Nesten snøfritt terreng i deler av Nes ga meg en uventet mulighet til å tyvstarte sommerens blåstiprosjekt (se nederst) allerede tidlig i januar. I stedet for kjedelig mølletrening inne, eller løping/gåing gatelangs, kan jeg nå midt på vinteren komme meg ut på fine turer i terrenget - så lange værtypen vedvarer.
Jeg så at Nes Turlag hadde vært på tur i nesten snøfritt terreng på skauen øst for Årnes, så jeg kopierte et utsnitt av turkartet og tegnet inn en runde rundt Sagstusjøen. Flæman og Langvatn. I dag tyvstartet jeg derfor blåstiprosjektet med utgangspunkt fra P-plassen ved Rakeievegen lengst sør ved Sagstusjøen.
Nes Blåstiprosjekt 2020 Tur #01
Sagstusjøen-Mørkholtet-Røsåsen-Folbergsætra-Flæman-Langvatn-Hennivangen-Myrvika-Nilsstua-Trinborg-Sagstua.
17,8 km / 265 høydemeter / 2:55
Allerede på starten av runden savnet jeg blåmerkene. Først trodde jeg det bare gjaldt Tussebuvegen forbi hyttene vest for Sagstusjøen, men stien langs vannet var ikke blåmerket slik kartet ga uttrykk for. "Interessant start" - men null problem, jeg hadde jo kart.
Jeg tok en sveip ned mot vannet ved denne utedoen, for å se om det gikk en blåsti mellom veien og vannet, men der var det mest myr.
Lav vintersol kastet lange skygger, det var 6 varmegrader og fantastisk turvær.
Etter en snau kilometer på Tussebuvegen, med vakker utsikt over Sagstuvannet, kom jeg til en tursti med diverse forgreninger videre nordover langs vannet.
Vintersola er så lav at jeg er mest i skyggen selv på en solskinssdag. Det er flott langs Sagstusjøen.
Sola treffer stranda lenger nord på vannet. Om isen var trygg å gå på sjekket jeg ikke...
Med vannet til høyre var det aldri tvil om hvilken av stiene jeg skulle velge.
Der stien langs vannet møtte stien over Sagstuåsen (nordvestre del av vannet), møtte jeg også på blåmerkene.
I det jeg forlater vannet støter jeg på skiltet til Hvitmåsan naturreservat, men infoen om det lille reservatet er tatt av sola.
Det var greit å følge stien i terrenget fram til det enorme hogstfeltet litt øst for Vindmyra. Akkurat her var det nok hogd et tidligere år, så blåmerkingen var på plass igjen.
Det var grei adkomst over mot skogsbilvegen.
Midt mellom tømmerveltene var det skiltet i tre retninger, jeg skulle mot Mørkholtet og Røsåsen.
Jeg møtte følge veien et par hundre meter østover...
Men snart tok stien av nordøstover mot Mørkholtet.
Flott og typisk "Nes-terreng" gjennom furuskogen
Hva er dette, en klatrebuske?
5-600 meter før Mørkholtet krysses Holmenvegen. Her så jeg ikke skiltene og feiltolket kartet, men etter en 3-400 meter tur/retur på den islagte veien kom jeg tilbake, og østfra var det lett å se skiltet som pekte mot Mørkholtet.
Like før Mørkholtet tar det av en sti nordvestover mot Jastein og "Kongsgården"... den stien skal jeg se på en annen gang.
Mørkholtet.
Tydelig skilting med "standard turskilt". Slak motbakke mot Røsåsen venter...
Lett å finne veien videre herfra.
Nesten på toppen kommer det opp en brattere sti fra Holmenvegen, den skal også sjekkes ut senere.
Gapahuken på Røsåsen 293 moh, 102 meter høyere enn Sagstusjøen. Ingen store høydeforskjeller, men topp er topp.
Bålplass ved utsikten vestover.
Da skal jeg østover mot Folbergsætra.
Store hogstområder sør for Kirsebærmyra, men sti og merking var grei å følge her.
De nederste husene ved Folbergsætra.
Fra Folbergsæter fulgte jeg veien langs Flæman.
Flæman i motsol.
Etter et par kilometer på vei var jeg klar for runden rundt Langvatn - og der har jeg vært en del ganger tidligere. Resten av dagens tur gikk i områder der jeg aldri hadde vært tidligere.
Snøfritt er visst normalen og ikke unntaket akkurat her ved nordøstre enden av Langvatn. Det var ikke blåmerket i dette partiet, selv om det vises som blåsti på kartet.
4-500 meter ned langs Langvatn støter man på blåmerking og skilting som fører oss rundt denne hytta ved Steinvika - her vil man åpenbart ikke ha turgåere over tunet. Men, snart er jeg tilbake ved vannet - og blåmerkingen stoppet opp igjen.
Fin sti - og herlige omgivelser langs Kuberget.
Hennivangen, der Nes Villmarksforum har etablert seg, ligger flott til øst for Langvatn. Her har jeg blant annet vært på jobbkurs, og stedet kan anbefales både som spisested og til overnatting.
Fin bro over bekken ved Nes Villmarksforum.
Bilveien til Hennivangen fortsetter litt forbi Nes Villmarksforum... jeg følger veien et lite stykke.
Ved Tømmerstubekken var det slutt på skogsbilveien.
Her kunne jeg velge løypa over Langvasslia - der jeg har løpt tidligere - eller en nye sti langs vannet. Jeg valgte det siste.
Det var et skilt der stien startet, men det er ikke blåmerket.
I lav sol midt i mot mistet jeg fort den nærmest usynlige stien, men fortsatte bare langs vannet. Bildet er tatt den veien jeg kom, med sola i ryggen. I det mest ulendte partiet her traff jeg på et eldre ektepar som hadde gått i samme "fella" som meg - men vi var like blide alle sammen likevel. Det var de enste turgåerne jeg så i dag.
I sørenden av vannet traff jeg stien igjen, og da gikk det greit å jogge igjen. Stien hadde nok gått litt lenger vekk fra vannet en der jeg kreket meg fram
Skiltet har blåmerke, men jeg tror vel ikke det var blåmerket....(?)
Lengst sør ved vannet kom stien fra Langvasslia ned. Den sløyfa besøker jeg på en senere tur.
Fin hengebro over til tangen sør i Langvatn.
Det gynger, men det er et solid byggverk.
Gapahuken ute på tangen bader i sol.
Stien over Langvassmyrane mot Lisbettjenn får jeg besøke senere, jeg fortsetter rundt Langvatn.
Det er plankesti over myrene i sørenden. Det er flott at noen tilrettelegger slikt. Det er bra merket og skiltet og greit å finne fram, selv om stien tar et par uventetede svinger underveis.
Vestsiden av Langvatn blir skyggesiden med så lav sol. Her ser jeg over mot Hennivangen på andre siden av vannet.
Det er masse fin og tildels morsom skilting rundt hele Langvatn. Det er Svein og Gunn (Olsen) på Myrvika som står bak denne skiltingen. De skal jeg snart støte på.
Rett før Myrvika er det et stikryss med blåsti i fem retninger. En går rett fram til Trangsrudvegen utenom tunet på Myrvika, mens stien til høyre (den man bør følge) går via tunet på Myrvika.
Husmannsplassen Myrvika fungerer som et veldig idyllisk gardsmuseum på en haug over Langvatn. Jeg har vært her på omvisning tidligere, det er helt fantastisk hva Svein og Gunn har fått til her. De har flyttet fra Kløfta til Årnes for å komme nærmere eventyrstedet sitt - og både bygningsmasse og utstilling utvikles hele tiden.
Gamle velbrukte ski pryder stabburet.
Hovedhuset med gardsbutikken... som er åpen når vertskapet er tilstede.
Litt ev tunet.
Litt av utstillinga av redskaper - alt omhyggelig skiltet.
Et av de nyeste innslagene er lekeplassen / hinderskogen.
Det er vinter, men vårlig, og jaggu møtte jeg ikke på Svein og Gunn Olsen. For 30 år siden konkurrerte Svein og jeg på løpskaruseller på Romerike. Nå bruker han og kona all fritid ved Myrvika. Denne dagen jobbet de med å markere stedet der det sto et bygg i gamle dager. Vi hadde en hyggelig prat før jeg jogget videre.
Her er alle velkommen!
Trangsrudveien ved Holtet....her var det bare isholke - og jeg skulle følge veien 3-400 meter sørover. Men, jeg hadde jo piggsko, så jeg hadde skikkelig feste til tross for glatta.
Det er trivelig her mellon Langvatn og Rallerudmyra.
På andre siden av Rallerudmyra gikk blåstien nordvestover mot Nilsstua. Her i krysset ved Trangsrudveien var stien merket som "Markusvegen".
Klopp over Nilsstuåa som renner fra Flæman mot Sagstusjøen.
Fra kloppa over åa, med dammen ved Nilsstua.
Grei blåmerking i dette området. Stien mellom Nilsstua og Folbergsætra tar av til høyre, den skal jeg besøke senere. Jeg følger blåmerkinga videre.
Litt bortenfor Nilsstua ligger denne plassen...
...med denne låven. Fant ikke navn på denne plassen.
Jeg misset et løypekryss sørover like etter Nilsstua, og plutselig var jeg på Mørkholtet igjen. Et par timer tidligere fortsatte jeg nordover mot Røsåsen, nå skulle jeg sørover mot Trinborg.
Det startet greit, med tydelig merking og tydelig sti.
Så ble det verre, både å komme fram og finne merking.Med lav sol i øya var det ikke noe lettere. Her er jeg på et blindspor, og snur litt senere.
Jeg fant noen sporadiske små blåmerker, men retningen stemte ikke med blåstien på kartet. Det var jo ingen sti, men noen blåmerker i hogstfeltet.
Her har jeg kommet til Storbråtan, og der kom jeg inn på stien fra Nilsstua - der jeg skulle ha kommet. Først fulgte jeg feilaktig stien mot Nilsstua, men etterpå fant jeg en smal sti sørover.
I hogstfeltet støtte jeg på et skilt
En stund klarte jeg å følge blåmerkene, men til slutt endte jeg med å følge sporene etter hogstmaskinene.
Der jeg kom ned til bebyggelsen ved Trinborg var det faktisk skiltet den veien jeg kom fra.
Trinborg øst for Sagstusjøen er en hyggelig grend langt ut i skauen øst for Årnes.
Herfra var det bilvei tilbake til der jeg startet turen.
Nes Blåstiprosjekt 2020
Etter fem år med masse stolpejakt trengte jeg en ny og litt annerledes utfordring, og for dette året falt valget på det jeg kaller "Nes Blåstiprosjekt 2020". Det kom et nytt turkart for Nes Kommune i 2018, med angivelig over 400 km med blåmerkede turstier. Jeg tror det er mer - og med å gjøre dette til rundturer som inkluderer også andre stier og veier, gjetter jeg på at jeg lander på nærmere 1000 km. Dette skal jeg etter planen gjennomføre sommerhalvåret 2020. Rekkefølgen blir litt vilkårlig, men jeg gjør nok ferdig område for område. Jeg overlater til andre å dokumentere de historiske detaljene, bl.a. arrangerer Nes Turlag fine vandringer hver tirsdag - som dokumenteres på Nes Turlags facebookside. Sjøl vil jeg skrive mest om hvordan det var å finne fram, om stienes beskaffenhet og hva jeg så på min veg. Kartet er detaljfattig i målestokk 1:40.0000 og 20 meter ekvidistanse - så jeg vil nok bruke andre kilder for å forberede noen av turene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar