg gikk litt på måfå i krattskauen - kanskje jeg allerede drømte om å bli oppringt av de som holder til ved neste post.

Post 25 "ved Norsk Tipping". Det er altså herfra de ringer til Lottomillionærer og andre spillemillionærer - men aldri til meg, det er litt kjipt, men årsaken kan være at jeg ikke spiller.

På høyeste punkt - i denne omgang - plukket jeg en post ved et friområde ved Bekkesvea, og fortsatte ufortrødent videre langs Furubergvegen og til nok en lekeplass .

Hvor var unga? På ferie i syden? Jaja, jeg fant stolpen og fortsatte i retning Furuberget.
 
Dagens 19. post var i et stikryss nederst i hva jeg vil kalle en "gresskledd gangvei". Mellom bolighusene var det en smal grønn tarm på flere hundre meter. Det var fint oppover der, men hadde jeg hatt et kart med synlige høydekurver ville jeg valgt et annet veivalg videre, for nå skulle jeg nesten ned til Mjøsa igjen.
 
I kanten av Furuberget fulgte jeg først Furbergvegen og deretter fine stier ned til naturskolens fire sammenhengende gapahuker inne i skogen der det var en ny stolpepost. Hamar Naturskole er et flott kommunalt tiltak som startet i 1993 og besøkes av tusenvis av skoleelever hvert år.
  
Fra gapahukene nesten nede ved Mjøsa ventet nå 100 høydemeter oppover i Furuberget, delvis på sti og delvis på lysløype. Det er ikke få ganger jeg har bommet på poster på o-løp i dette terrenget, men så var ingen av dem like enkel som dagens stolpe i utkanten av skogen. Fortsatt ventet litt slak motbakke, men ved vanntårnet på Hedmarkstoppen var det slutt på bakkene - og det var tross alt bare 150 meter høyere enn Mjøsa. Det var fint langs lysløypa i Furuberget - og også noen fine som var ute og løp. Jeg hadde vært ute i 3 timer - og med bare en drøy time igjen la jeg inn enda litt mer jogg og ditto mindre gåing.

Neste stolpepost var på et jorde som antagelig ble brukt til camping - rett ovenfor Hedmarkstoppen Folkehøyskole. Skolen reklamerer på sine websider: Hedmarktoppen ligger på Hamars vakreste tomt med gedigen utsikt over Mjøsa og Hamar. Sikkert mye sant i det.
 
Så var det den elendige kartnormen igjen da, men litt forhåndsgoogling fortalte meg at den grå stripa på kartet faktisk var ei flystripe - og der var det lite sannsynlig at jeg kunne krysse rett over, hvilket hadde vært klart raskest til og fra neste stolpepost. Et par kilometer på landevegen måtte til før jeg var ved Hamar flyplass. Der er det garantert bare småfly som lander.
 
Sør for flyplassen skulle jeg krysse det fine skogspartiet "Klukhagan" to ganger. På bildet er jeg på veg inn på lysløypa som gikk rett over til neste post som het Solplassen.

Jeg hadde vel ventet å finne ei gresslette med solbadende kvinner, men hva fant jeg; en stolpepost midt i mot Klukhagan barnehage som ligger i Solplassvegen.

Litt mer jogg i lysløypa ned mot blokkene i Olav Trygvassonsgate - og en ny kjapp tur inn i Klukhagan for å finne en stolpepost i et stikryss. Da var 25 av 30 poster unnagjort.
 
 
Nå nærmet jeg meg Ankerskogen igjen, og slik blir det gjerne nå det ligger poster litt over alt. Man må lage praktiske ruter for å få med alt - og noen ganger vil samme punkt passeres to ganger. Etter posten ved et hundedressuranlegg var jeg helt i kanten av Ankerskogen et øyeblikk, men nå skulle jeg videre til et annet parkområde.
 

Jeg skulle til gapahuken på "Tigern" - en fin park med en stor gapahuk midt på. Uhøflig nok fikk jeg med tre "gjester" på bildet - men jogget fort videre før de fikk tenkt mer på det.

Jeg hadde et øye på klokka for å se om jeg kunne smyge 4 timer - og trodde ennå det var mulig, men i jordekanten ved Børstad la jeg igjen et par minutter på å lete etter en stolpe jeg ikke fant. Jeg var på rett sted, så slik sett var det ingen katastrofe.

Dagens nest siste stolpepost var på en lekeplass på Disen, ikke langt fra Åkersvika, og den alle siste var like ved....


... den stolpen var utenfor "Gamle Hedmark Teater" som nå heter Teater Innlandet. Derfra var det korteste vei ned mot Åkersvika, over riksvei 25 i en ureglementert kryssing og over jernbanebroa like ved Vikingskipet.
 
Og der var bilen - der den ble parkert drøyt fire timer tidligere. Det var en fornøyd og halvsvett gubbe som plutselig merket at leggene var tunge og vonde - det hadde blitt mye hardt asfaltunderlag på turen, slik er jo urbanorientering. Men, en halvtime senere kjentes leggene ok igjen.

Jeg ble reddet av iPhone og RunKeeperappen i dag. Når jeg slo på GPS-klokka viste den lavt batterinivå med det samme. Jeg må ha glemt å slå den av etter forrige lading. Heldigvis var telefonen fulladet, og appen jeg installerte i 2009 var klar for bruk - for andre gang på 5 år! Jeg glemte å stoppe klokka, var vel ved bilen fem minutter tidligere. Ellers inkluderer jo tiden en hel del stopp for fotografering, kartlesning og leting etter poster.

Det var en fin tur!

2 kommentarer:

  1. Så koselig å se så mange bilder fra Hamar. Jeg har en mor som er derfra og en mormor som bor der, så vi har vært der (på Hamar) hver eneste sommer og andre ferier, helt fra vi var små. Så dette var gøy å se bilder av :)

    SvarSlett
  2. Ja, Hamar er en fin by.
    Mor og familien hennes kommer fra Løten, altså nesten-Hamar :-)

    SvarSlett