Jeg valgte å prøve, og det ble en forkortet tur på 11 km, planen var nesten det dobbelte. I tillegg til utfordringer med snøen var dagsformen heller dårlig, usikkert hvorfor. Derfor ble det ingen løping i dag.
På de 10 turene hittil har det blitt 136 kilometer. Det blir spennende å se hva som skjer med snøen. Værmeldingen tyder på at den blir liggende, og førstkommende søndag er det meldt ganske mye nedbør som regn og sludd. Det kan tippe begge veier, og er jeg "uheldig" blir det pause i blåstiturene.
Nes Blåstiprosjekt 2020 Tur #10
Slemdalen - Knefallmåsan - Eievarden - Seterstøa
11,2 km / 366 høydemeter / 2:35
Stien over Knefallmåsan var ikke merket som blåsti. Det var også en ny tverrsti sør for Eievarden, den såkalte Monsterbakken. Ingen utsikt på toppen av Eievarden, men to andre fine utsiktspunkter.
Dagens tur startet i Slemdalen ovenfor Seterstøa stasjon. Det gikk det greit å parkere på en plass innenfor Øvre Slemdal. Det vil si; det startet med at jeg sto der og klødde meg i hodet. Det var to blåstier ut herfra, men i følge kartet var det bare én.
Bildet er tatt opp den stien jeg valgte (bildet ble tatt en drøy time senere da jeg var her for 2. gang på turen). Etter 5 minutter kjente jeg at formen var dårlig, jeg forsto at denne stien ikke sto på kartet, og jeg slet med å finne flere blåmerker.
Jeg virret litt rundt og holdt på å snu, men valgte å følge gamle spor etter en hogstmaskin. Kartet var grovt, men jeg så jo at retningen passet med en sti lenger fram.
Bildet er tatt opp den stien jeg valgte (bildet ble tatt en drøy time senere da jeg var her for 2. gang på turen). Etter 5 minutter kjente jeg at formen var dårlig, jeg forsto at denne stien ikke sto på kartet, og jeg slet med å finne flere blåmerker.
Jeg virret litt rundt og holdt på å snu, men valgte å følge gamle spor etter en hogstmaskin. Kartet var grovt, men jeg så jo at retningen passet med en sti lenger fram.
Snøværet var i ferd med å gi seg, yr.no hadde lovet sol allerede to timer tidligere. Men gradvis kom jeg inn på noe som lignet en sti.
Her er jo stien "tydelig" - og der framme ser jeg en blå kloss.
Lyngen skjuler det meste av stien.
Men det var en del blåmerking her, så helt greit å finne fram etter at jeg var ute av hogstfeltet.
Inne i skogen var det lettere å se stien.
...og litt verre i ungskogen...
Speiderbyggverk (?) i nærheten av Knefallmåsan.
Joda, dette er stien.
Og der var en blå kloss. Her er det nok enklere på sommerstid, men samtidig vil da løv skjule mye av sikten.
Vassing i snø gir kalde føtter...
Mye fint terreng også.
Stikrysset 3-400 meter nord for Opptjenna. Midt i mot fortsetter stien mot Folbergsætra, til høyre mot Opptjenna og Slolia. Jeg skulle til venstre på den stien jeg hadde planlagt å gå først.
Jeg skulle følge skilting mot Hørjudalen.
Stien var greit synlig, men ikke blåmerket, det var rødmerket!
Vinterstemning på "Skauen", for første gang i 2020.
Stien om Almåsen blir neste tur, jeg skal tilbake mot Slemdalen.
Jeg kom fra stien til høyre - og stien mot Almåsen går til venstre. Skogveien fra Seterstøa stopper rett innenfor her.
Jeg fulgte skogsbilveien - eller traktorveien ca 1 km i retning Eievarden og Slemdalen.
Med masse tynningshogst fristet det ikke å bevege seg ut i ville terrenget.
Veien svingen nedover mot Tjernsli og Seterstøa, jeg tok en sti til venstre som skulle være blåmerket mot Eievarden og Slemdalen. Ingen skilt eller merking ved krysset.
Det swer ut som en bred sti, men er bare is på noe grove spor etter hogstmaskin. Jeg så ingen sti, men fulgte sporene etter hogstmaskinen.
Oi, det var litt blå teip.
Og litt etter fant jeg stien ut av hogstfeltet.
Her mente jeg det skulle være et stikryss (noe det også var, men det så jeg senere). Virret litt rundt, men overså stien mot Eievarden og en blå kloss bak rotvelten til høyre.
Jeg fortsatte stien mot Slemdalen, og klarte meg greit uten blåmerking.
Hmmm, denne stien står ikke på kartet. Jeg får se om jeg treffer den på oversiden av "Monsterbakken" senere på turen.
Slik ser det ut når man kommer fra Slemdalen. Jeg skal nedom Slemdalen og se på skiltingen en gang til.
Der er bilen, og jeg kom altså ned der jeg hadde planlagt å gå opp.
Jeg trodde altså stien ved bilen gikk rett opp til Eievarden, og stien her hvor jeg startet var stien mot Almåsen. Jeg så ikke godt nok på skiltet - og uansett stemte jo ikke kartet.
OK, tilbake igjen der jeg kom ned, og et par hundre meter ovenfor p-plassen gikk blåstien mot Eievarden.
Sola hadde for lengst kommet fram, det var supert turvær. Skulle ønske formen var bedre.
Det var brattere enn bildet gir inntrykk av. Stien var i praksis spor etter hogstmaskiner.
Siste bratte bakken. Jeg så aldri stien som tok av til venstre mot selve Eievarden.
Over her gikk det på lykke og fromme. Ingen merking å se, men jeg så jo av kartet at jeg skulle opp på høydedraget.
Og plutselig så jeg en vedstabel, før jeg også så denne fine bålplassen.
Flatehogsten hadde sørget for god utsikt fra bålplassen, den hadde ikke sikkert blitt plassert der uten hogsten (?).
Jeg fulgte høydedraget sørover på leting etter blåstien jeg ikke fant da jeg kom sørfra på vei mot Slemdalen.
Yess, jeg traff rett på stien.
Vestover var det fin utsikt på pynten bortenfor stien.
Men ingen blåmerking...
Jo, her er et blåmerke. Skulle jeg til høyre eller rett fram?
Som avtrykkene viser slet jeg med å bestemme meg.
Jeg tolket blåmerket slik at det pekte til høye, og forsto at dette måtte være toppen av "Monsterbakken" - og stien rett fram var den jeg egentlig så etter.
Men, jeg måtte jo teste monsterbakken - som var bratt (brattere ned enn bilder gir innrykk av), men likevel bare en kneik med maks 50 høydemeter.
Her er jeg nede ved skiltet jeg hadde passert tidligere, og så var det å teste monsterbakken oppover. Det gikk greit, med en liten pustepause halvveis.
På toppen fortsatte jeg stien sørover, og her kommer jeg ned til der jeg hadde vært tidligere og der jeg trodde stikrysset var.
Mellom rotveltene kan man skimte den blå klossen som jeg ikke så forrige gang jeg var her. Det er helt klart at maling på trestammene synes mye bedre enn slike klosser, men det tillater kanskje ikke grunneierne (?).
Når man først ser klossen er den jo tydelig nok - men altså ikke på avstand.
Det er kjekt med spor etter andre turgåere, da er det lettere å finne fram i sporsnø. Akkurat er det mine egne spor jeg følger tilbake mot Eievarden.
Når jeg nærmet meg bålplassen så jeg stien til høyre i retning av toppen av Eievarden.
Det var bare 100 meter til stien som går nord/sør over Eievarden.
Stien sørøstover mot Almåsen.
Toppen var ingen egentlig topp, et ganske så flatt område. Men det var ei skikkelig ruvende skjeggete bjørk der oppe, og månen kunne jeg også skimte mellom trærne.
Denne stien var blåmerket, selv om jeg ikke så klossen før jeg var der. Her er jeg på tur i retning Seterstøa.
Det var fint på ryggen her oppe.
Stikrysset der stien til høyre går til Tjernsli, som nok er hovedstien opp hit. Der nede er det kartoppslag og fint å parkere. Jeg skal til venstre mot Seterstøa stasjon.
Ned mot Tjernsli er det blåmalte merker på trærne, bra.
På ryggen mellom stien mot Tjernsli (Kjensli) og stien ned til Seterstøa, kom jeg til denne fine utsikten.
Stedet var merket Eievarden og turkasse var det også her. Ikke på toppen, men åpenbart det opplagte turmålet.
Her kommer jeg til stikrysset der stien fra Seterstøa kommer opp.
Jeg skulle fortsette litt forbi, på leting etter stikrysset jeg ikke fant da jeg gikk opp mot Eievarden første gang.
Helt grei sti å følge.
Et blåmerke i en buske...
Og her kommer jeg til hogstveien der jeg gikk opp tidligere.
Jeg så dette merket på turen oppover, men forsto ikke da et det var merking av den smale stien til venstre, eller er det det?
Langs den lille tverrstien som jeg nå fulgte tilbake igjen er det fin utsikt vestover mot Glomma fra Funnefoss og retning Skarnes.
Denne gangen skal jeg ned mot Seterstøa.
Denne stien brukes nok en del, og den var ikke veldig bratt - men jevn stigning/fall hele veien - ca 150 høydemeter på en drøy kilometer.
Litt ned i lia måtte utsikten beundres.
Her har jeg akkurat møtt på dagens første turgåere, et ektepar på vei opp mot Eievarden. Dermed er det tråkk å følge, men her var det jo ikke mulig å gå feil likevel.
Snart nede ved Seterstøa stasjon. I bakgrunnen ser vi røyken fra Maarud-fabrikken.
Det stien går opp var det et skilt, men ingen tekst. "Alle" vet jo hvor stien går... eller?
Stien kom ut litt inn denne "boligveien" ned mot fylkesvei 175 ved Seterstøa stasjon.
Med snøsko på asfalten, det var en kilometer til Slemdalsvegen - opp til der jeg hadde parkert.
Seterstøa stasjon, der ingen tog stopper mer - og stedet som heller ikke har bussforbindelse. Fergen over til Bjertnes på andre siden har vært innstilt enda lenger - og her oppe var det isbro over Glomma vinterstid i kaldere tider.
Tråkking langs trafikert vei er en riskisport, spesielt i innersvingene.
Tilbake i Slemdalen. Både turkartet og Norgeskart og Google maps gir inntrykk av at veien slutter i en sløyfe foran dette huset. Men, satelittfotoet røpte at det var enda en snuplass lenger inn - som fungerer som parkering for turgåere. Uten det "bildet" hadde jeg ikke kjørt opp hit, det er ikke noe all right å parkere på tunet til folk.
Disse første blåstiturene på "Skauen" øst for Årnes har blitt en del annerledes enn jeg hadde tenkt. Mer eventyr og leting enn jeg hadde trodd, og overraskende mye avvik i forhold til et kart som er utgitt så sent som i 2018. Er jo bortskjemt fra andre steder med at blåstier er "fullmerket", men i disse områdene bør du være kartvant* eller kjent i terrenget. Moro er det lell...
*Eller gå med nesa i kart-appen som hele tiden sier hvor du er - men det er uaktuelt for meg. Likevel måtte jeg sjekke posisjon med appen noen ganger i dag.
*Eller gå med nesa i kart-appen som hele tiden sier hvor du er - men det er uaktuelt for meg. Likevel måtte jeg sjekke posisjon med appen noen ganger i dag.
Nes Blåstiprosjekt 2020
Etter fem år med masse stolpejakt trengte jeg en ny og litt annerledes utfordring, og for dette året falt valget på det jeg kaller "Nes Blåstiprosjekt 2020". Det kom et nytt turkart for Nes Kommune i 2018, med angivelig over 400 km med blåmerkede turstier. Jeg tror det er mer - og med å gjøre dette til rundturer som inkluderer også andre stier og veier, gjetter jeg på at jeg lander på nærmere 1000 km. Dette skal jeg etter planen gjennomføre sommerhalvåret 2020. Rekkefølgen blir litt vilkårlig, men jeg gjør nok ferdig område for område. Jeg overlater til andre å dokumentere de historiske detaljene, bl.a. arrangerer Nes Turlag fine vandringer hver tirsdag - som dokumenteres på Nes Turlags facebookside. Sjøl vil jeg skrive mest om hvordan det var å finne fram, om stienes beskaffenhet og hva jeg så på min veg. Kartet er detaljfattig i målestokk 1:40.0000 og 20 meter ekvidistanse - så jeg vil nok bruke andre kilder for å forberede noen av turene.
Tur #01 08.01. Sagstusjøen-Røsåsen-Langvatn
Tur #02 10.01. Bjørkeli-Høgda-Lundbergseter
Tur #03 16.01. Lundberghytta - Osthaugen -Nevertjennet - Ynsseter - Høgda
Tur #04 19.01. Høgåsen -Langvasslia - Storlia - Sagstusjøen
Tur #05 21.01. Trinborg - Mørkholtet - Brustadsaga - Myrvika - Høgåsen
Tur #06 23.01. Sagstusjøen vest
Tur #07 26.01. Aulihøgda - Vindmyrhøgda - Røsåsen
Tur #08 29.01. Torstua - Urdsberget - Vindmyrhøgda - Frikollen
Tur #09 02.02. Skøyenåsen - Skøyimyra - Jansberg
Tur #10 04.02. Slemdalen - Knefallmåsan - Eievarden - Seterstøa
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar