Formen har vært så-som-så etter Marokkoferien, og selv om jeg har trasket 66 kilometer vegalangs på en uke, har overskuddet manglet. Du vet; trøtt i trynet, daff men likevel ikke sliten - og de beste timene har vært timene på tur.
Det var først i fjor på denne tiden av året at jeg gjenoppdaget det fine terrenget på Neskollen og videre sørover. I dag gikk jeg (jogget i lette partier) uten kart og fulgte stier jeg ikke hadde prøvd tidligere. Det er artig å lete seg fram på den måten, det dukker opp overraskelser, og man blir godt kjent.
Det ble en fin ettermiddagstur i +12C og sol. GPS-klokka viste 11 kilometer, 240 høydemeter og 1 time 45 minutter.
Jeg parkerte ved den nye friidrettshallen ved Neskollen - som ligger helt i skogkanten. Det startet med 85 høydemeter på den første kilometeren opp på Neskollen, en brutal start for en gammel ikke oppvarmet krok - men det er flotte stier her opp langs bebyggelsen.
Jeg fant en liten sti jeg fulgte, og deretter et kjøretråkk og havnet ved denne villaen i skogen. Det var ingen hjemme, så noen kaffepause ble det ikke.
Denne bøtta har hatt kontakt med noe annet enn hakkespetter!
Skiløype vinterstid?
Åpen fin skog her, men det ble mer kratt etter hvert og ingen sti.
Sola er grei å bruke som kompass, så selv om jeg krysset fram og tilbake for å finne de beste stedene å tråkke, hadde jeg brukbar kontroll på retningen. Jeg hadde en følelse av at jeg ville treffe på et hogstfelt jeg ble kjent med i fjor.
Joda, jeg fant hogstfeltet og gikk faktisk rett på tørrbuska som var vertskap for en av stolpepostene i fjor. Da visste jeg også hvor nærmeste sti var.
Her har nok speiderne vært, men blå "hyssing" ser litt stusselig ut som bindingsmateriale. Hvor er det naturfargede tauverket?
Mye flott terreng, de mer gjørmete partiene tok jeg ikke bilde av.
Neste tur i terrenget her blir nok videre sørøver - og kanskje en gjennomgangstur fra et sted i Sørum tilbake til Neskollen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar