Planlegging:
Når du har et kart i størrelse 75 x 90 cm (+ et tilleggskart) med poster spredd over det hele er det ikke bare å ta med seg kartet og legge i veg. Det er helt umulig å få overblikk og bare det å velge rekkefølgen på postene er en kabal i seg selv. Hva er kortest vei, hvor går det opp og ned, hvordan få med seg alle postene uten å hoppe over noen?
Jeg tok for meg kartet del for del og valgte både rekkefølge og veivalg. Jeg sliter med å lese kart i fart, og har stor hjelp av den røde streken jeg har tegnet med markeringspenn. Noen steder er det vrient å lese av kartet hvordan framkommeligheten er (utenfor vei/sti)... ikke minst på sommeren med mye høyt gress/kratt enkelte steder. Som ekstra backup har jeg lastet ned alle kartene til Stolpepost-appen på iPhone, der kan jeg forstørre opp detaljene om jeg skulle ha behov for det.
Kartet lagt ut på stuegulvet hjemme. Tilleggskartet oppe til venstre er i A4-størrelse.
Bilder fra GPS-utskriften...
Litt av poenget er å klare meg uten hjelp underveis... så sekken ble fylt opp med 3 liter saft, en del gel og noen brødskiver, sjokolade, tørr trøye og jakke og diverse duppeditter (har stort sett dobbelt dekning for det meste).
Trøtt start...
Jeg reiste hjemmefra 06:00 og var framme på Vardal idrettspark vest for Gjøvik sentrum litt før 07:30... jeg var trøtt, det regnet, jeg måtte på do, jeg hadde ikke med regntøy, jeg var egentlig ikke motivert for turen - men akkurat det er jo vanlig når jeg må stå opp "midt på natta". Etter en dotur i krattet bortenfor idrettsplassen var jeg passe blaut, så det var ingen vei tilbake... bare å starte GPS-klokka og legge i vei.
Ikke øsregn, men heller ikke duskregn.
Her er jeg ved dagens andre av nitti poster, i boligområdet Brusvehagen.
Her er jeg ved dagens andre av nitti poster, i boligområdet Brusvehagen.
Stolpene er greie å finne, spesielt om man leser kartet godt og vet hvor man skal se. Noen står i et kratt, andre på baksiden av en stolpe og de aller fleste veldig godt synlig.
Kan ikke gi seg når man skryter i forkant
Jeg kjente meg alt annet enn opplagt denne morgenen enda jeg ikke hadde trent de fire dagene etter avreise fra Danmark. Så kjente jeg smerter i høyre vrist - men det gikk over. Så kjente jeg smerter både her og der... en bønn fra kroppen om å få slippe. Men neida; jeg hadde skrytt av turen på forhånd både på bloggen og facebook, og rett før turstart ringe enn o-kjenning som jobber i Oppland Arbeiderblad og sa han skulle tipse en kollega om stolpejegeren fra Vormsund.
Hadde bare regnet gitt seg...
Hadde bare det forbaskede regnet gitt seg; gubbesynet slet mer enn ellers med kartlesinga, og o-brillene mine (styrkebrille i del av glasset) måtte fram. Men med de brillene er dybdesynet på snublestadiet, og regnet gjorde at jeg hele tiden måtte tørke brillene. Den medbragte filla i en liten lomme på sekken kom til god nytte de første timene, til å tørke både briller og objektivet på fotoapparatet.
Det er QR-kode på alle poststolpene, men det er litt somlete, så jeg tar bilde av alle kodene og legger inn på nettet når jeg kommer hjem. Jeg tar også avstandsbildene av alle postene, så på dagens tur ble det 180+ bilder.
De fleste postene ligger langs veier og gater, men 25 poster var i nærterreng til boligområdene, slik som denne posten innunder Hovdetoppen nord for Gjøvik sentrum. I tillegg er det en del snarveier på stier i boligområdene, så om lag en tredel av turen gikk på mykt underlag.
Dagens 13. stolpe, det regner fortsatt - noe bildet også bærer preg av.
Mens jeg står ved dagens 10. stolpe ved Hunnselva midt i mot Mustad Fabrikker ringer en journalist fra Oppland Arbeiderblad for å avtale er sted å treffe meg. Han hadde stolpekartet, så det var lett å avtale møtested til "Post 17".
Våt, veldig våt!
Jeg kunne ikke vært våtere om jeg hadde tatt en svømmetur i Hunnselva, og de som så denne gamle gjennomvåte gubben i knelange tights, iPhone på overarmen, GPS-klokke på håndleddet, fotoapparat og kart i hånda... kunne vel ikke annet enn undres om jeg hadde bommet på skauen og havnet i trafikken i stedet.
Selv med kartpose hadde det kommet en del vann på kartene som var farlig "myke", så jeg ble mer forsiktig i tilfelle regnet hadde planlagt å fortsette resten av dagen. Siden jeg måtte fjerne de brukte kartene etter hvert som jeg trengte et nytt, kunne ikke posen være tapet igjen. Yr.no lovet bedre vær på ettermiddagen - jeg satte min lit til det. Jeg holdt varmen greit siden jeg ennå jogget mer enn jeg gikk.... og det var fint å vite at jeg hadde tørt tøy i sekken til senere bruk.
Oppland Arbeiderblad
Stolpe 17 var "Syljuåsenstolpen" på Kallerud - så mens jeg fisket fram litt mat kom journalisten fra Oppland Arbeiderblad kjørende. I regnværet fikk han ned notater på ei blokk som ble enda våtere enn kartene mine... og hva det ble av bilder er jeg spent på - kommer vel i avisa i morgen (17.7.)? Han ringte også når jeg var på hjemveg for å høre at jeg hadde kommet rundt - og han hadde funnet fram til bloggen og supplerende opplysninger der.
Gammeln måtte videre, 20 minutter "tapt tid" økte risikoen for at jeg ikke rakk hjem i tide til en hundepasseroppgave.
Journalisten... med maratonerfaring!
Surklelyder og vått gress
Toren fortsatte oppover i boligområdene i Kopperudåsen - og der oppe var det jaggu noen poster på Kopperudmyrene også. Allerede før disse myrpostene var Hoka-skoene gjennomvåte og ga fra seg surklelyder for hvert skritt jeg tok.... Bøss fra gress og kratt klistret seg til de gjennomvåte klærne, så etter hvert besøk i en skogteig eller på en snarvei med høyt gress, måtte jeg børste meg for å se rimelig presentabel ut - som om noen brydde seg... Det er forresten bemerkelsesverdig hvor mye vann noen få våte gresstrå klarer å avgi når man kommer i kontakt med dem.
30 min tidstap på 11 tabber
Når det er så tette mellom postene og mange kryss å holde orden på må man være konsentrert hele tiden. Jeg var vel ikke det... så på de første 25 postene hadde jeg lagt igjen ca 10 minutter på fire feilnavigeringer. Ikke at det er så nøye, men det er en prestisjesak å finne alle postene uten bom. Jeg bommet da heller ikke på noen stolper, men gjorde feil mellom postene som til sammen kostet med en halvtime på i alt 11 tabber.
Årets tema må ha vært "åpne sletter".
Svært mange poster lå i kanten av slike grønne lunger i boligområdene
Ikke bare urbanorientering; her er det bare å vasse i vei over Kopperudmyrene.
Post 73 (dagens 21. for meg) ligger på andre siden av myra.
Det var bare gøy med en del skogsposter innimellom gatepostene, selv om jeg da ble enda våtere, mer møkkete og skoa surklet enda verre. Stolpepostene har ulik fargekode etter vanskelighetsgrad der grønt er svært lett, blått er lett, rødt er middels og sort er vanskelig. Men...alt er veldig enkel orientering for en o-løper.
Opphold etter tre timer
Det sluttet etter hvert å regne, men ville det vare? Jeg valgte å spare de tørre klærne inntil videre, jeg ble jo likevel våt i gress og småkratt. På veg ned fra Kopperud mot Rambekk nede ved Mjøsa hadde sikten blitt brukbar - og i Gjøvik betyr det Mjøsutsikt fra de aller fleste boligområdene. Ellers var flere poster enn i fjor trukket ut i landlige omgivelser, som i området ved Kløverstua og Vind idrettsplass. Denne vekslingen mellom by og land, og mellom veg og terreng, gjør at det aldri blir kjedelig. Dessuten må jeg hele tiden være konsentrert på veivalget, så det er ingen dødpunkter på en slik tur i motsetning til langløping ellers.
Urbanorientering
Jeg grublet litt på hvordan jeg ville se ut når jeg senere på turen skulle gjennom Gjøvik sentrum, og om jeg da fortsatt hadde krefter til å jogge "pent og uanstrengt"... men heldigvis tørket klærne opp, så selv uten klesbytte var jeg representativ nok sett med egne øyne (!).
Drøyt halvveis kom jeg ned til Mjøsa og den flotte turstien forbi Vikodden og innover mot sentrum - her var det også mange turgåere nå som regnet definitivt hadde gitt seg. Deretter ble det 10 urbane poster i sentrum av Gjøvik.... en type orientering jeg synes er ekstra morsom. Det er kjempelett om man er konsentrert, så det er altså forutsetningen. Det er også litt gøy å være kledd til langtur i skauen joggende mellom handlende og besøkende i sentrum av byen. Nytter ikke å være beskjeden... og viktig å holde stilen!
Fortsatt skyet, men det har sluttet å regne og sikten har kommet tilbake.
Post 25 i Martin Tranmæls veg -
dagens 45. post for meg og bare 45 poster igjen!
Promenaden langs Mjøsa like ved sentrum...
Stolpen står inntil den første bjørka.
Post ved Hunnelva der den renner ut i Mjøsa.
Post i Welhavens gate
Post i Bakkegata
Bomtur på turistkontoret
Vanligvis velger jeg å starte turene med sentrumsbebyggelsen, mens jeg ennå ser rimelig fresh ut. Nå startet jeg langt fra sentrum for å være sikker på at Turistinformasjonen var åpen når jeg kom forbi, jeg skulle jo hente kartene til Stolpeorienteringa på Hadeland. Det ble bomtur, de hadde ikke fått kartene ennå, så jeg måtte hente de på Lunner rådhus dagen etter.
Tilleggsposter eller ikke
Dagens 61. post var ved Skibladnerbrygga, og herfra ble det mindre jogging og mest gåing. Leggene var vonde på grunn av all asfaltjogginga, og jeg hadde noe murring i høyre knehase som bekymret meg. Jeg skulle jo på nye turer om ikke så lenge, så jeg tok det enda litt roligere enn planlagt. Dermed var det helt klart at jeg ikke ville bli ferdig på de 7,5 timene jeg hadde "håpet" på, og hundepasseren ville neppe rekke hjem i rett tid. Valget sto mellom kjeft/mobbing fra kom\n som jo var hjemme eller en ydmykende avkorting av turen. Valget var lett, selv om jeg smakte på alternativet helt til jeg startet på ekstrakartet fra Eiktunet (Øverby-Bergsmarka).
10 km i skauen
Fra Skibladnerkaia gikk det oppover og oppover, ganske slakt til Hovdetjernet og Bassengparken, men brattere fra ridesenteret og oppover mot Eiktunet. Etter en kilometer uten stolper kom jeg til Eiktunet friluftsmuseum på Gjøviks tak, et idyllisk område. De 15 postene i skogen på og rundt Bergstoppen er satt ut etter de 75 postene på hovedkartet, og selv om det er stolpeposter der er dette ordinær turorientering og ikke urbanorientering. Det var tungt opp til høyeste punkt og posten på Bergstoppen - nesten 350 meter høyere enn Mjøsa, men ellers var det en flott runde på stier i lettkupert terreng og "finale" ved det flotte skianlegget ved Øverby.
Stolpepost ved Eiktunet
De 15 stolpene på tilleggskartet var merket "Bergsmarka"
Det gikk tydelig tråkk inn til postene i skauen... over 2500 mennesker har registrert seg som Stolpejegere bare på Gjøvik, en fantastisk oppslutning som viser at god tilrettelegging og lav terskel gir resultater.
Stolpepost 84 var rester av en gammel låvebro - midt i skauen.
Vonde hofter
Selv om det ikke hadde regnet på noen timer var det bløtt i skogen... og med surklende sko fortsatte jeg på hovedkartet nedover mot avslutningsrunden i Vardal. Jeg hadde rundet åtte timer - og koste meg med noen småsjokolader mens jeg jogget nedover den eviglange bakken fra Øverby ned mot Hunn kirke og Vardal. Beina var stivere enn stive, og vonde hofter nå dagen etter skyldes nok denne utforløpinga (?).
Sola hadde kommet fram, det var godt og varmt og jeg (les; klærne mine) hadde tørket skikkelig opp. 50 kilometer var passert - humøret var bra, og de 10 siste postene gikk som en (stort sett gårende) lek. Jeg lurte på om jeg skulle løpe litt ekstra for å smyge 9-timer'n, men lot det være. Det kommer en enda lenger Totentur om noen dager.
Fin stolpeplassering i Evenrud-parken.
Vegene har tørket opp, her fra Bratsvevegen
Stolpepost ved paviljongen til Gjøvik Aldershjem i Hunndalen.
Stolpe i blomstereng, dagens 89. stolpepost, kun en stolpe og 500 meter igjen!
Bilder fra de 90 postene!
Oppsummering
"Alle var enige om at det hadde vært en fin tur"....
Joda, det var litt kjipt med regn de første timene - og det hele tok halvannen time mer enn jeg hadde regnet med, men jeg var mer enn fornøyd med å ha fullført nok et "alle-på-en-dag" prosjekt.
Det ble 3 kilometer lenger enn stipulert, jeg bommet vekk 30 minutter på 11 feil og jeg brukte litt tid på journalisten... så 7,5 time var ikke så helgæli stipulert.
Facit: 53,16 km, 1282 høydemeter, 90 poster, 9 timer og 9 minutter.
Takk til de som tilrettelegger dette - det er et fantastisk fint lavterskeltilbud til folk flest, og som jeg tillater meg å snylte på som langtravende turist. Ikke kjent på Gjøvik? Spør meg!
Neste stolpejakt: Lørdag 17. juli 126 poster på Toten (søndag hvis værprognosen er som det ser ut nå).
De seneste alle-på-en-dag turene (2013-2015):
Jøss, altså. Du slutter aldri å imponere meg du, din spreking! :D
SvarSlettDet virker litt gøy da med disse postene. Urbanorientering, er det dét dette er? Og så er det tur-orientering det som har poster bare rundt omkring i skogen/terreng/sti?
Jeg har litt lyst til å prøve meg på noe sånt, det virker litt mer "givende" enn bare å skulle løpe fra a til å, eller en rundtur liksom :)
Jøss, altså. Du slutter aldri å imponere meg du, din spreking! :D
SvarSlettDet virker litt gøy da med disse postene. Urbanorientering, er det dét dette er? Og så er det tur-orientering det som har poster bare rundt omkring i skogen/terreng/sti?
Jeg har litt lyst til å prøve meg på noe sånt, det virker litt mer "givende" enn bare å skulle løpe fra a til å, eller en rundtur liksom :)
Ja, jeg kaller det urbanorientering når det er utenfor skogen og tur-orientering i skogen. Tidligere var jo all tur-orientering i skog, og med litt høy brukerterskel for mange. Nå med disse stolpepostene er mye av tur-orienteringa flyttet ut i gatene og blitt ufarliggjort...
SvarSlettJeg skal flere turer til Sarpsborg på stolpejakt i sommer og høst. Du kan jo hekte deg på en av de turene, for eksempel være med en time eller to....