Frosker og røverborg krydret 3-timersturen i nytt treningsterreng

Hvorfor har jeg ikke trent i dette terrenget tidligere? Det var dagens titusenkronersspørsmål etter at jeg kom hjem fra en tretimers kveldstur i det flotte terrenget fra Neskollen og sørover mot Henni.

Jeg prøver meg på noen svar:

• I "gamle dager" da jeg var aktiv o-løper trente jeg lite i terreng utover de o-løpene jeg deltok i - og på kartet "Holtfjellet" løp jeg bare en eneste konkurranse, i september 1991 (nr 2 i H40).
• Før 1987 bodde jeg helt andre steder på Romerike, og senere hadde jeg jo flott treningsterreng i Fenstadmarka.
• Jeg var rett og slett ikke klar over at det var så mange fine og stier der... og skylder da litt på at dette nok har utviklet seg kraftig etter utbyggingen på Neskollen som startet for 15-20 år siden, og nå bor det over 2000 mennesker der.

Hvorfor dro jeg dit i dag?
Jo, fordi Nes O-lag er i ferd med å utgi et orienteringskart over Neskollen, og jeg har fått tilgang til kartfila og ville sjekke ut området. Vi gamle o-løpere trigges av nye kart - og bare MÅ se....

Dermed oppdaget jeg at jeg har et flott og stort treningsområde bare 5-6 minutters bilkjøring hjemmefra (eller en drøy halvtimes løpetur langs E16).

Selve Neskollen og området kartet dekker er ikke så stort, men skogsområdene og turløypene fortsetter sørover mot Hvamsåsen, Holtfjellet og Jultonåsen - så her kan jeg fint legge inn turer på både 5 og 6 timer (om jeg orker og gidder).

Jeg utstyrte meg med fargeprint av det delvis ferdige o-kartet og supplerte med et 10 år gammelt turkart for Nes kommune i 1:50.000 - og startet utforskningen som var planlagt til tre timer - og som ble tre timer og tre minutter.

Kartet til venstre viser områdene jeg løp (jogget) på i dag... det ble litt feilløping slik det gjerne blir på kart med så liten målestokk.

Noen av bildene fra turen (jeg tok mange!):

Jeg parkerte ved den nye fine friidrettshallen nederst ved boligområdet på Neskollen... og det første jeg støtte på i skogkanten var denne fine froskedammen. Tusenvis av rumpetroll heiet på meg da jeg jogget forbi. Her var det klasevis med froskeegg som delvis var konvertert til rumpetroll og om ikke alt for mange dager vandrer store mengder små frosker ut av dammen for å leve et utrygt liv på land. Jeg skal passe meg neste gang jeg er i området og ikke tråkke på dere...

 

 

Hovedstien oppover mot toppen av Nedkollen går parallelt med bebyggelsen.

 

Åpent og fint terreng,men det er tungt for en gammel gubbe i motbakkene. Det er 100 høydemeter i starten opp til toppen av Neskollen.

 

Her har noen nye hus bygget seg helt innpå stien...

 

Toppen av boligområdet er nesten på toppen av Neskollen, men det utvides stadig.  Det er altså i vest- og nordhellingene av åsen det bygges ut. På vestsiden, som kunne blitt flott område med masse kveldssol befinner vi oss i Ullensaker kommune, og de bygger jo andre steder.

 

Jeg kunne jo kjørt opp hit og spart nesten 100 høydemeter, men hvorfor det?

 

Kjørespor etter hogst er uunngåelig i skogen... det er ikke pent, men det går over.

 

Tidligere hogstområde er blitt til småskog... åpent og fint nå, men snart blir det tettere.

 

Skilting var det mye av - i stort sett alle løypekryss.

 

Laaange skygger på toppen av Neskollen, nå skal det småkuperte terrenget videre sørover utforskes.

 

Noen navn er kjent, andre ikke - men det skal jeg nok finne ut av i løpet av året. I terrenget her blir det både turorientering og stolpejakt senere i år,

 

Det er ikke lenge siden snøen forsvant, og det er dermed fortsatt en del våte partier og gjørme spesielt der man har kjørt med prepareringsmaskin. Men, en o-løper er ikke redd for å møkke til skoa og bli blaut på bena, og det skjedde jo.

 

Massiv skilting like ved Hvamsæter.

 

Hvamsetertjernet med badebrygga ligger klar og vener på badegjestene. For å komme hit må man gå et par kilometer uansett hvor man kommer fra.

 

Det var flott ved Hvamsetertjernet, dette bildet er tatt fra gapahuken.

  

Dette er fra en bålplass oppunder Jagastadfjellet... akkurat her var jeg litt på villspor og løp litt på lykke og fromme.

 

Bra, en ny skiltstolpe, ved Hvamsetra sør. Da har jeg kontroll igjen.

 

O-post i stikryss mellom Hvamsætra og Holtfjellet... kan det være et nytt o-kart i området (Ullensaker O-lag). Det jeg har fra 1991 mangler alle nye stier.

 

Mosegrodd buske og benk på Holtfjellet.

 

Holtfjellet er et gammelt vardested.

 

Herlig sti i knudrete terreng. Det var mange veldig flotte stipartier, som mer enn veide opp for en del våte og gjørmete partier.

 

Trolsk og flott....

 

Røverskansen. Om dette er en bygdeborg fra jernalderen eller om historien nedenfor er sann skaljeg ikke påstånoe om, kanskje begge deler (?).

 

På norsknettskole.no fant jeg denne historien:

Røverskansen fikk navnet etter et sagn om ni røvere som holdt til ved Holtfjellet. Røverne bodde i Røverhula like ved toppen av fjellet, og sagnet forteller at de hadde bygd opp steinmurer av store kampesteiner på Holtfjellet. Det var ni røvere i alt og av disse var det to kvinner og ett barn. Den ene kvinnen var så gammel at hun bare kunne vokte inngangen til hula mens de andre var på røvertokt på gårdene rundt. Røverne var fryktet av mange fordi de både stjal og drepte og når de hadde drept noen ble de kastet i Puttjern.

 

Sagnet forteller til slutt at røverne ble fanget ved hjelp av en gjetergutt som var ute og gjette dyrene fra Holt. Da gutten var ute og gjette dyra traff han på røverne som truet han med å kaste han i tjernet om han ikke løp hjem på gården etter mat og drikke. Gutten fortet seg tilbake til gården og gjorde som røverene hadde sagt, men han sa også ifra til de andre på gården. Imens røverne koste seg med maten samlet frivillige menn seg sammen og overfalt røverne mens de satt og spiste. Alle røverne ble til slutt drept og puttet i Puttjern, unntatt guttungen  som bonden syntes synd på og tok han til seg.

Det var fint på høyden ved  bygdeborgen.

 

Innunder gikk Røverstien.

 

Herlig og uberørt om man ser bort fra stien.

 

Det nærmer seg skumring, på tide å komme seg tilbake. Turen videre mot Henni og Jultonåsen får jeg ta senere.

 

Fin kveld med fint lys i skogen.

 

"Putten" - der røverne ble druknet.

 

På denne tilrettelagte kloppa ved Putten møtte jeg far og sønn på trimtur med sykkel.

  

God tur videre...

 

Putten fra nordsiden, der lå ennå de siste restene av is. - Den er nok ikke trygg å gå på, mente sykkelfaren.  Ellers på turen så jeg bare en eneste isflekk på stien.

  

Hvem får lyst til å løpe her?

 

Lysløypa... fin men fortsatt veldig våt. Surkle, surkle.... sa skoa.

 

Skogbilvei med underlag som sti.... fint til både løping og sykling.

 

Hmmmm...

 

Da er jeg tilbake på o-kartet over Neskollen igjen.

 

Blåveis i sørhellinga opp mot Neskollen...og så var det slutt på batteri - men også delvis slutt på lyset, det var skumring men også bare 20 minutter tilbake til bilen.