Etter to treningsturer til er jeg ikke like optimist. Spesielt på dagens tur fikk jeg tiltagende vondt i hælen, mest merkbart etter en times jogging. Der og da mente jeg at "nok fikk være nok" - at nå dropper jeg forsøket på å få til en bonus-sesong som ultraløper. Livet som turgåer kan inneholde mye spennende, det opplevde jeg med stolpejakten i fjor og forfjor, og jeg kommer like langt gående som joggende, det tar bare litt lenger tid.
Nå noen timer senere er jeg ikke like bombastisk, men hvordan hælplagene utvikler seg vil være helt avgjørende for om jeg løper flere ultraløp. Det er i første omgang KrsUltra som er i fare, siden det bare er 4 uker unna, og to av de ukene er jeg dessuten på ferie i Marokko.
Jeg har operert hælen to ganger uten alt for stor suksess, så det gjør jeg ikke flere ganger. Dermed er det kanskje hælen som setter stopp for konkurranseløpinga - men bare ett år tidligere enn jeg uansett hadde stoppet. Egentlig la jeg opp etter UltraVasan 90 km i 2015, så kanskje blir det slik (?).
Uansett fikk jeg en fin tur langs Glomma nord for Årnes i dag, med mindre is i løype enn på turen med Marita i forrige uke.
Stien langs Glomma er det mest vårlige partiet jeg vet om i nærheten her, så da ble det en ny tur dit.
Myk og fin sti nordover mot Hennisand.
Badegjestene har ikke ankommet ennå...
...men det har bevern. Her fra stien nord for Hennisand.
Bever'n har vært produktiv i dette området.
Og i det jeg var tilbake ved Årnesbrua var sola på vei ned.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar