onsdag 9. november 2016

Han som ledet meg inn i fristelsen...

24. mars 2005, krysset Sagmovegen/Sundbyvegen på Råholt, to løpere i samme klubb møtes for å trene sammen for første gang. Vi hadde så vidt blitt kjent med hverandre gjennom Løpsklubben 1814 og gjennom jobbinga mi for kondis.no som Romerikeredaktør. Han var nyfrelst ultraløper, og jeg skulle ALDRI løpe så langt!

Bjørn sjokkerte med å møte opp med 1,5 dl drikke i ei flaske i lomma, jeg hadde sekk med 3 liter drikke og noen gel og barer. Kanskje hadde jeg overdreven respekt for den avtalte 5-milsturen, men det var tross alt lenger enn jeg noen gang tidligere hadde løpt. Jeg hadde fått lov å legge opp ruta, så da ble det en "småkupert" tur over Kopperudåsen, via Brårud og over åsen ved Døli, via Finstad og Bøn og tilbake til Råholt. Det var før GPS'ens tid, men det ble en del høydemeter.

Det var min første ultralange tur, tett oppunder 50 kilometer og en snittfart på 5:30 min/km. Det gikk egentlig greit.... mens Bjørn nok hadde litt å lære om næringsinntak, så han gikk tom og måtte hentes etter ca 35 km. Akkurat det at han feilvurderte næringsbehovet - eller kanskje hadde en dårlig dag - var dumt for min del. Selvtilfredsheten var stor bare over å ha fullført - og verre ble det ikke av at Bjørn måtte kaste inn håndkleet.

Et frø var sådd, Bjørn hadde ledet meg inn i fristelsen!

Han som A.L.D.R.I. skulle løpe ultraløp debuterte i juli samme år på Rallarvegsløpet, og fortsatte med Eidsvoll 6-timers i august (Bjørns arrangement som startet ultrabølgen i Norge). KrampeGammeln var født, for det handlet egentlig mer om kramper enn om løping i mine ultraløp. Det var vel først i mitt 12. ultraløp jeg fikk et bra resultat, på en svært kupert 75-kilometer som 58 åring i svensk terrengultramesterskap (nr 10 og bare gutter sub 40 år foran meg).

Men altså, det har vært et krampehelvete i stort sett i alle ultraløpene, 45 i tallet. Jeg løp 1963 konkurranser fra 1978 tog fram til mitt første ultraløp (totalen er nå 2170). Det var o-løp, veg- og terrengløp av alle kategorier, og bare unntaksvis lenger enn 30 km.

Dette byttet jeg ut med en type løp som jeg strengt tatt ikke behersket, men det var og er noe magisk over det å komme til mål i ultraløp - og jeg var vel også mett på "vanlige" utfordringer.

Det er din skyld, Bjørn!! (at jeg ble ultraløper)
Hilsen KrampeGammeln.

Rallarvegsløpet 2006: Jeg har løpt 70 av 81 km og bruker sololje for å massere lår og legger som hadde fått krampesjokk. Jeg kom til mål - det gikk egentlig veldig bra den dagen. Bjørn var syklende support hele veien fra Flåm, via Myrdal og Finse1222 og ned til Haugastøl. En fin opplevelse sammen - og typisk Bjørn at han satte av helgen bare til å supportere meg.

Når jeg blir stor skal jeg skrive mer om årene jeg har kjent deg, jeg aner bare ikke hvordan jeg skal få begrenset det til ett bind! Derfor nøyer jeg meg i denne omgang med å takke for at du ledet meg inn i fristelsen....

50 år
I dag fylte du 50 år, junior har blitt voksen. Tusen takk for at jeg fikk være en av dine utvalgte gjester på Kina'n i Eidsvoll. Tusen takk også for at du er overbærende med min påståelighet, og for at du alltid minner meg om hvor god form jeg er i. Du er ikke så verst sprek selv heller...

Bjørn og de fleste av dagens gjester på vennetreffet...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar