lørdag 25. september 2021

Nok en dag for minneboka, det skulle ikke vært mulig!



Det er vanskelig å beskrive hvor stolt jeg var av Jannicke i dag, da hun var på sitt livs lengste treningstur med 16 kilometer løping/gåing på tekniske stier i Romeriksåsen. Det er noe helt annet enn 16 km på vei! (Bildet er tatt av Jannicke ved Djupøyungen)

Hun har fulgt samboer Ole på den fantastiske vektnedgangen der de samlet har gått ned mer enn 140 kilo på 1,5 år! I tillegg har hun ikke den ballasten Ole har fra yngre år som o-løper - med å være vant til å bevege seg i teknisk terreng, eller til løping i det hele tatt. Inntil ganske nylig var det helt totalt utenkelig at Jannicke skulle følge oss på denne turen - det er egentlig helt absurd! 

Klart jeg er stolt far og "svigerfar"...


Jannicke på et myrparti - uvanlig tørt for årstiden. Tørre sko fra start til mål!!

For to uker siden var Ole og jeg på tur i første og tyngste tredel (15 km) av "Romeriksåsen på langs"

Bildet er fra starten 11. september...

En dag for minneboka for far og sønn!

Det midtre partiet - som er en mix av skogsveier og sti (ca 18 km) planlegger vi å løpe 23. oktober. 

Hvorfor akkurat disse turene? Jo, Ole har latt seg inspirere av tanken på å fullføre et eller flere ultraløp, og et naturlig må er da å ultraløpsdebutere på Romeriksåsen på langs 25. juni 2022. Da må selvsagt jeg også organisere meg slik at jeg får løpt selv - selv om jeg er løpsleder, men ikke for å konkurrere med Ole, han kommer til å knuse feltets eldste løper!

Jannicke ultraløp.... haha - hadde du spurt for et år siden ville jeg sagt at sannsynligheten var større for at månen datt ned! Det siste året har jeg lært at alt er mulig for disse turtelduene....

Vi brukte 2:45 på turen, som er høyst akseptabel fart i ultraløpet, ca 45 min raskere enn sluttpatruljen,  men vi slapp jo de første 33 kilometerne...

Vi ble også belønnet med et helt fantastisk turvær med 15-16 varmegrader og sol fra skyfri himmel. Ikke rart vi møtte mange turgåere i dag.

Bilder fra dagens tur

Romeriksåsen på langs - løypa fra CP2 (33 km) til mål (49 km)

Det startet med dagens hardeste motbakke før vi kunne jogge videre sørover på de flotte stiene nedover mot Djupøyungen og Storøyungen. En herlig start!


Djupøyungen, en av mange idyller på turen sørover langs Gjermåavassdraget.


På vei mot Storøyungen.


Jeg har aldri tidligere sett så lav vannstand i Storøyungen. Det var tørt inn mot demningen i sørenden.


Det er knotete sti de 2 kilometerne langs Øyungen, men det hjelper godt at steiner og røtter og alt derimellom er tørt!


Halvveis på turen kom vi til Smalgjermenningen. Vi ser mot den smaleste delen nordover fra turbrua.


Romeriksåsens lengste turbru - over Smalgjermenningen.


Et fint par i idylliske omgivelser...


Stien sørover langs Smalgjermenningen.


En av to broer over Gjermåa ved utløpet fra Kirkebygjermenningen.


Ole hilser på to bofser vi møtte...


Langs Gjerdrumsgjermenningen...


Halvøya sør ved Gjerdrumsgjermenningen er et veldig populært turmål, det var masse folk der i dag også, men ingen som badet i vika ved demningen.


Kort poseringsstopp...


Den største (og vanligvis bløte) myra innover måt 4H-hytta Årstadvangen.


Tørr myr!


Broa ved den flotte Myrgruvefossen - der vannføringen nå er svært liten.


Det var stor turtrafikk i dette området.


Jeg savnet idyllen med den brusende elva, men det var jo flott med tørt terreng også da!


Nå kunne man hoppe fra  svaberg til svaberg og krysse elva utenom bruene.


Gjermåa flyter stille i myrene mellom Myrgruvefossen og Buvannet.


Broa over Gjermåa i nordenden av Buvannet.
I sørenden der vi forlot vassdraget for en stund, ved Henivangen, var det yrende folkeliv. Det var Gjerdrum JFF og Liljen 4H som arrangerte familiedag


Oppussingsobjekt i hytteområdet litt før vi kom til Grytfossen.


Jannicke er fortsatt mer veg- enn terrengløpet. På avslutningskilometeren i lysløypa mellom Lysdammen og Veståsen skole fikk hun fart på bena på dagens best løpbare underlag, så Ole og jeg måtte bare følge på!

Video 1 fra Lysdammen:


Video 2 fra innløpinga mot mål ved Veståsen skole:


Jeg gleder meg allerede til turen 23. oktober!

4 kommentarer:

  1. Må være magisk å kunne ta en sånn tur sammen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Javisst, jeg er stolt og ydmyk - og jeg vet at "barna" også er stolte og kjenner på mestringsføleøsen - noe jo du også kan noe om.

      Slett
  2. Ser ut til å ha vært en flott tur - på alle måter !

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Gunnar, det har du rett i.
      Blir spennende å se fortsettelsen!

      Slett