Seterstøa-Røsåsenrunden "Øst på skogen"

Som oppvarming til party på kvelden la jeg inn en tur i terrenget "Øst på skogen" (øst for Årnes) lørdag ettermiddag. Som så mange ganger tidligere ble jeg overrumplet av tidlig mørke... ikke minst forårsaket av 3-4 km omvei!

Det var egentlig en "vandretur" på 18 km, men endte opp i joggetur på slutten for å rekke ut av terrenget før det ble for mørkt. Jeg hadde ikke utrustet meg med verken hodelykt, mat eller drikke, og turen ble jo nesten 22 km.

Dette er et terreng jeg ble godt kjent med i fjor på "Blåstiprosjektet" mitt da jeg på 52 turer var innom alle blåstier (846 km) i Nes kommune. http://optimistgammeln.blogspot.com/2020/05/nes-blastiprosjekt-2020-tur-52.html

Tidligere var dette et turområde jeg knapt hadde vært på tidligere. Selv om det er en del hogstvirksomhet (her også) er det likevel de mange flotte stiene som kjennetegner områdene mellom Årnes og Odalsgrensen nord for Sagstusjøen og sør for Glomma.

Lørdag 14. november:

Seterstøa, Skøienteiet, Skøimyra, Frikollen, Vennevold, Aulihøgda x2, Vindmyrhøgda, Kongsgården, Røsåsen, Folbergsætra, Almåsen, Eievarden, Seterstøa.

21,5 km, 676 høydemeter, 4 timer 5 minutter.

Fra Aulihøgda var det meningen jeg skulle tatt stien rett østover - men den fant jeg ikke og fikk to store omveier. Først på en sti som ikke sto på kartet nordover i hogstfeltet ved Aulihøgda - deretter fintet ut av et skiltstativ som var snudd på (?).

Det var ingen spesielt tung tur selv om det var noen topper underveis - 676 høydemeter totalt - det var jo gjennomgående veldig bra stier.

Bilder fra turen

For å få en fornuftig runde måtte jeg legge inn 3,5 km på vei i starten.

Her fra Folbergveien innover mot Skøienteiet. 

Her ved Skøienteiet kan man ta den korte fine runden - ca 4 km - "Skøyimyra rundt". Jeg fulgte denne stien de to første kilometerne til passasjen mellom Skøyimyra og Vennevålsmyra.

Herlig sti i østskråningen av Skøyenåsen.

Det er bra skiltet i dette området.

Skøyimyra.

Drømmeterreng...

Her mangler det et skilt, der blåstien mot Frikollen og Vennevold tar av fra stien Skøyimyra rundt.

Stien sørover mellom Vennevålsmyra og Frikollen er noe av det flotteste Nes har å by på...

Det er småkupert på ryggen sørover...

Her kommer jeg til Frikollen. Gapahuken er feilplassert (mye lenger sør) på Nes Kommunes turkart. Dvs, gapahuhen er tegnet inn midt mellom to ulike gapahuker.

Som vanlig er det pyntet med både duk og lys i gapahuken på Frikollen.

Ved Vennevold krysset jeg Holmenvegen der blåløypa går østover mot Aulihøgda. 
Passasjen over Rokkebekken noen hundre meter lenger fra var årsaken til at jeg hadde på meg våtsokker, men det viste seg unødvendig. Da jeg var her forrige gang - i januar 2020 - var det flom ved bekken, men kanskje var det på grunn av is eller beveraktivitet (?).

Dersom det ikke hadde vært skiltet sti, hadde jeg ikke krysset dette jordet sør for Holmen gård. Nå har det jo kommet en ny sti nord for gården - og opp mot Aulihøgda, men det visste jeg ikke før en halvtime senere.

Etter kryssingen av Holmen-jordet er det av en eller annen grunn merket to løyper opp mot Aulihøgda.

Åpent og fint opp mot Aulihøgda - i et område som ble hogd for en del år siden.

I dette løypekrysset rett nord for Aulihøgda er det merket videre mot Røsåsen, så jeg droppet turen helt bortom toppen.

 "Naturens eget kunstverk" 
Her har et vindfall rensket berget og fått fram et flott mønster.

Små blå klosser viser stien gjennom det store hogstfeltet. Uten kompass merket jeg ikke at stien svingte nordover... jeg så ikke stien østover mot Vindmyra, og i følge kartet skulle det jo bare være én blåmerket sti her, dermed var konsentrasjonen ikke på topp.

Her begynte jeg å ane at noe ikke stemte, kjente meg ikke igjen fra fjorårsturen. Litt etter ser jeg plutselig jordene nord for Holmen gård.... hmmm. Her kunne jeg gått ut på Holmenveien og fulgt den rundt mot Vindmyrhøgda, men jeg ville tilbake og se etter riktig sti.

Tilbake mot toppen av Aulihøgda igjen.... Jeg så ikke hvor stien delte seg og fortsatte til toppen av Aulihøgda.

Her ble jeg rundlurt!! Dette skiltet må være snudd 180 grader! Jeg fulgte skiltingen mot Røsåsen, men havnet på stien mot Aulikastet - nye 2 km omvei på gang....

Aulihøgda sett sørfra "beviser" at skiltet er snudd...

Aulikastet med skiltjungel, jeg skulle følge skiltet "Røsåsen over Vindmyra".

Mer flott terreng/sti!

Hmm igjen. Det øverste skiltet er mot Vindmyra, jeg leste fort at det nederste skiltet viste vei til Røsåsen over Vindmya - og valgte den veien, men det var stien over Vindmyrhøgda. Omtrent like langt, men jeg kom ikke forbi det flotte området sør for Vindmyra naturreservat.

Her han man glemt å pynte opp etter seg...

Hengekåpedalen i sørenden av Knøllmyra.,

Kongsgården, utrolige steinformasjoner på sletta vest for Røsåsen. Her hilste jeg på noen turgåere som lurte på om jeg var på langtur. Klokka var over 3, og det var ikke lyst mer enn en drøy time til. Jeg kunne bekrefte at det var bare tiden og veien for å rekke til Seterstøa før det ble for mørkt - og herfra fikk jeg opp farten med raskere gang + jogg der det var fin sti og ikke motbakker.

Halvveis opp i den bratte skråningen til Røsåsen.

Gapahuken på Røsåsen, her møtte jeg også turgåere.

Mer fart og dårligere fotolys i fortsettelsen. Her fra der jeg krysset Folbergsætervegen ved Folbergsætra.

Herlig sti oppover mot Almåsen.

Det begynner å mørkne, men her på vei mot Eievarden vet jeg at jeg kommer meg greit ut av skogen.

Bildet bedrar noe, det var mørkere enn det ser ut til.
Bare 1,5 km og 160 utforbakkemeter igjen til Seterstøa stasjon.

Da er jeg nede ved veien, et godstog passerer og bilen venter tålmodig rett ved.
Da er det bare å komme seg hjem og skifte til fest.

Et par timer senere var festen i full gang.... og jaggu grodde hår og skjegg fort, kjenner jo ikke igjen meg selv der jeg er sammen med vertinne Lin.