Vintersol, minus 5 og barfrost i snøfritt terreng; Det var et flott utgangspunkt for en skogstur etter stolpeposter i Varteig og Sandbakken - og det ble to fine turer til 50 stolpeposter i går. Jeg har jo vært på utallige stolpejakt-turer i Sarpsborg (totalt 1190 stolper etter dagens tur), og trives godt i det åpne terrenget.
Opp skulle'n!
Jeg er et utpreget B-menneske (les; C) og syntes veldig synd på meg selv da jeg sto opp klokka 6 for å være klar til avreise 7. Det føltes som midt på natta, men opp skulle'n og opp kom'n. Når jeg etter to timers søvndyssende kjøring på veiene i Indre Akershus og Indre Østfold kom til parkeringa ved Varteig kirke var jeg mest lysten på å vippe setet bakover og ta en høneblund - og deretter kjøre hjem igjen. Det hjalp ikke akkurat at det var kaldere her i Varteig enn hjemme på Vormsund. Fem minusgrader er som en fimbulvinter etter en rekordvarm november.
Jeg var altså trøtt, jeg hater egentlig kulde, og jeg er totalt ute av treningsmodus, Det siste startet med et uhell på stolpejakt i Fredrikstad 30. oktober, og ble fulgt opp av en utrolig travel november og en danseskade (!) i foten. Nå MÅTTE jeg bare komme i gang igjen, og det hjalp masse på psyken da jeg umiddelbart bestemte meg for å droppe (utsette) den ene av dagens tre planlagte runder.
Trøtt start i Varteig (8 km - 1:30 - 142 høydemeter)
Kart med poster og gubbens veivalg.
Borte vekk?
Jeg fant fram en tykkere treningsjakke i bilen og tuslet av sted. Hutrende, krumrygga, med for tynne vanter og sommersokker. Heldigvis fikk jeg umiddelbart noe å gruble på, for hvor pokker var stolpe 46 ved Varteig kirke? Den fant jeg ikke, tuslet videre - men ombestemte meg og startet å lete. Eller hadde Særpingene allerede tatt inn stolpene for i år? Byens idrettsråd har faktisk kontorer i det gamle Varteig rådhus noen hundre meter unna kirken, så det var ikke langt bort for å sjekke opp dette.
Men, jeg fant stolpen liggende på baksiden av muren, og resten av de 25 stolpene fant jeg uten å bomme et eneste sekund, jeg hadde lagt opp til en snill runde stort sett bare på sti. Har du forresten vært på tur i skogen med verdens laveste vintersol i trynet... da ser du mye! Selv med begynnende barfrost unngikk jeg ikke å bli våt på bena, så jeg var mildt sagt frossen da jeg kom tilbake til bilen.
Jasså, så det var der du hadde gjemt deg - ikke greit å se fra utsiden. Jeg tillot med å sette den skikkelig opp igjen.
Med så lav sol blir det et spesielt lys i skogen. Her fra stolpe 62.
I slike nærterreng er det alltid lavvoer, gapahuker og andre byggverk - som her i nærheten av Varteig skole (stolpepost 55).
Fotomotiver er det mange av i skogen, her en fin gammel trekrone.
Isen hadde lagt seg på denne putten ved stolpe 52.
Avslutningen gikk i "sentrum" - her fra bygdemuseet (stolpe 49.
Dette var rådhuset før Varteig ble en del av Sarpsborg kommune i 1992. Nå holder Sarpsborg Idrettsråd til i bygget. Foran rådhuset står statuen (stolpepost 48) til minne om bygdas største kjendis; Inga fra Varteig.
Kart med stolper og gubbens veivalg.
Etter en kort biltur kom jeg til Sandbakken i tidligere Skjeberg kommune, og parkerte ved Sandbakkenhallen, 50 meter fra stolpe 91 og midt i mot Sandbakken Barnehage. Barn fra denne barnehagen har jeg møtt på tur i terrenget her tidligere, og det skjedde også i dag.
"Hva heter du 'a?"
Spørsmålet fikk jeg vel 20 ganger i det fine området ved lavvoen en kilometer inn i terrenget (stolpepost 78). Stolpeposten var jo ved lavvoen, og det måtte jeg både berette utallige ganger om hva jeg het, hva jeg gjorde og ikke minst måtte jeg beskue en hvaltann et av barna hadde funnet. Tanna var selvsagt bare litt av en trerot, og ga meg en påminnelse om hvor fantasiløse vi blir med økende kunnskap. Det var litt så jeg misunte barnehageonkelen (det heter vel ikke det?) - forøvrig en hyggelig fyr som jeg vekslet noen ord med i det flotte turværet for gamle og unge.
Svabergterrenget med åpen furuskog er en drøm for en o-løper og turgåer - her liker jeg meg godt. Terrenget var tørt og fint, og frosten satt bedre her enn i Varteig - det betød at jeg forble tørr på bena. Siden jeg droppet jogginga og bare gikk - utrent som jeg er - ble det selvsagt prikkfri orientering også på de 25 stolpepostene på Sandbakkenkartet. Eller... se siste bilde.
Stolpe 91 ved gjerdet til barnehagen. Sandbakkenhallen i bakgrunnen.
Stolpe 86 var klemt inn mellom ei buske og en skrent, selvsagt med koden inn mot skrenten.
Da blir bildet (tatt i "blinde") slik...
Her fra stolpe 82 - hvor stormen i høst hadde herjet i utkanten av hogstfeltet. Vedsamleren på bildet hadde fått fri tilgang til å rydde vindfall og sikre seg vinterved for mange år framover. Han hadde forresten vært på alle stolpene på kartet han også. Det ble en kort stopp og hyggelig prat.
Øynene søker etter horisontale stolper, så det tok litt tid før jeg oppdaget denne luringen, stolpe 79.
Barnehageutflukt ved lavvoen - stolpepost 78. Dagens hyggeligste 2-3 minutter!
Skogens eget kunstverk.
Et fjell i skogen!
En fin iøyenfallende knaus midt i skauen, stolpe 95. Jeg tok visst ikke enkleste vei opp, det var fra baksiden...
Jeg visste jo ikke at stolpen var plasser litt nedenfor toppen.
Stolpe 75 i et utrolig flott svabergområde sør for vannbassenget.
Stolpen var ved en fin leirplass.
Turen ble avsluttet med noen hunde meter i bebyggelsen. Her en langbeint fyr ved stolpe 73.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar