Hva kan jeg rekke på 116 dager fram til EcotrailOslo 50km?

Det er 116 dager igjen til Ecotrail Oslo 50 km, og jeg har definitivt litt å jobbe med! Jeg har løpt for lite de siste tre årene da "Stolpejakta" har tatt det meste av tiden, jeg har kommet opp på all time high vekt, og jeg blir jo ikke akkurat yngre.

Bildet ovenfor er fra fjorårets Ecotrail (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Jeg har trent hver dag siden romjula, med mest fokus på styrketrening og mølleintervall, og vekta har sakte, sakte beveget seg nedover - men bare 1,5 kg foreløpig! Møllefarten er også bedre enn på samme tid i fjor. Fortsatt vektnedgang er helt nødvendig for å nå målene mine for Ecotrail's 50 km, og det skal jeg klare med mye og god trening. (Joda, jeg la opp for et par år siden...!)

Det er 116 dager å gjøre det på;
- første halvpart med oppbyggende trening,
- andre halvpart med kondisjonstrening.

Ti av treningsøktene i januar har vært her på Spenst. Selfie fra sist lørdag kveld da jeg var alene på senteret (nøkkelkort)!

6:30?
I fjor var jeg eldste deltager på 50-kilometeren, det er det eneste jeg kan være stolt av fra det løpet. Med masse krampeproblemer etter 30 km hadde jeg bare 32 av 328 løpere bak meg i mål. Fjorårets 7:33 bør i alle fall forbedres til sub 7 timer, og gjerne ned mot 6:30. Men, det egentlige målet er å løpe like bra året etter i M70-74 (50 eller 80 km) før jeg finner fram golfkøllene igjen!

Det er høyst realistisk uten krampeproblemer, og det er her styrketreninga kommer inn i bildet. Kondisjonstreninga blir det uansett ikke noe skikk på før det blir varmegrader og jeg kommer i gang med langturer ute. Jeg er for dårlig skiløper til at det gir meg god kondisjonstrening, jeg liker ikke å løpe i kuldegrader, og det er for kjedelig med lange økter på mølle eller sykkel.



Det er sjelden jeg trener sammen med andre. De fleste av mine idrettsvenner er jo så mye yngre og sprekere at det blir stadig mindre aktuelt. Men, for en uke siden ble det en fin skitur med min ett år eldre søster (Reidun) - som trener til IngaLåmi (K70-74). Spreke søsken, ikke sant?


I forrige blogginnlegg skrev jeg om nyttårsforsettene 2019:

1. Jobbe mye mindre - ned mot 50% av full stilling
2. Regelmessig farts- og styrketrening gjennom hele året
3. Tilbake til matchvekt 67 kg (over to år siden sist) innen sommeren
4. Trene bort vondtene (har funket før, er kanskje for gammel til det nå?)
5. Gjennomføre minst én månedlig fysisk utfordring (f.eks utltraløp, topptur).

Punkt 1 blir en utfordring. Nettredaktøren i kondis.no har sagt opp stillingen, og det kommer til å innebære mye jobb på meg til ny redaktør er på plass og opplært. Heldigvis har jeg ikke planlagt noen reiser første halvår siden vi jobber med en del forbedringer i leiligheten (det meste av jobben er satt bort).

Punkt 2 er jeg godt i gang med, og progresjonen er bedre enn jeg hadde ventet - selv om det gikk åtte måneder uten en eneste slik økt fram til jul. Ca annenhver dag har jeg nå en intensiv økt (styrke eller mølleintervall).

Punkt 3 går tregt, men jeg er på riktig veg... det er ikke snakk om slanking, bare trening og fornuft.

Punkt 4 er det mest overraskende. Plagene i lysken og venstre hofte er borte, hælen er nesten bra igjen og det aller viktigste; ryggen blir stadig bedre selv om den får masse treningsjuling.

Punkt 5 starter med Ecotrail 50 km i mai, Ti på Topp Romerike (alle på én dag) og Romeriksåsen på langs 50 km i juni, Møkster maraton eller ultra i august og så får formen gjennom sommeren avgjøre hva det blir deretter. Jeg skal også besøke noen stolpeposter i 2019, slik at jeg 21. juli kan besøke min stolpepost nr 10.000 (Gjøvik, 5 år etter min første stolpe).

Ecotrail 50 km og 10.000 stolper til tross, den morsomste fysiske utfordringen er å besøke alle "Romerike Ti på Topp" på én dag. Her fra 2015 der jeg blant annet var sammen med Trygve Hermansen  og Monica Røsler. 2018-turen var den første jeg var helt alene på, men til sommeren er det antagelig klart for selskap igjen. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)