Jeg vant over dørstokkmila og hjemlengselen - det ble en fin tur i Egilrunden

Noen ganger er dørstokken høyere enn høy, og noen ganger er starten på en treningstur tyngre enn tung. I dag inntraff begge fenomenene - og de som trener mye blir jo ikke overrasket når jeg sier at det likevel ble en flott treningstur!

Jeg har angret på konkurranser jeg har stilt opp i, men kan ikke huske at jeg noen gang har angret på en treningstur. Vissheten om dette siste er det som får meg til å skritte over dørstokken, og til ikke å snu før treningsturen har kommet skikkelig i gang.

I dag var det strålende høstvær, jeg satt på hjemmekontoret og så sola skinne over Vorma og fikk mer og mer lyst til å komme meg ut på en treningstur. Muligheten bød seg, og jeg gledet meg skikkelig til en tur i terrenget.

Det varte til jeg hadde dratt på meg løpesokkene, da kastet jeg et blikk på gradestokken; -5°C ! Pokker, var det såå kaldt ute. Jeg sluttet jo å trene i kuldegrader etter hjerteoperasjonen i 2014.
Sokkene gikk av, jeg fikk heller sykle på spinningsykkelen...

Men, det satt et spøkelse på skulderen og kalte meg feiging, og det ville jeg ikke akseptere. Sokkene kom på igjen, det gjorde også resten av løpeklærne.

Turen gikk til Fenstad, hjemterrenget mitt i mange år før jeg flyttet til Vormsund, til utgangspunktet for "Egilrunden" - en flott opparbeidet og noe kupert (160 hm) terrengrunde på snaue 8 kilometer.

To minutter ut på turen var jeg gjennomfrossen, søndagens langtur satt ennå i bena, dette var helt håpløst. Jeg bestemte meg for å gå 15 minutter i motbakkene før jeg jogget tilbake - for i dag ville jeg bruke halvannen time på hele runden.

Litt opp i bakkene frøs jeg mindre, og jeg var delvis i joggemodus. Frosten gjorde at det var 100% tørt å løpe, men det var betydelig fare for å vrikke føttene der alt av ujevnheter i tidligere gjørmehull hadde frosset.

Høstens fineste løpetur
Etter en halvtime var jeg i - for meg - normalt joggemodus, og resten av turen var høstens fineste løpetur så langt, og runden ble fullført på ganske nøyaktig 1 time, i stadig bedre fart. Synd jeg ikke hadde tid til en runde til...

Så skjedde det altså igjen!
Jeg overvant dørstokkmila, så vidt!
Det ble en veldig fin tur - som egentlig alle treningsturer er!
Så husker jeg kanskje det - neste gang vegrer meg....

Og - dagens bonus; etter en veldig rolig åpning gikk det bra å løpe i 5 kuldegrader!


NOEN FLERE BILDER:

Både løypa og en av gapahukene (Egil-huken) langs løypa er oppkalt etter Egil Molstad, som bodde i Åsleia inntil løypa, og som ryddet, merket og forbedret den fine runden i Fenstadmarka. Vi løp for Nes O-lag sammen i mange år.

Lågsjøen var halvveis islagt, her er jeg halvveis på runden.

Jakttårnet var tomt, jeg så ingen elgjegere...

Løypa i skianlegget har blitt enda bredere i år, og her skal det være Norgescup om bare 2 måneder (og junior-NM året etter). Det er snøproduksjonsmulighet langs alle løypene, og i dag var det kaldt nok til at man kunne produsert snø.Tror de planlegger å starte neste uke.

Når ryttere bruker turstiene i gjørmete partier blir det vrikke-forhold når frosten kommer. Det synes ikke så godt på dette skumringsbildet, men det var litt småleit å løpe på.