I dag skulle jeg innom resten av blåstiene på kartet vest for Sagstusjøen i blåstiprosjektet mitt. Tanken med turene er at det også skal være god trening med tanke på noen planlagte terrengultraløp til sommeren, men det blir mye stopp for å orientere meg i hogstfelt og tidvis gjerrig merkede løyper.
Vårværet fortsetter, det var sol (lav sol = mest skygge) og 5 varmegrader, men likevel en del frost i bakken etter en kald natt. For første gang i januar våget jeg meg ut med vanlige terrengsko uten pigg. Det var bedre før høyrehælen, og jeg unngikk fall på de få glatte partiene.
Det ble nok en gang en tur med alt fra de flotteste og godt merkede blåstiene, til store hogstfelt, og utydelige stier uten - eller med lite - merking. Det er nok er par blåstier her som ikke burde vært tatt med på 2018-kartet som er utgangspunkt for turene.
Ellers var jo dette et veldig fint terrengområde med mest furuskog og fine stier, men der er vanskelig ikke å vise bilder også av hogstfeltene.
Vårværet fortsetter, det var sol (lav sol = mest skygge) og 5 varmegrader, men likevel en del frost i bakken etter en kald natt. For første gang i januar våget jeg meg ut med vanlige terrengsko uten pigg. Det var bedre før høyrehælen, og jeg unngikk fall på de få glatte partiene.
Det ble nok en gang en tur med alt fra de flotteste og godt merkede blåstiene, til store hogstfelt, og utydelige stier uten - eller med lite - merking. Det er nok er par blåstier her som ikke burde vært tatt med på 2018-kartet som er utgangspunkt for turene.
Ellers var jo dette et veldig fint terrengområde med mest furuskog og fine stier, men der er vanskelig ikke å vise bilder også av hogstfeltene.
Nes Blåstiprosjekt 2020 Tur #06
Sagstusjøen vest
11,9 km / 252 høydemeter / 2:05
Turen startet i krysset Tussebuvegen/Rakeievegen lengst sør ved Sagstusjøen. På sørsiden av veien tar det av en tydelig sti ned langs Sagstuåa, som viste seg å være en natursti - og ikke blåmerket slik kartet ga inntrykk av.
Velkommen til skogs. Og til fiske-elva!
Det er stor vannføring i Sagstuåa nedenfor Rakeievegen.
Det er tydelig sti og flere idylliske plasser nedover langs elva.
Fortsatt er det tydelig sti, flott tilrettelagt. Elva svinger en del - og stien likedan.
Bro over elva til "Saga"
Vindfall er en del av virkeligheten på skogsturer.
Infoplakat om bever. I dette området var både plakater og sti i flott shape.
Åa går stri forbi "Saga"
Naturstien fortsetter vekk fra elva etter 6-700 meter. Her er det ingen fiskere som holder stien i hevd.
Stien er tydelig er stykke til ...
... men stadig brukt. Her i et sjeldent vinterlig område.
Så er jeg ved det store hogstfeltet mellom Sagstuåa og Neverbekken. Hvor er stien?
Der fant jeg i alle fall en natursti-plakat.
Dette er vel stien..?
Og her var både litt sti og en merkestolpe.
Men nå blir det verre. Jeg virret hit og dit i leting etter flere merker.
Det ble et par slike sløyfer på GPS-trackingen fra turen..
Dette er fra området på forrige bilde.
En stolpe mer merke...
En stole uten merke...
Det krevdes konsentrasjon og speiding for å finne stolpene.
Dette skal være riktig retning...
Der framme er Rakeievegen - og en Velkommen tilbake-plakat.
Når jeg kom til Rakeievegen måtte jeg følge den et par hundre meter retning Sagstusjøen - til jeg kom til hovedløypa i området; "Sagstuåsen Rundt" (Går rundt både Sagstuåsen, Nordåsen og Hvitmåsan).
Ganske snart støtte jeg på dette umerkede krysset, det jeg gjettet riktig, stien gikk til venstre.
Det var finsti og foreløpig ikke uthogd fint terreng nordover langs stien.
Detv var Natursti på denne siden også, den fulgte blåmerket løype et lite stykke.
Drømmeterreng, herlig å løpe her.
