Bildet: Far og sønn på toppen av Blåenga 663 moh
Ole den andre? Ja, på turen i går spøkte vi om at den Ole vi ser nå - som er 85 kilo lettere enn 2019-utgaven - og i bedre shape enn siden han var liten guttunge, det er Ole 2, eller altså "Ole den andre". For første gang er fatter'n fysisk underlegen junior - det skulle ta 38 år - og er desto morsommere. Dette så jeg ikke komme bare for et år siden!
Stolpejakten 2021, stolpe ved Oles plass, min stolpe nummer 5000!
Dagens turer med Ole inneholdt to "begivenheter": Oles lengste trimtur noen gang (32 km) og mitt femtusende stolpejaktbesøk denne sesongen. At den 5000. stolpen ble akkurat på "Oles plass" langs "Kjærlighetsstien" i Våler er bare et helt utenkelig sammentreff....
Bilder fra dagens tur med Ole
70 stolpeposter i Våler (Solør)
Kynnbrua, Strætåsen, Blåenga, Gjerdrumsberget og Våler sentrum.
Rekkefølgen på turene var ikke tilfeldig. Først to turer i antatt fint terreng, deretter to kuperte turer i tildels "tvilsomt" terreng, og avslutning med en lett tur i bebyggelsen...
KYNNBRUA
Elva Kynna, som renner ut i Flisa, som renner ut i Glomma, danner mange flotte sjøer på veien fra Kynndalen til Flisa. Her fra badeplassen ved Kynnbrua (2 mil øst for Elverum), der vi startet dagens første runde i 2 varmegrader - altså lue og votter-vær.
Terrenget langs Kynna var bare helt fantastisk... Med bare 10 km til svenskegrensen ble vi selvsagt ønsket "Velkommen til Sverige" av teleoperatøren vår.
Her har junior fanget fatter'n diltende mellom Kynna og Silkosvegen, en krokrygget gammal mann med bedre kondisjon enn fart og stil.
Flott bølgende furuterreng oppover mot Rostillevegen.
Senere ble det mer off-sti og delvis tråkking i hogstfelt, før vi igjen kom inn i superterrenget på slutten.
Ole på vei mot siste stolpepost på første runden vår, på den gamle Kynnbrua. Runden med 15 stolpeposter var på 5,5 km
STRÆTÅSEN
Runde 2 var i Strætåsen, rett øst for Braskereidfoss. I denne åsen var det fine stier og fint terreng, og vi fulgte Strætåsleden fra der vi parkerte ved Vestre Stæte til nordenden av åsen - med noen avstikkere inn til stolpepostene.
Underveis oppover åsen ble vi underholdt av 12 rebuser som vi løste etter beste evne. Det betød at jeg grublet og grublet - og bare klarte ett riktig svar (eller var det to?). Ole klarte mange flere, og jeg var veldig imponert før jeg oppdaget at han gikk bak ryggen min og googlet rebus-svarene....
Siste rebus ved en rasteplass...
Det var jo opplysende!
Ole ved stolpe 58, i tynningshogst litt vekk fra stien.
Denne runden på Strætåsen - med 15 stolper - ble 8,4 km på GPS'en min - inkl 2 km grusvei på slutten.
BLÅENGA
Blåenga er åsen vest for Våler sentrum - og altså vest for Glomma. Opp hit arrangeres bl.a. motbakkeløpet Blåenga opp (5.8 km med 430 høydemeter). Det var moderat stigning og ikke så bratt til å begynne med - og der behersker jeg greit. Verre ble det i "Bråtta".
Underveis møtte vi på karen vi bare ser ryggen av på bildet, som vi slo av en kort hyggelig prat med. Det var faktisk han som hadde satt ut stolpepostene på dette kartet!!
Her begynner moroa...
Det er i motbakke det går oppover!
Når det går bratt oppover må junior være litt tålmodig med gamlefar, her ved stolpe 27.
Her nederst i brattbakken var det blant annet merket til "Dritar'n"....
Utsiktstårnet og varmehytta på Blåenga. Det blåste friskt, så jeg "gledet" meg til å klatre opp - det gjorde Ole også, kremt.
Selfie med utsikt sørøstover mot Flisa.
Utsikt fra plattingen i toppen av tårnet. 663 moh + tårnhøyden.
Ole beundrer utsikten innenfra, det inne var det vindstille.
Fra turen rundt hytta på toppen av tårnet...
Det var flere enn oss på tur til Blåenga...
Skiltstolpen ved hytta som står åpen....
Tårnet sett fra sørsiden, der vi fortsatte videre på runden vår.
Værstasjon på Blåenga.
Det er Våler IF og Våler kommune som arrangerer stolpejakten i Våler.
Jeg er klar til å ta bilde av Ole...
Her fant vi tråkket eller "stien" - men det ble mye vandring i ville terrenget i lia sørover fra Blåenga.
Stolpe 22 i ei myr vest for Blåengstjerna. Når stolpene - som er vanskelige nok å se uansett - plasseres som dette, skal man nesten ha flaks for å se dem. Det var flere slike på denne runden.
Ole i ei myr ved Blåengstjerna.
Blåengstjerna er i ferd med å gro til ser det ut til.
Stolpe 19 lå ved Smørøyet, og dette bildet tatt motsols viser jo hvorfor det heter akkurat Smørøyet her. Egentlig dobbelt opp; putten midt i myra, og øya midt i putten.
En liten avstikker for å ta bilde av Smørøyet.
Jeg tok ingen bilder på de siste 4-5 kilometerne som gikk mest i hogstfelt nedover lia, og litt på skogsvei. Runden til de 15 stolpene ble 9,1 kilometer med 370 høydemeter.
GJERDRUMSBERGET
Så kom vi til kartet vi hadde store forventninger til, Gjerdrumsberget ved Gjerdrumsbakkene vest for Glomma på høyde med Braskeridfoss. En veldig kort runde på bare 3 kilometer, men med et rykte for å være "Stolpejakten 2021's verste kart". Det forsvarte helt klart ryktet sitt. Tidligere o-løpere som oss har uansett vært borti mye møkkaterreng, så vi tok det med latter og smil selv om vi hadde godt over 20 kilometer i bena allerede. Men, vi lurte jo på om arrangøren her kanskje hadde bommet på "publikum", stolpejakten bær ikke være så krevende! Det var da også bare 95 av nesten 2000 stolpejegere før oss som har vært på alle 70 stolpene i Våler.
Gjerdrumsbakkene... med 90-meteren til venstre. Her har blant annet verdenseliten for kvinner hoppet renn rundt årtusenskiftet.
Ole på toppen av stillaset i den nye veslebakken, men jeg tror ikke alle stolpejegere er komfortable med å klatre opp hit...
Ufattelig at jeg våget å hoppe i slike bakker for 55 år siden!
Ole på vei mot øvre del av stillasen på 90-meteren. Med stolpe på toppen! Her jukset vi, og registrerte stolpeposten som "savnet stolpe" uten å klatre til topps. Herfra var det rett opp bratte lia ved siden av stillaset til en topp ovenfor.
Mellom stolpepost 64 og 65 var det et enormt stup i 200 meters lengde - som har skapt problem for de som bare hadde arrangørens kart - uten stup inntegnet. Jeg hadde tatt ut o-kart fra digitale MapAnt, og visste at jeg måtte ta den bratte lia 50 høydemeter ned i nordlig retning, før vi klatret opp mot neste stolpe.
Det var ingen overdreven fornøyelse å skli på rumpa nedover ved siden av stupet... det var brattere der enn min komfortsone. Ole følger etter, og plukket opp kartet og mobilen som ramlet ut av lomma mi i det mest krevende partiet.
Her har vi vært på stolpe 65, og skal 100 høydemeter opp til toppen av Gjerdrumsberget. Ikke sti nei, først bratt klatring i hogstfelt, deretter bratt oppover i sikksakk mellom vindfall...
Der kommer vesleklatrer'n...
Yess....
Videre mot toppen valgte vi ulike veivalg, og Ole var den heldige som så en diger hare...
Det har flatet ut skikkelig, og jeg ser toppen ved siden av toppen. Turens fineste terrengparti.
Fra toppen og via to stolper sørover var det bare å lete etter gangbare områder - eller i alle fall framkommelige - etter beste evne. Vi var begge enige om at det ALDRI kommer til å bli arrangert o-løp her, vi tror ingen vil bruke energi på å tegne o-kart her. Men altså, det var egentlig en morsom runde, vi var jo forberedt på hva som skulle møte oss.
Turen var bare 3,1 km med 265 høydemeter. Vi brukte mye over en time selv om nettotiden "bare" ble 50 minutter. Den sakteste turen av alle årets 230 kart jeg har "stolpet" på.
VÅLER SENTRUM
26 kilometer var unnagjort, det var bare sentrumskartet i Våler igjen. Jeg hadde nå rundet 4.995 stolper i årets stolpejakt (16.132 totalt)... det betød at den 5. stolpen på denne runde (på et kart jeg klargjorde tidligere i sommer) ville bli årets nummer 5000. Før avreise sjekket jeg postbeskrivelsen - og der sto det: Oles plass!!!
Her er vi gang på den lette Vålerrunden, der halve turen gikk langs Kjærlighetsstien langs Glomma. Denne stolpen markerer hvor høyt vannet sto under Vesle-ofsen i 1995, det virker ganske utrolig når man seg hvor høyt over Glomma vi befinner oss.
Yess, årets mål er nådd. 5000 stolpeposter.
Men, jeg er ikke helt i mål - jeg har igjen tre kart ved Gjøvik som jeg har planlagt å besøke i morgen. Oversikten er laget før gårsdagens tur til Våler.
Ole ved Oles plass.
Midt på Kjærlighets-stien langs Glomma nedenfor omsorgssenteret i Våler kan man nå ta en pust i bakken, sverme, grille og kose seg, skrev avisa Østlendingen i 2008 i forbindelse med at Oles plass ble innviet med gapahuk, bord, benker og grillmuligheter.
Ja, en "pust i bakken" må man vel kunne klare....
Her sto altså Mariakirken for over 1000 år siden. Olav (fint navn) Haraldsson slo seg ned på Våler en stund under sin kristingsferd. Kirken som ble bygget her sto til 1805. Sagnet om Olav H har bidratt til hvordan Vålers kommunevåpen er utformet.
Våler kirke brant ned i 2009, og seks år senere sto dette flotte og moderne kirkebygget ferdig. På parkeringsplassen her scannet vi dagens siste stolpe. Siste runden ble nøyaktig 6 km.
Kapellet minner mer om utseendet til gamlekirken.
Det er snart kveld, og greit at dagens stolpejakt er over.
Jeg har nådd mine 5000 stolper.
Ole satte ny "distansepers" med 45000 skritt.
Samlet ble det 32 kilometer og 882 høydemeter i dag.
Som man ser av bildene har Ole anskaffet Romerike Ultraløperklubbs jakke.
Neste års mål er å fullføre minst ett ultraløp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar