Urstjern rundt, vakrere blir det ikke i skauen

Jeg var advart om rufsete terreng og vanskelig orientering - og var mentalt forberedt på å slite på stolpejaktturen på Urstjern-kartet til Brandval/Kongsvinger OK.

Joda, det var stedvis tungt på grunn av skumgummimadrass-underlag, og det var greit med litt orienteringserfaring, men det eneste negative var alle hjortelusfluene.

Jeg bruker å si at "i fint vær er det fint over alt" - og det er helt klart at fint vær - som i går - bidrar til den positive opplevelsen, og aldri har jeg vel kommet hjem fra en såpass kort tur i skauen med så mange fine bilder.

Urstjern ligger langs E16 ca 10 kilometer øst for Kongsvinger - i det jeg kallet typisk Finnskogterreng med mye vann og myr og store steiner. I slikt furuterreng er ikke hogstfeltene heller i nærheten av like "plagsomme" som i granskog. 

Turen startet ved det større vannet Nordre Øyungen og gikk rundt vannene Urstjern og Langtjernet. I middels gangfart brukte jeg 2 timer og 40 minutter på de nesten 13 kilometerne, så det gikk ikke fort. Men, det var en strålende tur! Takk for at noen setter ut stolpeposter som lurer meg til slike steder.

Jeg hadde tatt med kompass for en gangs skyld, men i det åpne terrenget var det greit å orientere på høydekurvene. Kompasset ble lagt ned i rumpetaska.

Bilder fra turen

Turen startet i fin furuskog inn til gapahuken øst for Øyungen - midt i mot Langholmen (-e). Allere nå ante det meg at dette skulle bli en mye finere tur enn "fryktet".

Gapahuken og stolpeposten med utsikt mot Øyungen.

De neste 7 stolpepostene var i et stiløst terrengparti med enkelte hogstslep. Når hogstfeltene ser ut som dette er jo ikke det noe problem!

Det det var blandingskog var underlaget mykere... litt som å gå på gummimadrasser. Jeg er ikke akkurat superrask i slikt terreng lenger...

Her ved stolpe 121 var det noen få vindfall, det samme et sted senere på turen, men mye mindre enn hva jeg er vant med å møte på skogstur.

Det var også gammalskog med mosekledd bunn...

Morsomt småkupert terreng...

Terreng til å bli glad av...

Sti eller ikke sti, lett å gå over alt!

Fra veien øst for Urstjern, her fulgte 7 lette stolper langs mye veg- og sti.

Her renner Grasbekken ut i Urstjern.

Litt opp fra veien er det en fin foss i Grasbekken, men det var svært lite vann der nå.
Stolpeposten var midt i bekken...

Bekken nedover mot Urtstjern.

Den eneste hytta ved Urstjern.

Lystadskogen.

Jegerhytte (?) i Lystadskogen.

Plutos bosted - med torvtak.

Fra terrenget mellom Urstjern og Langtjernet.

Phu.... nei, ikke i dag!

Stiløst var fint...

Med sti var det enda finere!

Utsikt mot Lysen..

Stolpepost ved Lysen.

Store steiner var det mange av. Her på en kolle i nordenden av Langtjernet.

På sti mellom Lysen/Langtjernet og Nordre Øyungen.

Nei, dette er skrivefeil; det skulle stått BMW!
Snart er det miljøskifte fra diesel-BMW til el-BMW, men det er en annen historie....

Stolpe 108, dagens 15. stolpepost, var ved plassen "Øyungen".

Østover fra plassen Øyungen var de fem siste stolpene i fint og stiløst furu- og myrterreng. Den første biten fra det litt lurvete med hogstvei og kratt, men det varte bare 2-300 meter.

Fint og åpent, men tungt underlag som krevde høye kneløft...

Stolpepost på en liten kolle i nordre enden av Øyungen, like ved Urtjennbekken.

Urtjennbekken.

Det var lett å krysse bekken fra stein til stein med så lite vann som nå.

Her en en stolpepost på "feil" side av bekken... og hva med den brua der?

Hogst og tynningshogst var ikke noe hinder for lett ferdsel.

Både Øyungmyra og denne lenger øst måtte krysses, og det lot seg gjøre uten å bli blaut på bena!!!

Fin himmel over myra!

Kongen på haugen, eller i alle fall stolpepost 115.

Fin utsikt over Urstjern fra kollen.

Jeg avslutter bildeserien med en stor stein, selve symbolet på Finnskogterrenget.

Slik ser det ut på kartet...