Det var ikke så mange blåmerker, men ved hjelp av kartet og skilt i kryssene var det greit å finne fram nordover langs "Sagstuåsen Rundt"-stien.
Mange av stiene på Skauen har denne skiltingen som avviker fra de standard skiltene som brukes mange steder. Men de fungerer jo like bra. Løypa mot Sagstusjøen skal jeg inn på senere på turen, nå fortsetter jeg nordover retning Hvitmåsan.
Ett av flere skilt der blåstien møter umerket sti. Det er lett å bli forvirret når pilene til blåmerket løype og andre løyper er like.
Neida, dette er ikke et stikryss. Bare en ny sti som har kommet utenom et vindfall.
Sagstuåsen Rundt-løypa går rett fram, til venstre kommer av av stiene fra Smedstua.
En av mange stier over mot Sagstusjøen, blåstien går rett fram.
Her er jeg framme ved Hvitmåsan - som er regulert til Naturreservat. Det er et flott område, men jeg var på skyggesiden av myra.
Drømmeterreng langs Hvitmåsan.
Rett nord for Hvitmåsan kommer jeg til Aulikastet, et sentralt stikryss der Sagstuåsen Rundt-løypa ter av til høyre, mens jeg skal videre mot Portromsdalen og Vindmyrhøgda.
Slike kartoppslag med "her er du" er flotte for turgåere å orientere seg i.
Jeg måtte over søndre del av Vindmyrhøgda. Ingen stor kupering, bare et par kneiker.
Fint å komme i en vestvendt li og kjenne litt på sola. Her er det merket både med kongle og blå kloss.
Opp mot høyeste punkt tok det av et par blåstier nordover (til venstre den veien jeg kom). Til høyre var det skiltet til en bålplass - det måtte sjekkes ut.
På en liten haug lå bålplasssen fint i ly av to store steiner.
Tilbake på blåstien der en av stiene nordover tok av til venstre, denne mot Gørtjenn. Jeg skulle videre i retning Røsåsen.
På høyden traff jeg på et kjempestort hogstfelt i områder sør for Vindmyra.
Det fine var at stien var tydelig gjennom hogstfeltet .- og tydelig blåmerket.
Sol, null vind, varmegrader, tydelig sti. Da er det helt OK også i hogstfeltet.
Frost i bakken, så fast fint underlag.
Portromsdalen. Stien til venstre går mot Røsåsen, jeg skulle sørover - til høyre - mot Sagstusjøen.
Hmmm... tror jeg tar en runde utenom denne.
Ute av hogsten, og fin sti.
Så traff jeg igjen på dype spor etter hogstmaskiner, men jeg fant også et par blåmerket som røpet at stien også er - skulle vært - her.
Stikryss like ved enden av Sjømyrvegen, der jeg var på tur 8. januar.*Jeg skal nå skrått tilbake, til høyre nordvestover. Ingen blåmerker i starten, men de dukket snart oopp.
Flott sti deler av strekningen mot Aulikastet.
Hogst var det her også, men tydelig sti.
Skilt i nordenden av naturreservatet.
Tilbake ved aulikastet, nå skal jeg krysse stien jeg fulgte nordover, og fortsette mot Auli Mølle - der det er en fin opparbeidet parkeringsplass der veien kommer fra Årnes.
Mest flatt vestover - og åpenbart en mye brukt tursti.
Litt gjørme noen steder... slik er det jo i skogen.
Det var også litt is i de våteste partiene. Jeg løp uten piggskoene og var litt ekstra forsiktig her.
Lia ned mot Auli Mølle var et gedigent hogstfelt.
Bikuber rett ovenfor der stien starter.
Her ved Aulibråten starter blåstien jeg kom ned - og der jeg skal tilbake.
Infoskiltet bekrefter at du er på rett vei.
Oppover igjen. Frost i bakken gjorde at det ikke var veldig gjørmete, men desto mer ruglete og leit å bevege seg raskt og trygt framover.
Halvveis opp i hogstfeltet ovenfor Aulibråten tar en blåmerket sti av østover - mot Sagstuåsen Rundt-løypa. Det er ikke skiltet i krysset.
Men litt ut i hogstfeltet henger det første merket.
Tydelig og fin sti...
... og her er jeg ved Sagstuåsen Rundt-løypa. I stedet for å løpe samme løype motsatt av der jeg kom en time tidligere, tok jeg den umerkede stien videre østover - og deretter ble det bare surr en stund.
Her er jeg på den planlagte løypa uten å forstå det. GPS-trackingen viste dermed at jeg hadde to turer ned her.
Jeg fulgte hogstveien et stykke (rett vei), men valgte å bryte av vestover for å komme tilbake til Sagstuåsen Rundt-løypa.
Det var flere umerkede stier å velge mellom.
Men, her er jeg på rett spor igjen.
Det vil si; rett etterpå ble jeg lurt ned en løype i retning Kløfta, men forsto tabben og kom meg tilbake.
Naturens eget kunstverk.
Stikrysset i sørenden av Sagstuåsen, jeg skulle mot Sagstusjøen.
Halvveis mor sjøen er krysset der jeg skal komme ned litt senere. Her har skiltingen fått hard medfart.
Jeg kom stien fra haugen i bakgrunnen og skal forsette i samme retning. Stien mot Rakeievegen var jeg på 8. januar.
Idyllisk der stien kommer ned til Sagstusjøen og blåstien langs vannet.
Ved nordvestre delen av vannet ligger denne gapahuken til Øststranda JFF litt opp i skråningen. Her var det installert en skikkelig svartovn.
Fint bekkeutløp helt nord langs vannet.
Skilting av Narturreservatet i søndre del.
Ved skiltet starter den blåmerkede stien sørover Nordåsen.
Det var greit å finne stien i starten.
Her ble jeg forvirret. Det viste seg at stien jeg hadde fulgt var en sti som ikke sto på kartet, og som gikk over til stien jeg trodde jeg var på.
Dermed labbet jeg i vei oppover mot toppen av Nordåsen i håp om å treffe stien. Over toppen og litt sørover støtte jeg igjen på den hogstveien der jeg hadde vært en halvtime tidligere. Den kunne jeg følge rett sørover - ikke merket - til stikrysset i nordenden av Sagstuåsen.
Den siste kilometeren forsøkte jeg å finne blåstien, men det ble mest tull i hogstområdet med store kjøresport over alt.
hehe, her fant jeg likevel et merke, så retningen var jo bra.
Ingen autostrada eller drømmesti. Men fram skulle jeg...
Og her er jeg tilbake på Rakeieveien og bilen venter tålmodig ved Tussebuvegen.
Det blir sikkert flere turer senere i dette fine området - og på lengre turer er det ikke så farlig hvilke av løypene jeg velger. Hogsten må man bare akseptere, og det er virkelig fint at Nes Turlag og andre sørger for merking, klopper og annen tilrettelegging.
Nes Blåstiprosjekt 2020
Etter fem år med masse stolpejakt trengte jeg en ny og litt annerledes utfordring, og for dette året falt valget på det jeg kaller "Nes Blåstiprosjekt 2020". Det kom et nytt turkart for Nes Kommune i 2018, med angivelig over 400 km med blåmerkede turstier. Jeg tror det er mer - og med å gjøre dette til rundturer som inkluderer også andre stier og veier, gjetter jeg på at jeg lander på nærmere 1000 km. Dette skal jeg etter planen gjennomføre sommerhalvåret 2020. Rekkefølgen blir litt vilkårlig, men jeg gjør nok ferdig område for område. Jeg overlater til andre å dokumentere de historiske detaljene, bl.a. arrangerer Nes Turlag fine vandringer hver tirsdag - som dokumenteres på Nes Turlags facebookside. Sjøl vil jeg skrive mest om hvordan det var å finne fram, om stienes beskaffenhet og hva jeg så på min veg. Kartet er detaljfattig i målestokk 1:40.0000 og 20 meter ekvidistanse - så jeg vil nok bruke andre kilder for å forberede noen av turene.
Tur #01 08.01. Sagstusjøen-Røsåsen-Langvatn
Tur #02 10.01. Bjørkeli-Høgda-Lundbergseter
Tur #03 16.01. Lundberghytta - Osthaugen -Nevertjennet - Ynsseter - Høgda
Tur #04 19.01. Høgåsen -Langvasslia - Storlia - Sagstusjøen
Tur #05 21.01. Trinborg - Mørkholtet - Brustadsaga - Myrvika - Høgåsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar