Dagens langtur i det fine terrenget ved Bokkedalen i Eidsvoll var ikke veldig lang, bare 21 kilometer, men det var likevel den lengste treningsturen siden jeg avsluttet Stolpejakten i oktober. Det var også den raskeste, i alle fall på den siste av de tre rundene i 7-kilometeren.
Uten snøfrie stier å trene på er jo faste fine vinterstier det nest-beste, så slik sett er kulda OK. Når det blir mildere blir det verre....da må jeg oppsøke snøfritt terreng lenger sør. Dagens tur var en grei test på hva som må til av trening fram mot Riska Trail Run 12. mai. Det hadde gått greit selv i dagens form, jeg tok det ganske så rolig, og var aldri sliten.
De tre rundene gikk på 60:40, 59.20 og løypepers 52:48. Gikk i motbakker, jogget mest ellers. Totalt 21 kilometer på snødekte stier, 440 høydemeter og en totalt tid på 2:52.
Løypa i Riska Trail Run (Sandnes) er dobbelt så lang (43,6 km) og dobbelt så kupert (2360 hm) som denne runden i Eidsvoll - men fin trening var det lell.
Premien etter joggeturen var en kald øl på terrassen når jeg kom hjem. Ute var det -1C, men innenfor glasset var det sommertemperatur. Kjekt med litt sommerfølelse - selv om sommeren virker veldig langt unna akkurat nå.
Noen bilder fra dagens tur (Mosjons-streakens dag #108)
Det var litt kaldt i skyggen selv i motbakkene over Engertoppen, så det var deilig å komme ut på Jøndalsmåsan der vinterstien ligger badet i sol.
Alle turgåerne jeg så i dag (bortimot 50 av dem) møtte jeg mellom Åslettavegen og gapahuken i Bokkedalen. Det er jo Bokkedalen som er det store turmålet. Her er det en som koser seg på en benk i sola.
Her går stien rett fram mot Jøndalsvangen, men jeg skal forbi gapahuken og videre mot Fisherhytta.
Det luktet godt fra bålet i Bokkedalen.
På runden tilbake via Fisherhytta og Åsletta varierte det mellom skuter-pakkede stier og flotte smale stier som på bildet.
Bokkedalen på runde to - med nye turgåere ved bålet.
Det var lua jeg skulle ha bilde av, men når jeg kom hjem så jeg jo at jeg hadde den på vranga. På tur i Eidsvoll syntes jeg det passet bra med 1988-lua fra 7-Mila Oslo-Eidsvoll. Jeg gikk skirennet tre ganger, siste gang i rennets 25-årsjubileum i -88. Jeg har nok ingen spesielt gode skiminner fra turen som startet ved Bogstadvannet og gikk gjennom både Nordmarka og Romeriksåsen på vei til Råholt. Jeg fikk enorme smøreproblemer i kuling og gjenblåste spor de siste to milene - og jeg var jo allerede i utgangspunktet en særdeles mye dårligere skiløper enn løper. Det hadde gått betydelig bedre i Grenaderløpet (100 km det året) helgen før, da var jeg på beste halvpart. Vasaloppet passet løper-Olav bedre enn de tøffe norske løypene.
De siste 4-500 meterne på hver runde var på en glattere enn glatt vei - selv med piggsko var stålisen glatt å løpe på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar