Familiemesterskap for 38. gang

Engenmesterskap i orientering har vært en årlig foreteelse siden 1977, da jeg som storrøyker og nybegynner i o-løypa ikke fant fram og dermed brøt i det første mesterskapet. Siden har jeg fullført hvert år, og blitt belønnet med blant annet 3 seire, 6 andreplasser, 3 tredjeplasser og 13 fjerdeplasser!

Det startet med far og oss tre søsknene i tillegg til svoger Jens, og først niende året kom svigerinne Ida med. Siden har barn og barnebarn kommet til, så vi har vært opptil 12 deltagere.

Letteste løype på 38 år
Nå er det ikke bare fart og o-kunnskaper som teller. Vi bruker selvsagt handicap for å gi alle like muligheter - noe som slår mer eller mindre heldig ut år over år, men det blir garantert mer rettferdig enn å bruke bare løpstidene. Arrangementet går på omgang mellom oss tre søsknene, og i år hadde Reidun ansvaret. Hun la arrangementet inn i nybegynnerløypa til Østmaka OKs årlige høstløp - så i år hadde vi den letteste løypa på de 38 årene vi har løpt Engemesterskap.

Reidun sto for unntaket... hun var så godt kjent at hun like godt løp forbi et stikryss og kom til to poster i feil rekkefølge... dermed sisteplass på Reidun denne gangen.

Prestisje
Nervene er selvsagt i høyspenn, dette er viktig for oss som er med og det er mye prestisje som står på spill. Når resultatet ikke er bra har selvsagt handicapet vært for lite, kun vinneren er fornøyd! Innen vi kommer til den obligatoriske sammenkomsten etterpå - med premieutdeling - er likevel alle rimelig godt fornøyd.

Inger med en av tvillingene og pokalen som bevis på at hun vant årets mesterskap. Hun har trillet mye barnevogn og var i klart bedre form enn hva handicap-setter hadde trodd... men det betyr at hun får helt andre forventninger på seg når det blir alvor igjen til neste år. Reidun er premieutdeler og Ole i bakgrunnen lurer på når det blir hans tur til å vinne igjen (vant i 2002).

Jeg fikk jo handicap basert på at jeg nå er en "hjertejogger" ... og løpet gikk da også som forventet. Gikk noe - blant annet opp en bratt sti - men jogget mest, og kom i mål på drøye 22 minutter på  den 2,7 km lange (luftlinje) løypa. Det var så lett at det ikke var mulig å bomme, men jeg tapte likevel ett minutt på en omvei til første post for å unngå ei blaut myr. Det kostet meg en plass både med og uten handicap. Men, jeg er fornøyd med at bare de fortsatt aktive o-løperne slo meg tidsmessig.

 

Linda er klar til start, og Jens er klar med klokka. Reidun og Sniff følger med.