Tja, som ledd i opptreninga etter hjerteoperasjonen i slutten av januar var det moro å utfordre seg selv litt. Jeg gikk 71 km forrige uke - og mente da at 100 km kunne være en grei målsetting denne uka. Jeg får ennå ikke lov å sykle eller løpe, så da får man utfordre seg på noe som er gjennomførbart.
Etter seks dager hadde jeg gått 84 km, og trengte 16 til i dag. Kjente meg trøtt og uggen før jeg gikk ut... dørstokkmila var en ekstra utfordring, men jeg kom meg ut, og etter en åpningskilometer på 11 minutter (!) gikk det stadig bedre og raskere. Det var oppmuntrende å se at snittfarten sank med jevne mellomrom, under 10:30, under 10:00... og oppmuntret av det bestemte jeg meg for å gå 20 kilometer i dag. Det ble mest asfalt på den ganske kuperte Ringsbyvegen mellom Vormsund og Skogbygda, 9:52/km viste GPS-klokka da jeg snudde halvveis. Trening gjør mester, jeg trodde gå-toppfarten min var 9:45/km, men snittet fortsatte å synke til 9:28 før jeg var hjemme på Vormsund Brygge, dvs 9:04/km på siste mila. Jeg tror bena ble 5 cm lenger i dag...sånn som jeg strakk ut.
Tre første uker med opptrening etter operasjonen... fin progresjon i gå-kilometer, men nå følger en roligere uke og mer variert aktivitet.
Det er faktisk langt å gå 100 kilometer på en uke... det tar 16 timer - og jeg ble også ganske sliten på dagens drøye tretimers tur i Max gangfart, men det merket jeg ikke før jeg kom hjem og sovnet i reclineren. Jeg bråvåknet av at jeg hadde glemt bort premien, en pose Bamsemuns - men akkurat da fikk vi besøk, så mumsene måtte vente til senere på kvelden.
Neste uke blir det ikke 100 kilometer... men kanskje legger jeg inn en ekstra lang tur (maraton?) en av dagene til helgen. Noe må jeg jo utfordre meg med da også.
Denne infotavla som møtte meg på dagens tur forteller om de mange fiskeplassene langs Kampåa. Jeg har løpt og syklet langs elva i 25 år... men aldri fisket der. Det skal det bli en endring på i år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar