onsdag 18. november 2020

Maratontur langs Vekterveien sammen med Tone



Vekterveien er en tilrettelagt og merket tur- og sykkelvei fra Åbogen i nord til Magnor i sør, med en avstikker fra Skotterud til Vestmarka langs den såkalte "Paradisbanen". Siden far og bestefar er fra Åbogen, og datter (Tone) og barnebarn bor/bodde på Vestmarka, hadde jeg lenge hatt lyst til å gå denne turen - sammen med Tone.

Vi gikk første del (Magnor-Vestmarka) i sterk varme 24. juni, og fikk omsider gått resten av turen (Åbogen-Skotterud) i går. Samlet ble de to turene akkurat en maraton, 23 km i juni og 19 km i går.






Første del av Vekterveien gikk vi 24. juni i 28-29 varmegrader:


Det ble en usedvanlig varm dag sammen med Tone Samsonstuen langs Vekterveien og Paradisbanen fra Magnor til Vestmarka i dag. En veldig hyggelig far/datter-tur på nesten 23 kilometer.

Publisert av Olav Engen Onsdag 24. juni 2020

Andre del av Vekterveien gikk vi altså i går 17. november, i duskregn og 5 varmegrader

Det var en grå høstdag, men de er det jo mange av for tiden, så det var ingen unnskyldning for å droppe den planlagte turen med datteren, fra Åbogen stasjon til Skotterud stasjon langs Vekterveien. Siden det var en A-B tur møttes vi ved Skotterud stasjon der vi satte igjen en bil, før vi og hundene Mike og Linda kjørte til Åbogen stasjon der turen startet.

Turen - som også omtales som Vrangsstien - var stipulert til 17 km, men vi fullførte med noe over 18 kilometer på GPS'en, selvsagt elegant opprundet til 19 km. Vi gikk i litt under 4 timer (3:53) og var på tur i 4,5 time inkl noen stopp. 

BILDER FRA TUREN:



Åbogen stasjon er nå en stille plass, og bygningene fra 1864 er fredet. Jeg husker godt stasjonen fra da besteforeldrene mine bodde i lia ovenfor stasjonen. Den fungerte som stasjonsbygning til 1981. Far er oppvokst her - så det var et fint startsted på turen i dag.

Tone, Mike og Linda er klar for tur. Duskregn, men egentlig OK turvær for den som ikke trenger briller - det trenger Tone.

Infotavle om Åbogen stasjon.

Åbogen var en sentral trelastgrend i veldig mange år. Nå er alle sagbrukene langs Vrangselva lagt ned. 

De første kilometerne gikk på grusveien på vestsiden av Nordre og Søndre Åklangen, vannene som strekker seg langs hele dalen mellom Åbogen og Grasmo. Her nærmer vi oss Grasmo.

Den store og flotte pelletsfabrikken ved Grasmo, pellets som blant annet går til kullkraftverk i Nederland. 

Innover i terrenget langs Vrangselva sør for Grasmo.

Her har beveren jobbet!

Her er'n ferdig, men denne tynne buska var jo bare barnemat (bevermat).

Info om Grasmofossen, en overraskende severdighet langs den ellers rolig rennende Vrangselva. Forklaringen på fossen er en senkning av elva for 40 år siden.

Tone og hundene på tur over til gapahuken på andre siden av Grasmofossen.

Det ble en stopp og matpause i gapahuken, uten av vi tente opp bål.

Bortsett fra denne fossen er Vrangseva som en miniflod - med stor vannføring og rolig rennende langs mest bevokst landskap. Minner om "Overfloden" der den bare byr på 12 meter fall mellom Åbogen og Skotterud.

VIDEO FRA FOSSEN 45 SEK, HUSK LYD!:




Der kommer farsrøttene fra!

hmmm, vi var tørre på bena helt til hit. Tone og hundene valgte undergangen (dagens femte) og vann til legga, jeg valgte fortsatt tørre sko og krysset over Grensebanen (jerbanen som fortsetter inn i Sverige som Wärmlandsbanen).

Alle skilt med "Olav" må jo foreviges...

Historien om Hellig Olavs Kors.

Korset...like ved Matrand kirke.

"Elg" en av Skule Waksviks mest kjente skulpturer er også plassert i Matrand.

Etter Matrand går turen i stor grad på delvis gressdekte skogsbilveier langs Vrangselva. Her passerer vi en bro med en eldre gapahuk på andre seiden.

Enda en bro over Floden, litt nord for Hesbølsjøen i utkanten av Skotterud.

Det begynte å skumre når vi var på det kupere stipartiet langs Hesbølsjøen. Her ved en flott tilrettelagt trapp i et bratt parti i sørenden av vannet.

Datter og hunder på vei ned siste del av trappa.

Og endelig var vi framme ved Skotterud stasjon, uten å ta i bruk hodelyktene. Stasjonen var i drift 1918-1965. Når jeg tok bildet var jeg ikke helt trygg på om plattformen ville holde, men det gikk bra selv om det svaiet.

Dermed var nok en fin tur med Tone i mål, og etter en pizza på den lokale pub'en i Skotterud var det å kjøre tilbake til Åbogen for å plukke opp bil nummer to. Bildet av Mike og Linda tyder på at de også var fornøyd med turen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar