Stolpejakt på Matrand, med minner fra farsslekta

Matrand i Eidskog kommune er vel ikke akkurat verdens navle, men fra gammelt av var dette kommunesenter i kommunen, som Skotterud er det i dag. Her på Matrand ligger også Eidskog kirke der mine besteforeldre på farssiden ligger gravlagt - og far - som da bodde på Åbogen noen kilometer nærmere Kongsvinger - gikk på skole her.

På skiltet i "sentrum" der jeg parkerte - kan man lese om "Vekterveien" -  en fin turvei fra Åbogen til Magnor, og fra Skotterud til Vestmarka, den siste langs tidligere "Paradisbanen". Denne gikk jeg på to turer med Tone (datter) i fjor, hun bor jo på Vestmarka: 
Maratontur langs Vekterveien sammen med Tone

I dag var det stolpejakt på programmet, litt langs Vekterveien og Vrangselva, en god del i den fine furuskogen sør for Matrand, og avslutningsvis to toppturer til Søndre Slaberget (?) og Hornkjølberget - kommunen høyeste punkt 434 moh.

Ikke akkurat supert turvær, med duskregn og veldig våte stier - men tross alt 10 varmegrader. Samlet ble det 16 kilometer og 386 høydemeter på drøyt 3 timers tur.

Bilder fra turen

Første stolpepost var ved bautaen til minne om slaget ved Matrand i 1814.

Eidskog kirke.

Her ligger bestemor Emma og bestefar Olaf.

Vi har en lang rekke Ole-navn på farsidden: tippoldefar og oldefar het begge Ole, bestefar Olaf, far Hans Olaf, jeg Olav og sønnen min er "Ole den 6.)

Det er mer Olav på Matrand, her kan vi lese om Olav den hellige som allerede på 1300-tallet fikk et trekors ved Matrand kirke.

Hellig Olavs kors.

Skule Vaksviks statue "Elg" - i parken midt i mot aktivitetshuset og kirken. Det er jo veldig aktuelt nå som elgjakta starter om fire dager. Derfor er det bare tre dager igjen av stolpejakta her, så det var på tide jeg tok denne turen.

Turen fortsatt langs Vekterveien og Vrangsalva.

Gapahuk og rasteplass langs Vekterveien - her var stolpe 2.

De fleste stolpepostene var i det fine terrenget på "andre siden" av Rv2...

Her er det bare oblaten til stolpen igjen - og den lå på bakken.

Flere steder hadde arrangøren bare hengt opp oblaten, og ikke limt denne på en stolpe. Men... jeg får godkjenne det som stolpepost likevel...

Herlig småkupert furuterreng.

Stien her er noe så "uvanlig" som ei lysløype som ikke er grunnpreparert.

Etter at jeg hadde vært på 13 av 15 stolpeposter gjensto over halve turen. Her er jeg på vei oppover i åsen mot det jeg kaller Søndre Slaberget. Her var det hengt opp merking til de ulike elgjeger-postene, og i samme slengen hadde nok jegerne tatt vekk stolpeposten på toppen litt for tidlig - jeg fant ikke noe (men fikk registrert posten med fotofunksjonen).

Høst i skogen!

Etter runden ved Matrand kjørte jeg en del kilometer nordover for å få med stolpeposten på Hornkjølberget, kommunens høyeste topp. Det var en stor tilrettelagt parkeringsplass der "Tårnstien" gikk opp, og det var bare 1 km til toppen.

En av flere sopper langs stien oppover.

Hornkjøltårnet, et 18,5 meter høyt branntårn fra 1942, omfattende restaurert i fjor.

På kommunens hjemmeside kan vi lese: - Tårnet og berget er i dag et populært utfartssted for spreke turgåere. Oppstigningen fra Hornkjølvegen tar ca. 30 minutter. 
...hmm, jeg må være supersprek da, siden jeg gikk rolig opp på 15 minutter...

Det innebygde tårnet hadde ulike trappekonstruksjoner oppover mot toppstua.

Litt oppe på denne stigen skallet jeg mot en bjelke, men det gikk bra - selv om det var vondt.

Det var en underlig konstruksjon med avstiving i alle retninger.

Toppstua - dessverre uten utsikt i dag.

Men, jeg ser jo ned til bakken gjennom det åpne vinduet.

Joda, jeg skrev meg inn i besøksboka.

Nede ved veien igjen, og årets stolpejakt i Eidskog er over. Nå kan elgjegerne overta skogen.

Fra 6 km var det bare én stolpe igjen på dette kartet. Jeg fikk stoppet klokka ved en glipp og mistet 500 meter på gps'en mellom 5 og 6 km.

Hornkjølberget var bare opp/ned en sti, 2 km totalt og 138 høydemeter.