Været var heller ikke helt topp, i alle fall ikke for fotografering, og jeg liker meg jo alltid best i sol og varmt vær! Mye blir repetisjon fra tidligere år når man er med for fjerde året, så her har flere arrangører en oppgave på sikt med å gjøre det interessant år etter år. Jeg har spesielt tro på å lage "temaer" som skulpturer, offentlige bygg, parker mv - som noen arrangører har testet tidligere.
Tidligere stolpejakter på Vestre Toten:
| 05.10.2014 Sprek på Toten, 80 poster |
| 19.07.2015 Sprek på Toten 126 poster |
| 27.05.2016 Stolpejakt i Vestre Toten, 80 poster |
Hva er stolpejakt?Klikk på linken ovenfor og få svaret.
Der finner du også link til mine 82 stolpejaktblogger 2014-2016 (4642 stolper) med masse bilder. Link til årets turer finner du nederst i denne bloggsaken.
Moro med nye steder
Det er spesielt gøy å komme til nye steder, og denne dagen startet jeg stolpejakten på Eina der Rv4-trafikken suser forbi utenom bebyggelsen, mens jeg fra yngre dager husker at vi kjørte gjennom Eina sentrum som den gang så ut omtrent som i dag. Forskjellen er at nå er det veldig stille i sentrum - og nesten tendens til litt forfall.
Turene ved rehabiliteringssenteret på Steffenrud og sykehuset Innlandet på Presteseter blir mest en repetisjon av årene før, her er det ikke mye å variere med. Raufoss derimot er jo stort nok til å variere litt på områdene fra år til år.
Stolpejakten Vestre Toten 2017 - del 1
Noen bildeminner fra turen på Eina
10 stolpeposter, 7.8 km, 93 høydemeter, 1 time 13 minutter
Jeg parkerte i sentrum og fikk en litt sur tur i motvind langs Einafjorden - eller Einavatnet som jeg tidligere har lært at det het. Begge navnene brukes, men tydeligvis mest Einafjorden lokalt. Det er et stort vann, men likevel bare Norges 125. største innsjø. Hunnselva som jeg skal hilse på i Raufoss senere på turen og som jeg jo hilste på under stolpejakta på Gjøvik renner ut fra Einafjorden.
Stolpepost 50 startet dagens stolpejakt, i boligområdet mellom Gjøvikbanen og nedlagte Valdresbanen.
Etter en tur gjennom bebyggelsen vest for Einfafjorden og oppom vanntårnet, har jeg kommet til stolpe 48 utenfor Eina Barnehage. Sentrum og Einafjorden i bakgrunnen.
Da har jeg krysset broa i nordenden av vannet og kommet til odden ved Sundsvik på østsiden. Stolpe 41 er ved buska til høyre.
Nå har jeg krysset under rv4 og er ved stolpe 42 i Villavegen. Herfra fulgte jeg stiene i skogen va 1,5 km opp mot bebyggelsen lenger nord mot sentrum.
Stolpe 45 på sentrumssiden av rv4 igjen - i Mathias Billes veg.
Stolpe 46 var ved Eina stasjon. Også her et prektig stasjonsbygg som ble bygget året før Gjøvikbanen åpnet i 1902. Valdresbanen som gikk ut herfra ble nedlagt (godstrafikk til 1999), men Gjøvikbanen består.
Det var en kort fin visitt på Eina, turen går videre nordøstover til Steffensrud.
Stolpejakten Vestre Toten 2017 - del 2
Noen bildeminner fra turen ved Steffensrud
10 stolpeposter, 4.5 km, 102 høydemeter, 46 minutter
Som jeg skrev lenger opp er det ikke så mye nytt å se ved Steffensrud når man har vært der på stolpejakt tre ganger tidligere, men det betyr ikke at det ikke var en fin tur. Jeg befinner meg nå øst for Reinsvoll mellom Eina og Raufoss. Steffensrud Rehabiliteringssenter er et vakkert anlegg ovenfor Steffensrudtjernet - og den korte eller lange runden rundt tjernet er vanligvis veldig fin. Akkurat denne dagen var det veldig leirete og vått etter regnet de siste dagene, og skogsdrift hadde ødelagt den flotte stien lengst nord på kartet.
Jeg parkerte på gjesteparkeringa ved Steffesrud - og stolpe 69 var oppe ved hovedbygningen.
Egenreklame er helt greit, jeg tar gjerne et rehab-opphold her. Nå som Feiringsklinkken nedlegges og virksomheten der flyttes til Jessheim - frister jo ikke et nytt rehab-opphold der like mye.
Stolpe 67 nede ved den lille brygga og rasteplassen nede ved Steffensrudtjernet.
Det var leirete og vått langs stien sør for tjernet, jeg prøvde ikke engang å bli våt på bena. Her var det også noen trær som hadde veltet, og hva så? Det er bare å bøye seg, eller?
Samme kveld oppdaterte jeg på facebook:
- Hvorfor ligger slike trær over stien akkurat der jeg leser kart. Nok en gang smalt jeg panna i en slik, og ble delvis reddet av capsen. Hvis du ser gammeln med sår i panna er dette årsaken, ikke skyld på kjerringa :-)
Stolpe 68 lenger opp langs den fine stien...
Jeg har krysset sauegjernet ("trapp" over gjerdet) og kommet inn på sauebeitet til Øfstaas gård - det er alltid koselig på sauebeite - bare man unngår å skli på sauemøkka.
Regn og leirete bunn og sauer på beite = svært sleipt underlag!
Stolpe 66 var ved sauegrinda det stien krysser myra i vestre ende av Steffensrudtjernet.
Samme stolpe sett fra andre kanten - og her var det flott tilrettelagt for turgåere.
Litt opp i lia på andre siden var det hogd mye. Stolpe 65 er i kanten av det ene hogstfeltet.
Ooops, og slik var nå den tidligere så flotte stien nord for jordene ved Steffensrud. Jeg kavet meg fram langs kanten til stolpe 63 (i bakgrunnen på venstre side) - og videre mot stolpe 62, men burde nok heller gått lenger inn i skogen.
Turen ble avsluttet via den store fine gapahuken (som også leies ut til selskaper) og til stolpe 7 rett nedenfor parkeringa på Steffensrud.
Det kjekke med flere smårunder er jo at jeg får spist og drukket i bilen mellom de ulike rundene - og slipper å dra med meg sekk på turen. Nå fortsetter turen vestover mpt Presteseter.
Stolpejakten Vestre Toten 2017 - del 3
Noen bildeminner fra turen ved Presteseter
10 stolpeposter, 6.6 km, 92 høydemeter, 1 time 8 minutter
Presteseter er et psykiatrisk sykehus tilhørenede Sykehuset Innlandet, og omfatter en imponerende bygningsmasse. Presteseter gård var også en del av sykehuset, men drives nå av Valle Videregående skole, landbruksskolen som nå er en del av Lena vg skole. Presteseter ligger litt opp i lia overfor tettstedet Reinsvoll 5 km sør for Raufoss.
Jeg parkerte på den "vanlige" plassen ved barnehagen, og stolpe 51 lå litt lenger ned i veien. Vi kan skimte Prestseter gård i bakgrunnen.
Stolpe 52 var ved denne store gapahuken. Her møtte jeg turgåere på desperat jakt etter en valp som hadde kommet seg løs - jeg så valpen i fullt firsprang, og regner med at det ordnet seg.
Over jordene og inn i skogen - og en tur i ville terrenget for å slippe en lang omvei - førte meg til stolpe 54, rundens fjerde stolpe litt øst for flotte Klopptjern der jeg passerte på turen videre - og der det har vært stolper tidligere.
Det var gjørmete og vått mange steder langs lysløypa som jeg fulgte et par kilometer. Her er jeg ved stolpe 57.
Jeg kunne jo svippet innom med bilen og spart både 1,5 kilometer og masse høydemeter, men nei - slik gjør man jo ikke på stolpejakt. Her er stolpe 58 nederst i boligfeltet ved Presteseter.
Avslutningen var ved sykehuset. Stolpe 59 var ved den gammel sliten pasientboligen (?) på høyre side. Det er mange slike bygg på området i tillegg til selve sykehusbygningene.
Stolpe 60 ved det hovedinngangen til sykehuset (se også toppbildet på denne bloggen), og en drøy times visitt rundt sykehuset var over.
Raufoss neste - dagens siste og lengste runde:
Stolpejakten Vestre Toten 2017 - del 4
Noen bildeminner fra turen i Raufoss
40 stolpeposter, 16.8 km, 286 høydemeter, 2 timer 52 minutter
Stolpepostene på Raufoss var mest konsentrert i de østre og vestre delene av kommunesenteret i år, mindre langs Hunnselva og de midtre delene av Raufoss.
Ellers trenger jo ikke Raufoss noen spesiell presentasjon, alle vet jo hvor Raufoss er - og alle har vel hørt om Raufoss Ammunisjonsfabrikker, der bildelproduksjon er hovedvirksomheten i dag. Sjøl har jeg også et forhold til Lønnbergbakken og vet jo at Roger'n (Ruud) er herfra - og jeg har løpt en del o-løp i det flotte terrenget ovenfor badelandet. Badelandet ja (eller Totenbadet som det heter nå), er vel hva den yngre garden først og fremst forbinder Raufoss med.
Rv4 som gikk gjennom sentrum for få år siden er nå lagt øst for sentrum, og slik sett har sentrum blitt et mye hyggeligere sted å være enn med stortrafikken gjennom sentrum. Jeg parkerte ved forretningene midt i mot Raufoss stasjon, det var jo søndag og stille i sentrum. Det var også en gråværsdag med en god del regn - så det var lite folk ute i det hele tett.
Den første av de 40 stolpene på denne runden besøkte jeg ved gangbrua over Hunnselva like ved Raufoss kirke.
Gangveien som en anlagt i det gamle industrisporet inn mot Raufoss Ammunisjonsfabrikker er en genial idé for å bevare historie og samtidig tilrettelegge for myke trafikanter. Stolpe 6 er helt i bortre ende av bildet.
Raufoss kirke sett fra stolpe 6.
Stolpe 15 ved et lite friområde i nærheten av Raufoss stadion.
Stolpe 16 kan skimtes på venstre side ved veikrysset. Dette er i lia nedenfor Lønnbergbakken og med utsikt mot bebyggelsen øst for sentrum.
Stolpe 16 sett fra nedsiden.
Stolpe 18 nederst i Feltspatvegen, jeg kom turveien nedenfra - og er på vei mot den høyestliggende villabebyggelsen på denne siden av sentrum.
Løvetann er vakker når den blomstrer. Her ved stolpe 19 i Granittvegen.
Her ved stolpe 20 der grusveien går opp til Lønnbergbakken støtte jeg på noe jeg ikke er så begeistret for; stolpejegere på bil-stolpejakt (den bakerste av de to bilene). Jeg møtte dem på tre steder på denne turen. "Far kjører, mor scanner stolper". Jeg morer meg ved å ta bilde av slike biler, og denne gangen viste bilnummeret at det var lokale totninger på ferde. Jeg registrerer jo at vi som samler flest stolper "mistenkes" for å bli overivrige og kjøre mye, men det gjelder definitivt ikke meg. Jeg har dessverre også sett at to stolpejegere deler litt på stolpene og slik sett kommer lettere i mål. men om det kan inspirerere er det greit for meg. Jeg koser meg med min gang-/joggebasetre stolpejakt og etterfølgende dokumentasjon.
Stolpe 21 nedenfor Lønnbergbakken.
Etter Lønnbergbakken fulgte 9 stolpeposter i det flotte turterrenget bortenfor - med haugevis av skiløyper og turstier ellers. Her er stolpe 22 ved en flott skitrasé.
Stolpe 27 ved en stein i skogen - og tar jeg ikke helt feil har jeg stemplet her på o-løp i Raufosstafetten for mange år siden.
Stolpe 28 ved en putt som snart har grodd igjen.
Stolpe 24 i skogkanten ved Nysethbakken - rett der borte bor en løpervenn; maraton-og ultraløper Jostein.
Stolpe 26 ved en liten bekk i skogen.
Siste skogsposten i dette området var stolpe 30.... og det svære egget i bakgrunnen er Raufosshallen.
Her har jeg kommet ned til sentrum igjen, og til stolpe 3 ved Hunnselva på baksiden av butikksenteret Amfi Raufoss.
En av to stolper på forsiden av senteret var stolpe 1 ved hovedinngangen.
Stolpe 4 på baksiden av frivillighetssentralen - med fossen under broa ved Nysethvegen i bakgrunnen.
Resten av turen var det stort sett duskregn - men jeg tåler jo litt fuktighet. Her har jeg kommet meg en drøy kilometer opp i lia øst for sentrum. Stolpe 12 øverst i Rustadvegen der rv4 passerer på endre siden av støyvollen.
Her er jeg ved stolpe 13 ikke langt fra vanntårnet ved Bakkevegen.
Stolpe 14 i Karlsudvegen, i kanten av et lite friområde.
Veirunden innerst i Skogheimvegen der stolpe 14 var, kunne sikkert også brukes til løpebane, travbane eller en eller annen bane. En fin oval var det i alle fall.
Stolpe 31 i skogkanten ved idrettsplassen på Korta. På andre siden av elva (bekken) Korta i forhold til skolen.
Da har jeg kommet til Korta skole, der man har tatt vare på 100-metersskogen på begge sider av skolen, det et bra. Stolpe 40 var herjet litt med, men dekalen var fortsatt lesbar.
Stolpe 33 i skogkanten på Korta - ved rv4. Her fulgte jeg stien langs veien en drøy kilometer der man i stedet for å bygge støyvoll har beholdt skogen i ca 100 meters bredde.
Stolpe 35 litt ned i boligområdet på Grimåsfeltet. Det graves flittig i området - det er kanskje legging av nye vann- og eller kloakkrør og kanskje fiber?
Stolpe 37 ved en liten ballplass i Korterudlia. Her traff jeg på en syklende stolpejeger som mente jeg var sprekere som gikk - enn han som syklet. Det var jeg selvsagt ikke enig i.
Stolpe 9 ved jenbaneovergangen nedenfor Raufosstun - og bare 50 meter fra storgata gjennom sentrum.
Siste stopp (stolpe 8) var Raufoss jernbanestasjon - som ligger helt inntil Storgata som altså for få år siden var rv4. På andre siden av gata sto bilen og ventet....
Raufossrunden tok nesten tre timer - jeg gikk hele veien, og da tar det selvsagt lenger tid enn når jeg jogger. Det ble totalt 36 kilometer og 70 stolpeposter på de fire kartområdene i Vestre Toten. Det var fristende å svinge innom kina'n i sentrum, men hjemme ventet madammen med middag.
Tidligere stolpejakt-turer i 2017:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar