Tåka lå tykk over Romerike søndag 8. november - og på sett og vis var det en grå dag for meg også; Jeg rundet jo 70 år dagen før! Når du er 70 er du jo avdanka.... det trodde jeg iallfall for noen tiår siden.
Joda, alderen merkes - veldig godt - men likevel er det mer enn nok rester av energi og overskudd til å legge ut på reale turer. Riktignok har jeg mer og mer konvertert fra løper via jogger til turgåer, men distansene er ikke så veldig annerledes. Jeg kjenner ennå på ettervirkningene av et ribbensbrudd for tre måneder siden, men rask gang går greit.
Endelig klaffet det slik at jeg fikk en ny skogstur med min tidligere beste turkamerat - Stein Frode, det er en del år siden sist.
Tidligere var det skiturer eller løpeturer, så dette var vel første rene gå-tur, tror jeg.
Ruta vi hadde avtalt var fra Aas gård i Hakadal, og gjennom Romeriksåsen sørover til Nittedal kirke, 25 kilometer på blåstier.
Dette er en fin tur som er overkommelig for turgåere flest, uten for mye motbakker - ca 600 høydemeter - men med mye teknisk sti og våte, gjørmete partier. Det siste er litt avhengig av årstid, men på turen vår fikk vi definitivt vår solide dose med vann og gjørme.
Vi bryr oss ikke om lurvete underlag, det er vi vant med begge to - og Romeriksåsen er uansett et herlig turområde, ikke minst sørover langs Gjermåvassdraget der vi fulgte traséen til "ultraløpet mitt" Romeriksåsen på langs.
Opp fra Hakadal kom vi over tåka og ble velsignet med sol og blå himmel over Bjørnholthøgda og litt videre, helt til vi kom lavere i terrenget igjen. Stedvis var det tegn til at det hadde vært litt frost siste natten, men kaldt var det ikke selv om gradestokken bare viste 2-3 grader. Selv brukte jeg neoprene våtsokker, da kan jeg plaske i myr og gjørme hele tiden uten å fryse på bena.
Alle stiene var veldig bra blåmerket og lette å følge - og det var overaskende mye folk på tur i tåka - jeg ga opp å telle når vi hadde møtt 20 turgåere, det endte nok på minst 50-60 til slutt.
Noen bilder fra turen:
Stien opp fra Aas gård er det reneste columbi-egget. Blåstien her er både en del av Rondanestien og Jotunheimstien, vi passerer en kjentmannspost ved Hagerupfossen (bildet), diverse stolpeposter og også et av målene for "Ti på topp Romerike 2020" (Bjørnholthøgda). Jeg har derfor vært her før i år - og skal tilbake på neste års "100 kjentmannsposter-prosjekt".
Halvveis opp mot Bjørnholthøgda passerer vi den fine badedammen "Søndre Klopptjern" som Stein og Dakota beundrer. Herfra venter turens tøffeste stigning med 150 høydemeter den neste kilometeren.
I nærheten av høyeste punkt på Bjørnholthøgda tar vi oss tid til å beundre utsikten nordover.
Over tåka var det jo nydelig høstvær!
Her like ved Kirkebyvangen jaktes det på elg og tiur, ikke på hunder og folk, så da er det nok trygt å fortsette.
Vi har forflyttet oss fra kirkebyvangen sørover på Glittrestien før vi tok stien østover hit mot Gjermåvassdraget og dagens første kryssing av Gjermåa som også bærer navnet Øyungselva her mellom Øyungen og Kirkebygjermenningen.
Her er vi inne på yndlingsløypa mi sørover Romeriksåsen. Denne lange brua gjør at vi uten å svømme kan passere "Smalet" mellom Smalgjermenningen og Kirkebygjermenningen.
Året før vi arrangerte det første Romeriksåsen på langs var denne broa falleferdig og egentlig ikke passerbar, men DNT med hjelpere fikk satt den i flott stand i 2013.
Neste kryssing av Gjermåa, eller Midtelva som den også heter her, er der elva renner ut av Kirkebygjermenningen i retning Gjerdrumsgjermenningen.
Turen fortsatte langs hele Gjerdrumsgjermenningen. Helt sør i vannet er det to demninger på hver side av øya i elveutløpet. Tidligere gikk stien over demningene, men nå er det laget to "tryggere" broer som krysser de to elveløpene. På øya er det alltid speidere eller familier på tur...
Stein og Dakota krysser den første av de to broene.
...og turen fortsetter på blåsti forbi Årstadvangen der jeg har kommet forbi på ski på utallige turer mellom Gjerdrum og Bekkestua (Tæruddalen og Bekkestua da jeg bodde på Lørenskog).
Trolsk stemning ved det kanskje flotteste stedet i hele Romeriksåsen, ved Myrgruvefossen.
Broen her er betydelig forbedret i forhold til den smale passasjen som var tidligere (uten rekkverk).
Kunstverk på øye i Myrgruvefossen. Et av mange
Landart-innslag i Gjerdrum.
En kilometer sør for Myrgruvefossen renner Gjermåa ut i Buvannet her ved Prestfossen. Etter den siste oppdemmingen er det ingen foss her, bare stille vann.
I sørenden av Buvannet tok vi 15 minutter matpause ved Henivangen. Her forlater vi løypa til "Romeriksåsen på langs" som fortsetter langs Gjermåa. Etter rasten krysser vi Gjermåa for siste gang, og selv i tåke er det tett med folk på tur her i nærheten av de kjørbare bilveiene. Vi er nå litt over halvveis på turen og kommer inn i en litt annen terrengtype.
Fra Henivangen er det mye myr fram til Spikertjernhytta, men deretter grei sti i tidligere hogstfelt sørover mot Busterudvangen - i slak motbakke det meste av veien. Underveis er vi innom et veiparti på 6-700 meter, dagens klart lengste. Bildet er fra Busterudvangen, der sola nesten når gjennom tåka, og der det er en god del folk på tur...
Jeg var på de fleste stiene rundt Busterudvangen på tur med Gunnar Fæhn for tre uker siden, men akkurat stien mot Nittedal kirke var vi ikke på. Her ved Langvannet hilser vi såvidt på sola... som går ned om en halvtime. Turen fortsatte i høyden vest for Ryggevanna - og videre over Ovasshøgda før vi plasket oss på ganske gjørmete stier videre ned til Nittedal kirke. Vi hadde begge med oss hodelykter, men slapp akkurat å ta i bruk disse.
Jeg hadde parkert ved Nittedal kirke, så her var turen slutt. Her ble jeg forresten døpt i februar 1951.
Neida, det ble ikke 50 kilometer, men jeg mistenker Stein for å ha stoppet klokka 40 meter for tidlig. I tillegg til matpausen på 15 min var det kanskje 10 min stopp, slik at nettotiden er ca 5:20. Det innebærer relativt rask gange på den type underlag.
Selv om jeg har skrevet en del om gjørmete stier er dette en flott tur selv på høsten, men i sommervær i juni kan det oppleves ganske annerledes.
Takk for turen Stein og Dakota, og takk til Line (Steins kone) som kjørte oss fra Nittedal kirke til Aas gård før start!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar