Motiv fra Årnesbrua over Glomma i ettermiddag...
Noen gjennomfører all løpetrening utendørs, andre løper veldig mye inne på tredemølle. Det siste kan ha sine gode grunner ved vanskelige løpsforhold og ved kvalitetstrening vinterstid, men bortsett fra det... Hvorfor trene inne når man kan trene ute?
Synsinntrykkene kombinert med frisk luft er det ikke mulig å gjenskape innendørs. I mange år hadde jeg treningsrom med egen tredemølle, det var tidsbesparende og praktisk når tidsklemma slo til for fullt, men å si at det var inspirerende trening er en kraftig overdrivelse. Litt bedre var det de periodene jeg hadde abonnement på treningssenter, da var det jo som oftest noe vakkert å kaste blikket på i omgivelsene (...guttegreie! - jenter tenker ikke slik...).
Nei... selv om jeg mer og mer misliker kald luft, mer og mer misliker å kle på meg x antall lag med klær og mer og mer misliker å slåss med bilene langs veiene (når jeg ikke trener i skauen), det er lite som kan måle seg med løpeturer i frisk luft. Eller spaserturer for den saks skyld...
Fotoapparatet er alltid med - og bildene er en påminnelse om hvor fint det er å trene ute - i tilfelle jeg i et svakt øyeblikk skulle ønske meg tredemølle eller treningssenterabonnement igjen. I dag var en slik fin dag, riktignok en av årets korteste dager nå bare 13 dager før vintersolverv, men det var sol og nydelig ute. Så altså... i alle fall gjeldene for meg; hvorfor trene inne når jeg kan trene ute?
Glomma sett fra Årnesbrua halvveis på dagens joggetur.
Hjem kjære hjem... fra andre siden av Vorma.
Jeg har som nevnt i forrige blogginnlegg planer om å fullføre noen ultraløp neste år, min siste ultraløpssesong. Litt for å bevise at en hjerteoperasjon ikke er til hinder for å løpe mye, og litt for å få en mykere slutt på konkurransekarrieren. Da må jeg finne en konkurransefart som er snill nok til at det er realistisk - og rask nok til at jeg klarer maksimaltidene....
I går og i dag prøvde jeg med "4-1"-trening på veg; 4 min jogg og 1 min gang, men tilpasset slik at jeg går i motbakkene og løper i utforbakkene. På 1 time i går ble snittfarten 6:54/km , på to timer i dag 6:38/km. Selv om jeg korrigerer for forskjell på veg/terreng er dette mer enn raskt nok - og allerede nå tåler jeg nok ganske mange timer med slik jogging/gåing.
I EcoTrail og UltraVasan trenger jeg snittfart 10:00/km over 81 og 90 kilometer i traseer med tross alt mye grusveier og relativt lite sti. Det betyr at jeg nok kan bevege meg ned mot et nivå tilsvarende 8 min/km på veg, så forholdet 3-1 bør holde i massevis. Jeg får teste det senere i uka på en ny 2-timerstur. Om jeg jogger/går 3+1 min eller 6+2 min eller 1,5+0,5 min er ikke så viktig. På noen tidligere ultraløp varierte jeg dette underveis, men jeg heller nok til gåpauser på minst 2 minutter for å få skikkelig utbytte av den lavere intensiteten. I dag fungerte 4+1 bedre enn 2+0,5.
Sist lørdag tok jeg i bruk den nye gasspeisen på terrassen... den trengte jeg definitivt ikke i dag. Det var +/- 0 grader ute, men i den fine desembersola ble den innglassede terrassen varmet opp til 23 grader på det meste. Det var like før jeg fyra opp grillen!
Julebordtid
Ellers er jeg nå midt inne i julebordsesongen. Sist lørdag var det julebord med Fenstad-venner her hjemme, noen dager tidligere var det båre Kondis-juletreff i Oslo og rakfiskparty med gode naboer. Fortsatt er det mange middager på vent de neste ukene... så nå gjelder det å legge inn litt ekstra omfang på treningene, så vekta ikke hyler av skrekk. Uansett er det en fin tid der sosial omgang er viktigere enn treninga... men der det er plass til begge deler om man bare prioriterer riktig.
Ja, ikke sant det er fantastisk å løpe ute! Av og til kan dørstokkmila var høy og tung å forsere, men man angrer aldri bare man kommer seg ut!
SvarSlettDørstokken er aller høyest på lørdager/søndager med masse sport på TV fra tidlig morgen.... da er det fristende å sette deg til på ergometersykkelen inne foran TV'n...men uteturene er de du aldri angrer på, 100% enig.
SvarSlett