Wikipedia kan fortelle at Ursknappen 504,5 moh på grensen til Nord-Odal er den høyeste toppen i Nes kommune. Men, toppen heter altså Rabben, eller tidligere Rabbtoppen, Skiltet på toppen har altså feil navn, og høydeanvisningen er også feil. Men, Ursknappen på 501 moh er bare 50-60 meter unna.
Dette var jeg helt uvitende om da jeg i april 2020 var her første gang (da jeg gikk alle blåstier i Nes (850 km) i løpet av våren. 
I oktober i fjor var jeg her på nytt, sammen med lokalavisa som lagde en artikkelserie om lokale turmål. Da møtte vi på grunneier Einar Fallet som veldig energisk kunne fortelle at toppen aldeles ikke heter Ursknappen. Det riktige er Rabbtoppen, eller bare Rabben, kunne han fortelle.Stolpejakt i Viken/Nes/Skogbygda: 27 stolpeposter, 9 km, 275 høydemeter
1 time 50 minutter inkl. småstopp for 110 bilder.
Fra Maurdalen via Steinsjøen til Rabben - og via Jønsokmyra og Elgheim tilbake
Like interessant som stolpejakten i dag, var en tur til toppen for å se forskjellen på Rabben og Ursknappen - og å oppsøke det jeg trodde var en ikke-eksisterende sti lenger øst enn den stien som brukes til vanlig.
Dette er en tur i mye fint terreng, men også noen muligheter for å bli blaut på bena dersom du bruker joggesko. Den var den fineste og mest interessante av de 7 stolperundene i Nes i år.
Hvordan kommer man til startstedet for denne turen?
1: Kjør lang ut på landet til Ingeborgrud i Skogbygda (Nes kommune)
2: Kjør enda lenger ut på landet til Fallet langt nord i bygda (husk bompenger)
3: Fortsett videre inn i de dype skoger til vinterparkeringa ved Ihlangsvangen.
4: Fortsett videre på smal skogsvei til Migerdalen - der kan du parkere.
Første stolpeposten var ved en kullmile rett bortenfor p-plassen.
Litt opp i første bakken (på skogsvei) støter du på fossen i Steinsjøbekken. Den har nå gjort seg ferdig med vårflommen. Det så ganske annerledes ut her for tre uker siden.
Fra startpunktet i Migerdalen (for stolpejegere; stolpe 114) er det en ganske bratt bakke opp forbi Steinsjøbekken og til denne rasteplassen. Det er lov å ta en tidlig pause her.
For turgåere er løypa til Rabben greit merket, så man trenger ikke kart. Stolpejegere som vil scanne stolpene underveis må være forberedt på det dere ser her - at appen låser seg pga svake signaler.Sjøl brukte jeg papirkart, tok bilder av de 27 stolpepostene, og la inn på Stolpejakten.no når jeg kom hjem.
Du følger fin skogsvei et godt stykke innover langs Steinsjøbekken.
Veien slutter her ved Vogstadsetra...
Men, det er bred sti/traktorvei videre opp til Steinsjøen.
For tre uker siden snudde jeg her - det var over 50 cm snø!
Når man går stolpejakt støter man på mange koder som gir assoriasjoner, her tre av dagens.... "PUL", "JON" og "DNT" !
Jeg hadde ventet at Stolpejakten i Skogbygda hadde valgt runden til venstre her - via Utsjøen og gruvene - i tillegg til opp/ned til Rabben. Der gjettet jeg feil.
Dette skiltet har kommet opp for et par år siden - og er kanskje bekostet av de som har bygget vindmøllene på Songkjølen litt lenger nord (i nabokommunen Nord-Odal).
Så tørt og fint har jeg ikke sett det her tidligere.
Det går jevnt oppover - men aldri bratt.
Blåmerket løype.
Løypekrysset ved Steinsjøen. Herfra ser man flere av vindmøllene tydelig. Trærne i skogen blir små i forhold til disse beistene.
Utsikt fra stolpepost 122.
Dammen ved Steinsjøen.
Flott vårlig idyll - selv med vindmøller i bakgrunnen.
Utsikt fra stolpe 123 like ved Steinsjøhyttene.
Etter Steinsjøen er det mange myrpartier - men overraskende tørre og fine denne dagen. Her er jeg nesten oppe ved Steinsjøberget - der det var en stolpepost.
Steinsjøberget er skiltet.
Her har jeg kommer til Jønsokmyra, ikke Jonsokmyra som det står på kartene. Navnet kommer visstnok fra noen som ville teste om tjernet var bunnløst, og kastet ut et spyd festet til et langt tau - og alt forsvant. Dette var det grunneier Fallet som fortalte meg sist høst.
Stolpepost ved Jønsokmyra, hit jeg skal tilbake etter avstikkeren til Rabben, for å følge en annen rute hjem igjen.
Myr og myr og myr, og her ble jeg litt våt på bena for første gang på turen.
Kanskje det snart blir skiltet til Rabben også?
Åpent fin terreng - litt sånn lavfjellfølelse.
Jøss, lengst nord i Jønsokmyra var det folksomt, med turgåere (stolpejegere) i begge retninger.
I midten har vi Gerd Husås og Anne-Liv Karlstad, som jeg også møtte i ravinene ved Gardermoen for to dager siden. Gerd er ansvarlig for Stolpejakten i Skogbygda, og nå er hun på vei med oppslag som forteller at den merkede Ursknappen faktisk heter Rabben.
Hva peker de på?
Jo, jeg måtte få med bilde av Bodil også!
Naturens eget kunstverk.
Lyngen løsnet skolissene et par ganger før jeg tro til med trippel blåknute.
Herlig åpent terreng...
Men, her skulle jeg ikke ha vært. Jeg trodde merkingen gikk opp til Rabben, og fulgte ikke med på kartet. Merkingen fortsatte inn i Nord-Odal! Snudde etter ca 300 meter da jeg kom til en ukjent myr.
Dette skiltet, som står veldig høyt, la jeg ikke merke til. Tverrpila peker mot Ursknappen (altså Rabben).
Uff, nå kommer gjengen jeg passerte til å se at jeg bommet , det er flaut!
Her er Gerd & Co ved Ursknappen - 50-60 meter før rabben.
Finn tre feil:
1. Det heter Rabben / Rabbtoppen
2. Det er 504,5 moh
3. Turkassa henger så høyt at jeg ikke får hånden nedi
..og hva gjør den Uri-Geller-skjea der? Den hang der også tilbake i 2020.
Flaggingen passet jo fint i dag som det er 1. pinsedag.
Stolpejeger på Rabben. Jeg møtte mange jegere i dag... og dette er en runde som forhåpentligvis mange vil besøke! Det er bare en uke siden Stolpejakten åpnet her.
Gerd Husås med oppslaget om navnemisforståelsen. Jeg gir skylden til Nord-odølingene for dette.
Rabbtoppen!!!
Her har jeg kopiert et utsnitt fra Norgeskart.
Da er jeg tilbake ved Jønsokmyra.
Selv med mye myr og lyng var det stedvis greit å bytte ut gåing med jogging. Nå var jeg spent på hva som ventet - for bortover myrkanten her hadde jeg aldri vært.
Her hadde arrangøren hengt opp en del orange bånd, som kanskje bidrar til at stolpejegerne tråkker opp en sti(?).
Der jeg hadde ventet å plaske i tung myr var det overraskende tørt, og bare sjelden merket jeg litt fuktighet i skoa.
Jeg fant ikke bånd hele veien, men det var jo bare å følge myrkanten. Her ved stolpe 131 var det merket med noen bånd langs det som på kartet er en sti ned mot Elgmyra. Så ingen sti, så enkelte bånd, men det var bare å følge den lille dalen nedover til jeg traff et gammelt hogstspor som kom ned fra Jønsokmyra.
Der var det et merke gitt...
Det er klart at de aller aller fleste bruker kartet i Stolpejaktappen på mobiltelefonen,og har hjelp av den blå gps-prikken som viser hvor man er, så det er bare særinger som meg som liker å bruke papirkart, og som noen ganger småsurrer litt med veivalget når kartet er dårligere enn dårlig. Jeg tok en avsjekk mot appen et par ganger ned lia tilbake.
Her er det tydeligere hvor hogstslepet har gått.
Gradvis ble det synlig sti - sånn ca fra Vasshellene.
Mye fint terreng ned denne østre ruta også.
Her er jeg ved det som kalles Olbergs plass.
Elgheim - herfra går det vei ned til Ihlangsvangen. Noen stolpejegere velger å parkere helt her oppe, men runden blir den samme uansett.
Jeg vet ikke om dette er en privat hytte, eller tilhører en eller annen forening...
Endelig ferdig med vintersesongen.
Stolpejegere jeg tar igjen ved den såkalte sykkelstien mellom grusveien til Elgheim og veien til Vogstadsetra (stolpe 138).
Fin sti, men sykkelvei(?)
Lite kunstverk ved stolpe 140.
I bakken ned mot parkeringa i Migerdalen møter man denne steinen som ovenfra er ganske rød, men vanlig grå fra nedsiden.
Tilbake ved parkeringa som er full av biler. Det er ikke ofte det er så mye trafikk her...
xxx
Siden jeg ikke har sett andre stolpejegere dokumentere denne runden enda, la jeg inn en god del ekstra fotografering i dag. Også for å få med litt med om Rabben vs Ursknappen.
Det ble en flott tur i flott vårvær som tok 1 time og 50 minutter inkl. fotograferinga, 1:42 i bevegelse. Det eneste negative var at jeg bommet 600 meter like ved Rabben...men det tar jeg skylden for selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar