I dag skulle jeg vise fram denne stien til Marita, men siden vi planla å løpe i to timer så jeg for meg enten tre ganger fram/tilbake eller en runde via bygdeveier tilbake. Slik ble det ikke!
Nysjerrige o-løpere"Der er det er framkommelig er det mulig å komme fram"
O-løpere er grunnleggende nysgjerrige, enten vi løper med eller uten kart. I dag hadde jeg ikke med meg kart, eventuelle stier er jo likevel ikke tegnet inn på tilgjengelige turkart, f.eks "Turkart Nes" fra 1999 og 2007. Men der det er framkommelig er det mulig å komme fram, det er lite som stopper en o-løper.
Nordover fra Hennisand var det spor som tydet på at i alle fall firehjulstrekkere hadde kjørt langs stranda nordover, selv om det nå var is, overvann og egentlig lite fristende for turgåere. Kaldt var det i vannet også! Videre fulgte vi delvis iskanten på Glomma, tursti og jordekanter. Ja, det var faktisk en tursti - ikke merket - som åpenbart går mellom Hennisand og hyttene ved Ynshagen 3 kilometer lenger nord. Vi fant stien store deler av dette partiet, ikke minst de to stedene vi måtte krysse klopper over to av evjene langs Glomma.
Vendepunkt ved Sagstuåa
Jeg trodde vi kunne følge elvekanten til Funnefoss, men der hadde jeg ikke regnet med Sagstuåa. Den våget vi ikke krysse på isen - og eventuell omvei ville vært Ynsvegen nesten ned til Henni før vi kom over elva og jernbanen. Men, vi hadde allerede brukt 1 time og ett minutt, så det var uansett passe tid for å snu. Også tilbake fulgte vi delvis iskanten, delvis jorder og stier og delvis plaskende i vann og balanserende over ganske mange ispartier.
Det ble altså en helt annen tur enn vi hadde tenkt, riktignok en tur der rene veiløpere hadde vegret seg. Vi var selvsagt blaute på bena det meste av turen, vi hadde hver vår trynings - slikt hører med, det var is og gjørme og kratt, men også mye flott sti som jeg gleder meg til å utforske nærmere når snøen og isen er borte.
Det var mye som bremset på farten, så på de nesten to timene jogget vi litt under 15 kilometer. Fin ultraløpstrening, vi planlegger jo begge å løpe noen "korte" ultraløp i sommer (+/- 50 km).
Den "kjente" delen av turen er unnagjort. Her ved plassen Hennisand 4 km fra Årnesbrua snudde jeg på forrige tur - som du kan se bilder fra her.
På andre siden av Glomma ser vi over til Ullerhovfallet der det gikk et enormt jordras i 1725. Det er like ved Nes Kirkeruiner.
Her ved Hennisand er det sikkert fint om sommeren, det må sjekkes om noen måneder.
Sandvolleybanen er ikke klar til bruk ennå. Det var mer gjørme enn sand der nå.
Kartet viser strekningen fra Hennisand til Sagstuåa og Funnefoss. Litt morsomt er den navnløse og ganske store øya midt i Glomma. Jeg har ikke klart å google noe om når den oppsto, men den er ikke med på gamle kart. Det er i praksis en sandbanke i et parti av Glomma der det er veldig grunt vann.
Jeg skrev om denne øya på en padletur hit i 2014.
Det er også morsomt med navnene Maristua og Maristufallet, to gamle bosetninger som vitner om at det må ha gått ras her også. Marita het jo tidligere Mari, men fallet hennes i dag var litt lenger sør = gratis blødme.
Flere steder var det fint å løpe i gresset, men det er våtere enn det ser ut til. Slik var det også der vi fulgte jordekanter.
Det skal bli spennende å sjekke dette området til sommeren!
Her er vi på iskanten. Glomma er nok ganske nedtappet nå, så her er det sannsynligvis vann det meste av sommeren.
Her er vi på stien mellom Hennisand og Ynhagen (lite hyttefelt).
Det var flere klopper på denne strekningen... enkelt men solid nok!
Hadde ikke kloppa vært der hadde vi nok bare vasset over bekken.
Her er vi omtrent på høyde med Yn. På høyden innenfor her ligger det herskapelige 645 kvadratmeter store huset som ble solgt for 14 millioner i 2016. Kanskje er det gården Yn Vestre som eier denne bryggeplassen i evja.
Enda ei klopp...
Årets første ultraløp for meg er planlagt til Kristiansand 22. april, der skal jeg blant annet løpe over "Den Omvendte Båd". Det er ikke en båt som på bildet, men en terrengformasjon.
Her beveget vi oss inn i et område med noen hytter, Ynshagen. Vi så ikke noe folk og forsatte delvis gjennom hyttehagene på leting etter mer sti langs Glomma.
På tilbaketuren fikk vi kjeft av en ikke-norsk fyr som skreik lenge og høyt etter oss der vi passerte en liten islagt jordeflekk nedenfor noen hytter. Vi hørte ikke hva han sa, men vi forsto hva han mente!
Vi kjørte oss fast i kratt langs elva, og måtte gjennom flere hyttetomter før vi på nytt kom ned mot Glomma og fulgte isen videre nordover retning Funnefoss, helt til vi altså ble stoppet av Sagstuåa.
Snart blir vi stoppet av Sagstuåa.
Noen har gjort en flott jobb her! Nå er vi på vei tilbake igjen...
Stedvis veldig fin sti langs Glomma.
Her lot vi plasking være plasking, og trakk oss ut på isen igjen. Selv uten piggsko var det greit nok selv om pigger hadde vært å foretrekke.
Det blåste kraftig, men det merket vi lite til i skogkanten. 11 varmegrader var årsvarmeste.
Takk for nok en ny fin tur, Marita!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar