mandag 27. april 2015

Akerselva og Maridalsvannet Rundt - EcoTrail test


Turveiene fra Vaterlandsparken til Maridalsvannet er et fantastisk flott eksempel på tilrettelegging av turveier i urbant miljø – langs Akerselva som oser av industrihistorie – i praksis en 9 kilometer lang park!

"Løypa mi"
At starten på den lengste løypa (80 km) i EcoTrail Oslo - som arrangeres første gang 23.mai i år – starter med disse 9 kilometerne er noe alle deltagerne kommer til å sette pris på, og de som aldri har vært her tidligere kommer til å bli positivt overrasket. Jeg er litt stolt over å ha «konstruert» løypa til EcoTrail, og selv om det er endret en del siste 15 km føler jeg at dette er «løypa mi».

Det er 4 år siden jeg var på familietur ned Akerselva fra Maridalsvannet til Vaterland (Oslo Plaza), så det var jamen på tide med et gjensyn. Jeg hentet Per-Einar Roth på Sand utenfor Jessheim for å få selskap på turen. Vi er begge påmeldt til EcoTrails 80 km, og nå kjørte vi til Kjelsås hvor vi parkerte og tok trikk 11 ned til Vaterlandsparken.

Trikk nr 11 fra Kjelsås.... i Oslo går det alltid en buss, en trikk eller et tog.

Flott ramme for en fin tur
13 varmegrader, sol, løvbusker som var i ferd med å spire, stor vannføring i Akerselva og masse folk på tur. Rammene for turen kunne knapt vært bedre. Bortsett fra kryssinga av Brugata etter 50 meter var det en trygg rute… og narkolangerne så vi ikke noe til på denne tiden av døgnet. De første kilometerne går helt nede ved elva og under mange flotte broer, forbi spisestedene ved Kuba og Vulkan (Mathallen), forbi Mølla som nå er Wallmans Salonger og de mange flotte fossene, over svaiende Åmodt Bru, forbi Hønse-Lovisas Hus og ikke minst områdene der Spigerverket lå hvor det nå er flotte leiligheter i alle retninger.

Åmodt bru, en av de mest romantiske stedene i by'n!
 
Joda, det var svikt i brua konstaterte Per-Einar - som ikke akkurat er en tungvekter

Mølla til venstre, der Wallmans Salonger (kan anbefales) holder til.
 Nedre Foss og Hønse-Lovisas hus i bakgrunnen.
 
Hvor går løypa?
Forbi industribyggene, nå kontorbygningene i Nydalen park er det flere alternative ruter, både her og lenger opp langs elva valgte vi terrengvariantene, mens løpet antagelig går på «letteste alternativ» som er asfaltgangveier og overnfor Nydalen turveier med grus. GPS-sporet som er lagt ut er for unøyaktig og litt forvirrende i noen partier opp langs Akerselva. Jeg håper på skikkelig merking her så alle løper samme rute.

Magaplask med lårhøne
Ved «Stilla» etter 8 kilometer fant jeg endelig en glissen skogflekk som var stor nok til at jeg kunne sitte på huk en stund, greit å få ordnet med kontorjobben. Ikke lenge etter fant jeg også et småsteinete parti, og der fant venste skotupp den nest største steinen som så interessant at det ble skikkelig nærkontakt. Etter en ballettoppvisning som uheldigvis ikke Per-Einar så, forsøkte jeg et fotballspillerstunt med glidende magaplask. Ikke var det gress og ikke gled jeg bortover; det ble bråstopp med ei skikkelig lårhøne fra den største av de små steinene.

Låret ble tiltagende vondere på turen videre, men det holdt jeg for meg selv, er jo ingen pyse (?). Den vonde kulen er ovenfor det lille såret på bildet. Litt skrubb på høyre albu, begge knærne, flere av fingertuppene og haka var bare sjarmerende. Dette var på et parti vi antagelig ikke skal løpe i EcoTrail da vi sikkert skal løpe på turveien på samme side som Teknisk Museum.

220meter høyere enn starten
Det hadde vært en severdig tur de første 9 kilometerne, og selv om jeg gikk i alle bakker og en del ellers var det grei framdrift, raskere enn jeg hadde tenkt. Opp til Maridalsvannet er det  140 høydemeter, det virket mer fordi mye av dette var bratte kneiker. Videre på turveiene øst for Maridalsvannet var det litt berg-og-dalbane i starten, og på det meste var vi 80 høydemeter over vannet – med vakker utsikt som bonus.

Meg ved "Byens drikkevann"

Per-Einar, også ved "Byens drikkevann"

Lettløpt nord for Maridalsvannet
Fra høyeste punkt og ned mot vakre Sander gård og videre på asfaltvegen nord for Maridalsvannet var det lettløpt, og noen kjedelige partier også. Siste del vi løp sammen var over til Hønefoten (p-plass) like ved Maridalen skole. Derfra skulle Per-Einar fortsette 20 kilometer til gjennom Marka til Holmenkollen, mens jeg bare skulle løpe de 7 kilometerne ned til Kjelsås der jeg hadde parkert.
Det var virkelig flott gjort av Per-Einar å slå følge med meg i lusefart, men da hadde han i alle fall kreftene i behold før de tøffere 20 kilometerne han hadde igjen etter Hønefoten (han brukte totalt 4:20 på de 35 kilometerne).

Da skal jeg videre denne veien, peker Per-Einar. Her ved Hønefoten fortsetter løypa på sti over Fagervannsåsen - og EcoTrailmoroa er i gang for alvor.

Tilbake til bilen
Jeg hverken spiste eller drakk på de første 15 kilometerne, men nå var det tid for litt påfyll i begynnelsen av asfaltløpinga på vestsiden av vannet. På asfaltløpinga forsto jeg at «lårhøna» jeg fikk var kraftigere enn jeg først hadde tross, så hvert høyrebenskritt minnet meg på elendigheta. Det er overraskende stor biltrafikk innover i Maridalen, og antallet syklister er enda større – men stort sett følte jeg meg trygg joggende/gående langs vegen der jeg alternativt kunne ha valgt en parallell turvei i skogen (der StHansgaloppen løpes).



Oppsummering
EcoTrails første 15 km gikk på 1:42 (6:51 min/km) mens vegløpinga etterpå var 7 km på 0:46 (6:42 min/km)… dette er alt for raskt til å være en test på EcoTrails åpningsfart. Jeg må nok legge meg på +/- 8:00 min/km opp til Hønefoten for å rasjonere med kreftene. Snittfarten på hele EcoTrails 80 km må være under 10:22/km for å klare makstiden – men da inkluderer jo det et par mil med stiløping. Jeg er helt klart bekymret for hvordan bena skal klare seg etter de første timene... og om jeg unngår kramper, men testen om et par uker på det 45 km lange midtpartiet vil nok gi meg en del av svaret. At jeg er en olding på 65 og hjerteoperert i fjor bekymrer meg mindre enn mulige krampeproblemer...

Og nå er jeg spent på om lårhøna tillater trening i morgen... jeg har jo ikke lyst til å bryte "trening hver dag i 2015" på grunn av en bagatell. I verste fall blir det en time med skistrikk i morgen og kanskje tirsdag (?).

5 kommentarer:

  1. Du altså, for en spreking! :)

    SvarSlett
  2. Du altså, for en spreking! :)

    SvarSlett
  3. Takk Guro... slutt aldri å trene du heller - det hjelper mot det meste :-)

    SvarSlett
  4. Bevare meg vel, Eco har lagt løypa opp fra Hønefoten..mot Fagervann?? Vel, da blir det en kraftig realitetsorientering for nyslåtte terrengløpere :-)

    SvarSlett
  5. hehe, "instruksen" jeg fikk før jeg la løypa var at det skulle være mye urbant, men også en del terrengutfordringer, og helst mye grusveg. Opp til Fagervann er tungt, men gjennomgående bra sti. De du kaller "nyslåtte terrengløpere" vil nok slite mer med stien langs Fagervann og ned mot Kamphaug som er betydelig mer teknisk.

    SvarSlett