Neida, jeg var ikke seriøst på utkikk etter ulven i det såkalte Mangereviret, men det er mer enn 90% sannsynlig at jeg fulgte ulvespor på store deler av dagens tur. Uten at det er noen sensasjon her midt mellom Årnes og Mangen.To dagers mildvær hadde tatt knekken på skiføret i området, og ikke var det bare å ta på seg hvilke som helst sko heller, dersom man ville gå en lang tur på skogsbilveiene innafor Årnes - i stedet for en skitur. Piggsko (eller brodder) var eneste aktuelle løsning for en noenlunde trygg ferdsel. For meg betød det mine Salomon Spikecross som gir meg trygghet på vanskelig føre både sommer og vinter.
Yr.no haddde meldt litt solgløtt, men det så jeg dessverre ikke noe til, og da ble også fotoforholdene vanskeligere for en amatør med et enkelt allværskamera. Derimot var jeg altså godt forbederedt på føreforholdene, så slik sett var dagens nesten-tretimers tur langs Dragsjøvegen som forventet; en "knasende" tur der stillheten var erstattet av lyden fra piggsko mot is.
Dette med piggsko og is er ikke helt det samme i gangfart som når man løper. Piggene graver seg mer ned i isen når man løper, mens man på stålis i gangfart opplever at piggene i noe grad bare sklir over isen - likevel med et visst feste.
Bilder fra dagens tur
Dragsjøhytta er et fint utgangspunkt for turer både sommer og vinter. Men ski var et dårlig valg i dag, altså ble det tur med piggsko. Jeg parkerte der det ikke var bakke, i håp om at bilen - på piggfrie dekk - holdt seg på plass.
Plassen Østre Badstua brukes vel nå som hytte - men har åpenbart unngått rivning/flytting da Dragsjøen ble drikkevannkilde. Dragsjøhytta måtte i -66 flyttes 200 meter dit den står i dag, men så lå jo den helt nede i vannkanten.
Det var stålis, og glattere enn det ser ut for. Grusinga fungerte nok bedre for biler enn gående.
Puls; Løp hurtig 30-45 sek står det på denne plakaten (en av mange Dragsjøen Rundt). Jeg droppet det i dag, får vurdere det til sommeren i stedet!
På Dragsjøen er det fortsatt hvitt og fint og ikke noe overvann, der kunne man gått på ski også i dag.
Langs Dragsjøveien er det skog, skog, skog.... og selvsagt også mye hogst. Det luktet godt av nyhogd tømmer.
Ikke mye råttent treverk her.
Ikke så veldig vakkert, men hogst om vinteren gir likevel betydelig mindre kjørespor enn om sommeren. Her har telen tålt belastningen av skogsmaskinene.
Dragsjøen Rundt... vekker gode minner. Her har jeg konkurrert mange ganger, jeg har vært fotograf mange ganger og jeg har løpt massevis av treningsrunder her.
Ulv?
Ja, alt tyder på det. Disse sporene fulgte vegen i mange kilometer - antagelig var de fra sist natt. Her var det ikke noe "hundevingling" hit og dit, det var målbevisste spor slik en ulv er kjent for. Det er ikke uvanlig å møte ulv fra Mangereviret i disse traktene midt mellom Mangen og Årnes.
Og her er det skogens konge som har krysset vegen, slike tråkk var det mange av.
Løypeskilt ved Geittjønn 2 km sør for Dragsjøen. Skiføret var dårlig med masse overvann.
Kjusseter på haugen sør for Geittjønn.
Fra nordre enden av Flolangen, der Gørrtjernvegen tar av til Folvelsæter og Storlia.
Flolangen - helt i nord.
Takk, litt mer grus gjorde det en anelse mindre glatt.
En liten avstikker inn til Brautersæter. Her i nordenden av Øysjoen var det skole (Brautersæter skole) fram til 1949. Her starter (slutter) den 13 kilometer lange "Lærerinnestien" mellom Auli kirke og Brautersæter. Jeg har løpt en del på vestre del av stien, blant annet beskrevet i denne bloggen: Herlig Hagaterreng (april 2012). På Nes Turlags sider kan jeg lese: Elida Raugstad, lærerinnen som er opphavet til stiens navn, hadde en strevsom skolevei som hun gikk til fots og på ski i årene 1912-37.
Rett nedenfor Brautersæter krysser Fjøsdalbekken vegen før den renner ut i nordre ende av Øyvann.
Her hvor stien kommer ned fra Brauterfallet og Udnessæter ble dagens vendepunkt, så det ble ingen kryssing av kommunegrensen til Aurskog-Høland noen hundre meter unna. Dette minnet meg på en annen løpetur i området, fra august 2013 (fem måneder før hjerteoperasjonen), der vi mistet stien fra Bergersæter og ned hit: Fem timer i Hagaterrenget
Beveren har jobbet langs Fjøsdalbekken.
Camp Flolangen; Her har den kommunale utekontakten arrangert Camp Flolangen for 6.- og 7. klassinger siden 2015.
Her har pilkerne "campert" på isen - ikke like fristende i dag.
En av hyttene ved Camp Flolangen.
Helikopter i lufta, kanskje noen som skal radiomerke ulven. Forrige uke sto denne i Indre Akershus blad: Skal radiomerke ulv på Mangen I dag skrev Raumnes om det samme - og bruk av helikopter. Hva jeg mener om ulv? Ikke noe spesielt, men jeg har nok mer sympati for saueeiere enn elgjegere mtp ulvens matbehov. Derimot hadde det vært gøy å møte en snart, har jo sett spor mange ganger.
Tilbake ved Dragsjøhytta... sola er i ferd med å gå ned - og det er jo bærre lekkert!
Her fra "skøytebanen" bak Dragsjøhytta. Ikke prøv deg uten piggsko!
Og dermed var piggskoturen over, 18 kilometer på 2 timer og 52 minutter. Jeg hadde selvsagt med kart, og ser jo at det er massevis av skogsbilveier jeg ikke har vært på i området sør for Dragsjøen. Tror jeg skal få kona til å kjøre med over til ulike steder på Mangensiden, og deretter gå turen hjem for å slippe litt kjedeligere tur/retur-vandring.
17. mai 2017 var jeg jo på stolpejakt fra Mangensiden og inn til Knøltjernhytta, en utrolig flott tur (men veldig våt den dagen) - som jeg kunne fortsatt de 5-6 kilometerne over mot der jeg snudde i dag. Helt hjem kunne det blitt en tur i gangfart på ca 5 timer. Nå vinterstur kunne jeg vurdert en tur på skogsbilveiene fra Finstadbru eller Aurskog, også det ca 5 timer helt hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar