Gjensyn med Feiringklinikken - ett år etter

For et drøyt år siden ble jeg både hjerteoperert og rehabilitert ved Feiringklinikken, og i går var jeg der igjen.

Men... bare på besøk!

Jeg var på besøk hos Frank Finstad som nylig var gjennom samme bypassoperasjon som meg, og nå altså er på rehab i Feiring. Jeg har bare gode minner fra dette stedet, og det ble en trivelig kveld i går også.

Som  gamle idrettsgutter måtte vi jo gå en kveldstur, og når man først er i gang går man litt til og litt til - og dermed ble det 2,5 timer på tur i bakkete Feiring (12 km og 455 høydemeter). Farten ble tilpasset det Frank orket og betablokkene tillot, men han er nok like bra i gang etter hjerteoperasjonen som jeg var på samme stadiet.

Turen startet ned mot Årneslandet nedenfor Feiringklinikken... da snakker vi om 123 moh mens vi på det høyeste var på 539 moh. Her sitter Frank på Siddisbenken ved blåstien jeg gikk så mye på i fjor.

 

Turen fortsatt litt på kryss og tvers i Hyttebyen ved Mjøsstrand, der jeg ikke fant en sti jeg lette etter, før vi beveget oss opp mot og over riksvegen og videre opp "intervallbakken" forbi kjerka til Melbygårdene og Melbybakken. Frank bestemte hvor ferden fortsatte, og valget falt på motbakkene oppover den flotte setervegen over mot Hurdal; Høgdevegen.

Dagen før hadde skolebarna på Feiring skole vært på utflukt samme sted, så oppover Høgdevegen var det massevis av disse morsomme og fargerike steinfigurene.

Jeg måtte dobbeltsjekke med Einar (hovedverneombud på klinikken) som kunne bekrefte hvor figurene stammet fra, og han hadde selv tre barn med på turen.

Oppover og oppover i 20 varmegrader.. ikke rart Frank kastet jakka.

Flere steintroll....

Langs hele turen oppover Høgdevegen, over Melbyhøhda og ned til Brurbakken var det interessante historieoppslag som fortalte om betydelig bosetting og jobbing flere hundre år bakover i tid.

Her er vi ved en tilrettelagt vannkilde med verdens deiligste kalde drikkevann (20 kroner flaska på butikken, men da får vi kullsyre på kjøpet).

Nede ved Mjøsstrand møtte vi min løpevenn Kent som var i starten på sin 15-kilometers tur. En drøy time senere møtte vi Anne Kristine på toppen av Melbyhøgda. Jeg hadde aldri møtte henne tidligere, men vi kom i prat - og hun var altså samboeren til Kent!

Her på Melbyhøgda 539 moh skulle vi snu, men Anne Kristine sa at vi "måtte" ta med oss utsikten ved Brurbakken før vi snudde, så da ble det slik...

Frank ved utsikten øverst i Brurbakken.

Historien om navnets opprinnelse var morsom - men kanskje ikke helt sant. Det handet om brudefølget der brura forsvant i denne bakken... angivelig fordi hun ikke ville være sammen ned brudgommen. Her er vi midtveis mellom Feiringklinikken og alpinanlegget i Hurdal.

Det er bra merket og skiltet i lia ovenfor Midt-Feiring.

Jeg vil tilbake og se mer på turveiene i området her. Det er noen år siden (2010) jeg var på alle 600-meterstoppene her inne, men da var det mest "offroad" i dette området.

http://krampegammeln.blogspot.no/2010/09/feiring-12-toppers.html