Ikke at det siste spilte så stor rolle for min egen fotballkarriere. Jeg rakk vel fire treninger for Strømmen IF i 11-årsklassen før de oppdaget at jeg fylte 12 mot slutten av året. Jeg ble flyttet sammen med de svære 12-åringene, jeg som var liten av vekst - og som likte meg best når alle spilte mot samme mål på løkka. Da slapp jeg de tøffeste konfrontasjonene. Nei, jeg ble ingen fotballspiller, men jeg var en av stadions beste is-selgere når det var hovedseriekamp og flere tusen tilhengere i skråningen på to sider av stadion. Det var den gangen krone-isen koster 1 krone og alle trodde det var krones-is helt til sukkerprisen gikk ned, og isen ble satt ned til 90 øre.
Men altså:
Det jeg skulle fortelle var at jeg i går og i dag har vært på stolpejakt i Skedsmo. På Strømmen i går og på Skedsmokorset i dag, til sammen 50 stolpeposter og 19 kilometer til fots. Det var forøvrig første året med stolpeposter på Strømmen, så det var litt ekstra stas å jakte der også av den grunn.
Formen var ikke like stas; jeg var daff i kroppen begge dagene - så det ble 2x 1:45 rask gange og nix jogging i Skedsmo denne gangen. Det kan hende varmen spiller inn (+32C i dag), men jeg både liker tåler egentlig varmen veldig bra.
Noen bilder fra Strømmen i går
Stolpe 16 i Skolegata. Strømmen var og er jo et typisk villastrøk, selv om det har kommet mer sentrumsbebyggelse og store boligblokker de senere årene.
Stolpe 25 ved Strømmen videregående skole. Dette het jo yrkesskole på 50-60-tallet, og hadde definitivt ikke samme status som "gymnas". Nå er alt heldigvis praktiske og teoretiske linjer likestilt i Videregående skoler.
Fra Sagdammen i Sagdalen lengst nord og lengst ned langs Sagelva i Strømmen. Jeg kan aldri huske at vi snakket om Sagelva. Det het Fjellhamarelva på Lørenskogsiden og Sagdalselva på Strømmensiden.
Det er opparbeidet flott tursti langs hele Sagelva fra Lørenskog grense til Lillestrøm. Så fint var det ikke i "gamle dager"!
Stolpe 30 var ved Trevar'n. Lokalet fra 1895 var i ferd med å forfalle da Trevar'ns venner ble etablert for 9 år siden og bidro til at det nå er pusset opp og igjen kan leies til møter og selskaper. Her ved elva lå Strømmen Trævarefabrik som kanskje var mest kjent for ferdighusproduksjon. Les om trevarefabrikken HER
For meg er dette først og fremst lokalet O-52 (orienteringsklubben) hadde sine møter. Fortsatt storrøyker høsten 1977 ble jeg lurt med av min o-løpende søster på årsmøte i O-52, på Trevar'n. Jeg endte opp med lederklubba, klarte å slutte med mine 50 røyk om dagen, og begynte å trene.... det var starten på det som etter hvert ble en mosjonistkarriere med over 2100 konkurranser, de første årene bare o-løp. Det var også overgangen fra politisk engasjement til evigvarende frivillig idrettsarbeid...
Klubbens mest kjente løper og leder i gamle dager var forøvrig Alf Stefferud, som er selveste "Mr Sagelvas Venner". En fortsatt utrolig sprek herremann som jeg treffer to ganger årlig når Skogkarenes Klubb Romerike har sommer- og høstblot.
Strømmen stasjon, med stolpe 4 i parken på "tog-til-oslo-siden" og stolpe 3 i parken på "tog-til-lilletrøm-siden. Området rundt er kraftig oppgradert, men stasjonsbygget er det samme som der jeg "jobbet" i flere år som bud med telegram og lokalgods.
Jeg var nok den ivrigste av budene på Fjellhamar og Strømmen stasjon i mange år... jeg kunne henge ved stasjonen i mange timer hver ettermiddag og kveld i håp om å få ei pakke eller telegram å levere. Jeg fikk fra 50 øre til 2 kroner for leveringene, og festtelegrammene (det var en utbredt gratulasjonsform den tiden) var det gjeveste, for da vanket det gjerne litt ekstra tips fra mottakeren. Det var ikke ei eneste gate i distriktet jeg ikke kjente til, og sykkelen uten gir gikk så det suste.
Jeg må ta med den gangen jeg hadde tjent så mye på budrundene at jeg hadde råd til å reise litt ekstra med toget. Det var jo så gøy å reise med tog, og 8-åringen kjøpte togbillett til Oslo. Der ble han med toget tilbake til Lillestrøm, så til Oslo igjen.... og så videre til han gikk av toget litt etter midnatt og ruslet hjem til et hus i fullt opprør. Naboer og politi hadde lett etter meg i mange timer. Men jeg, jeg hadde bare kjørt litt tog jeg!
Sagelva mellom Strømmen Storsenter og Fjellhamar - der vi kalte den for Fjellhamarelva, eller mer nøyaktig; Fjell'amar-elva. Dette er midt mellom der jeg bodde og Strømmens Verksted (der storsenteret er nå). Det jeg husker best er de stygge skumle glassene på vekstedbygningene og sveiseflammer som lyste opp nattehimmelen.
Stolpe 6 ved Slorabanen og Slorahallen. Her ved Slorabanen lå skraphandleren, og det kostet 10 mill å rydde opp her før hallen kunne anlegges på den tidligere skraphandlertomta for et par år siden.
Jeg gikk ikke bare med telegram fra stasjonen, eller blomster fra blomsterforretningen, eller solgte gratulasjonskort og lodd på provisjon, eller solgte is på Strømmen stadion. Neida, det jeg tjente mest penger på som guttunge opp til 11-12 års alder var å samle inn og selge kobber. Jeg spesialiserte meg på å samle inn kobbertråder på byggeplasser der man hadde sprengt, og plasten brant jeg vekk på bål - for kobberet måtte være rent da det ble levert til skraphandler'n. Kiloprisen var omtrent 20x av det vi fikk for jernskrap, så den jerndritten overlot jeg til de andre gutta. Jeg husker også en gang jeg krøp over gjerdet og stjal kobber som jeg solgte tilbake til skraphandleren... uff da!
Slora bru er ny - faktisk så ny at den ennå ikke er med på Norgeskart.no eller Google Maps. Men stolpe 7 var i alle fall på plass.
Blokkene i Holmsens vei, på andre siden av Hammerbekken (Vittenbergbekken) for oss som bodde på andre siden av kommunegrensen. Det var ingen stolpepost her, men jeg tok med dette for å mimre om min aller første kjæreste som bodde i en av isse blokkene. Det var mer spennende med jentene på Strømmensiden enn de på egen skole - og det medførte mindre mobbing å omgås disse. Jeg husker ikke navnet, men husker at den flotte ringen med en diger rød stein kostet 2 kroner, det var beviset på at hun var kjæresten min. For en 2. klassing (ikke fylt 9 år) var det selvsagt bare på klemme- og smellkyss-stadiet. Jeg fikk igjen ringen to uker senere, levert av ei venninne, som gjerne ville være ny kjæreste om hun fikk beholde ringen. Det fikk hun lov til - og dette forholdet varte minst ei uke!
Strømmen stadion og stolpepost 9. Klubbhuset er nesten det samme, men tribunen er ny. I klubbens storhetstid sto folk som sild i tønne i skråningen der tribunen er nå - opp mot skogkanten og Lørenskog-grensen, og ellers rundt banen. Strømmen IF var i hovedserien sammenhengende fra 1949 til 1961, men to andreplasser som best. Førsteklassingen Olav solgte 1-krones krone-is da tilskuerrekorden med 12800 tilskuere ble satt i kvartfinalen i cuper i 1957. Ellers sier Wikipedia og andre at isen kostet en krone fra 1955-1970, men det er ikke helt korrekt. Rundt 1960 ble sukkerprisene satt ned, og krone-isen kostet en stund 90 øre. Alle ga med 1 krone når jeg solgte is - så da tjente jeg 10+10 øre pr is og gjerne 10-15 kroner på en kampdag i fint vær. (150 kroner+ i dag).
Her like ved Strømmen stadion er Strømsveien fortsatt den samme, men nå er det ikke lenger hovedveien mellom Oslo og Lillestrøm. I det borteste bygget lå Idrettskaféen der jeg virkelig var på hjemmebare, og det var ikke det de serverte som lokket meg, men spilleautomatene som var på alle kafeer den tiden.
Stolpepost 11ved ei trapp mellom Øvre Guldalsgata og Stasjonsveien.
Strømsveien litt nærmere sentrum. Bygningene er de samme som for 50 år siden, men innholdet er byttet ut. Stolpepost 8 var ved frisøren.
Strømmen Storsenter fikk æren av å ha Stolpe 1 på forsiden av hovedinngangen. Dette vanvittig store forretningssenteret er vel det som har satt Strømmen på kartet de siste 20-30 årene, mens det tidligere var Strømmens Verksted samme sted som var det folk forbant med Strømmen.
Stolpe 13 i Rådhusparken i Strømmen sentrum. Det som tidligere var rådhus - og som sto ferdig da jeg var 7 år - benyttes nå av Museene i Akershus. Rådhuset ligger jo siden 1990 i Lillestrøm.
Stolpe 17 ved gamle Frydenberg skole.
Den siste av 30 stolpeposter var ved Strømmen kirke. Det ble masse mimring på denne turen, og slikt setter jo bare en ekstra spiss på trimmen.
Noen få bilder fra Skedsmokorset i dag
Det var varmt i går, ca +29C, men i dag var det +32C og nesten vindstille - men også en del skyer. Den siste halvtimen tok jeg av trøya, men det var varmere enn å ha den på seg! Skydekket gjorde at det ikke ble samme snert over bildene.
Dagens første av 20 stolpeposter var stolpe 41 her hvor Tæruddalen Barnehage holdt til i det fine gamle bygget fram til 2015 da barnehagen flyttet inn i nytt bygg 5-600 meter nærmere Tæruddalen.
Stolpe 47 ved en sti/trapp gjennom boligområdet. Det er ikke mye skog igjen i dette området, men man har klart å holde på noen få smale partier der det går fine stier.
Stolpe 49 ved et av de høyeste punktene på Korsfjellet.
Jeg har vært på noen stolpeposter i selve Tæruddalen, og har deretter forflyttet med østover til andre siden av Trondheimsveien, til Industriområdet på Åsenhagen. Her har også Ahus spesialpsykiatrisk avdeling i Lurudveien. Her var stolpe 31.
Stolpe 32 ved blokkene i Lurudveien.
Stolpe 34 hadde noen knekt og slengt inn i skogen. Jeg plukket opp restene som jeg satte løst opp i stikrysset - og varslet arrangøren (Østmarka OK).
Stolpe 25 ved Korshagen og Åsenhagen skoler.
Huseby gård like ved rundkjøringene på Skedsmokorset. Gården er nå en del av Skedsmo Bygdemuseum.
Stolpe 40 ved smia på Huseby gård var dagens 20. og siste stolpe. I bakgrunnen kan vi skimte det store Skedsmotun sykehjem - der jeg hadde parkert.
Dermed var Stolpejakta mi i mål på den femte av tolv Akershuskommuner med stolpejakt. Eidsvoll, Nes, Ullensaker, Nannestad og Skedsmo er jeg ferdig med. Gjerdrum, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Aurskog-Høland, Bærum og Frogn gjenstår før jeg også prøver å fp besøkt postene i Oslo og Østfold i løpet av denne stolpejaktsesongen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar