torsdag 13. februar 2020

Nes Blåstiprosjekt 2020 Tur #13 Rakeie - Buhol - Håkalia - Skøyensætra

Dagens tur var den første i nytt område, etter 12 turer "øst på Skogen" reiste jeg nå 15 km videre sørover Rakeievegen til et avgrenset løypenett mellom Nettmangen og Bjørknessjøen - med utgangspunkt fra Nedre Rakeie.

Det var sol (mye skygge i skogen pga lav sol) og 1-2 varmegrader og helt snøfritt også i dette terrenget. Mer gran- og mindre furuskog her enn "øst på Skogen" - men foreløpig ingen nye hogstfelt i dette turområdet.  På de 13 blåsti-turene hittil har det blitt 187 kilometer.

Formen var ikke egnet til løping eller jogging. Jeg brygger på en forkjølelse, og var også stiv etter styrketrening i går - så det ble turgåing hele tiden i dag.

Nes Blåstiprosjekt 2020 Tur #13
Rakeie - Buhol - Håkalia - Skøyensætra
17,0 km / 515 høydemeter / 3:45

Skiltingen og merkingen var helt suveren her ved Rakeie. Men, jeg har ikke foreløpig funnet ut hvem som står for merkingen nå. Opprinnelig var det Andreas Buhol som merket stiene og plassene i området, og kanskje er det sønnen Øystein som gjør dette nå. På flere turer som Nes Turlag har hatt i området er disse to nevnt.


Skiltingen avviker noe fra områdene lenger nord, med noen røde og noen blå stier, der alle har et navn, og der merkingen er slik at man alltid ser minst ett merke framover. Imponerende!

Det var sandstøv og ikke snø som virvlet opp sørover Rakeievegen til der jeg parkerte ved Nedre Rakeie, i krysset til Rabbillvegen i nordvestre hjørne av Bjørknessjøen. Et turskilt på "sjøsiden" av Rakeievegen pekte innover mot Rabbillvegen.


Rabbillvegen er åpen for biler (mot betaling), men hele veien er også merket som tursti. 


Langs veien passerte jeg Rakeie Skytebane.


Rabbillen var islagt, det eneste som minnet om vinter.


Skiltet røper at det kan være gode fiskemuligheter i vannene innover her. Løypene inn i terrenget tar av rett etter at vi kommer til Rabillen.


Ca 500 meter fra Rakeievegen tar "Postvegen" av til høyre.

  
Fin sti i "gammelskog" og slak motbakke i starten. 

 
Lyngen var høy og dekket delvis stien videre innover. Det gjorde det tyngre å flytte bena, men stien var uansett lett å følge og merkingen var imponerende.


Postvegen møter Skolevegen som går mellom Buhol og Skøyensætra. Bildet nedenfor kartet er fra samme stikryss.


Postvegen er en rødmerket "blåsti". For oss som ikke er fargeblinde synes rødt bedre enn blått, så for meg var det helt supert.


Fin sti med noen innlagte hindre underveis nedover mot Bjørknes.


Postvegen møter Dortetangvegen nede ved Butjern (3 meter høyere enn Bjørknessjøen - men samme høyde som Nettmangen nord for Butjern.


Turstien endte ved Dortetangvegen, så da var det bare å forsere bakken opp mot Postvegen igjen. Jeg skulle krysse Postvegen og følge Skolevegen videre.

Det var åpent fint terreng over Hunstadhøgda og fram til Kjørevegen, som også var rødmerket.


Kjørevegen er en liten stistubb på 7-800 meter i furuterreng.


Det er ting som tyder på at det snart skal hogges her.


"Hogstmerker" og løypemerking følger hverandre over idylliske Orremyra.


Ikke veldig tydelig sti, men veldig godt merket.


Utsikt mot Butjern.


Her møter jeg Postvegen igjen, og skal en liten tur fram/tilbake til krysset mellom Postvegen og skolevegen. Må jo ha med alle stipartiene!


Vendepnkt.


På dette stipartiet langs Postvegen var lyngen ekstra kranglete med stien.

Stien ser ut til å være borte, men det ville ikke vært problem å følge denne selv uten merking.


Da er jeg tilbake ved Kjørevegen, men skal nå følge Postvegen videre.


I høyden bar stien preg av å være en gammel ferdselsvei.


Lenger ned - hvor det var hogd for 15-20 år (?) siden, var det nok mer tilfelldig hvor stien gikk. I de skyggefulle østhellingene var det fortsatt rim på bakken etter en litt kald natt.


I dette litt nyere hogstfeltet begynner ungskogen å komme opp - og stien er for lengst etablert på nytt.


Nede ved butjern var det litt myrlendt, men problemfritt nå med litt frost i bakken.

Buhol ligger flott på tangen mellom Nettmangen og Butjern.


Rett etter Buhol slutter Postvegen ved Kverntjernvegen. Her er det etablert foringsplass for dyrene som i neste omgang skal jaktes på (?).


Starten på Postvegen er tydelig merket.


Etter 150-200 meter langs veien tar en sti av opp mot Tutedalskampen. Jeg skal opp der, men først en tur til Håkaliberget.


Rett bortenfor Bringenvegen opp til Tutedalskampen tar Håkenlienstigen av til høyre,  


I området her ved Rakeiåsen var det mye fin ungskog. Når det er slik er det ingen som "klager" på hogstfelt.


Det var mye lyng langs stien her også, men veldig bra merking.


Åpent gammelt hogstområde ved Kvenntjennbakken.


Mindre lyng og tydeligere sti videre nordover.


Inn mot Håkalia - i områder hvor ulvene i Mangenreviret koser seg - hadde gresset overtatt for lyngen mellom småskogen som vokser opp.


Fin bruk av merkestolper i åpen gressbevokst område. I juni/juli kan jeg tenke meg at gresset står meterhøyt her.


Fram til Håkalia heter det Håkenlienstigen, men turen videre følger "Stigen over berget".


Bare grunnmuren står igjen av bebyggelsen på Håkalia.


Åpen fin granskog / gammelskog nord for Håkalia.


Nærmere toppen var det morsomt variert terreng.


Utsikt fra Håkaliberget mot nordre del av Nettmangen med Pålerud gård og Gørrviksaga lengst til venstre.


Utsikten litt mer sørover mot Bukketangen.


Skiltet du møter ved toppen.


På tilbaketuren grublet jeg over hvem som har rasert denne maurtua. Grå- og grønnspett, rev, bjørn eller mennesker?


Her krysser stien bekken mellom Kverntjenna og Bekkevika i Nettmangen.

Tilbake ved Kverntjernvegen.


Da er jeg klar (eller er jeg det?) for stien opp mot Tutedalshøgda. Dagens tyngste bakke og høyeste topp. Vanligvis en enkel bakke med "bare" 120 høydemeter, men i dagens form var det en skikkelig munnfull å komme seg opp.


I starten fulgte "Bringenvegen" kanten av et hogstfelt. Her var det et parti med doble stolper, for å markere hvor man ønsket at stien skulle tråkkes. Det var overraskende vått oppover lia her.


Her forsvinner stien inn i skogen...


Stedvis litt utydelig sti, men veldig bra merket også her.


Fra toppen av Tudedalshøgda var det fin utsikt sørøver mot Bjørknessjøen og Mangevassdraget.


Vestsiden av Tutedalshøgda bør på mer åpen terreng enn østsiden.


Her treffer Bringenvegen på Skolevegen - i gammelskogen. Jeg skal til høyre, vestover mot Skøyensætra.


Det ble en del meter nedover lia på flott sti.

På laveste punkt var det skyggefullt og rim på bakken.


Etter et litt våtere parti var det fint i de slake stigningene mot Skøyensætra.


På det store tunet ved Skøyensætra var det tilrettelagt med masse sitteplasser. 


Låven og låvebroa var åpenbart restaurert i det siste. 


Det var en flott plass med fin utsikt sørover mot Rabbillen.


Jeg skulle tilbake samme vei jeg kom. Her er skiltet ut fra tunet.


Tilbake ved krysset mot Tutedalskampen. Nå skal jeg rett fram.


Fra Skolevegen mellom Bringevegen og Kjørevegen.


Her er jeg framme ved Kjørevegen. Tilbake til bilen går jeg på stier jeg har vært på tidligere på turen.


Merket for hogst?


Her kommer jeg til Postvegen, der jeg skal følge den til høyre ned mot Rakeie.


Flott skilting, og fine oppslagskart med alle turveiene inntegnet. Dette er mer detaljerte kart enn turkartet jeg gikk på.


Jeg måtte ta et bilde til av Postvegen ned mot Rabbillvegen.


Mellom Rabbillen og Bjørknessjøen renner Rabbillbekken med et fint fossefall i øverste delen ned mot Rabbilfløyta.


Nedenfor strykene ligger skummet i tykke lag.


Og der venter bilen på gamlefar, med utsikt mot Bjørknessjøen i bakgrunnen.

Som nevnt var ikke formen god. Men turen var finere enn fin. Planen var opprinnelig å ta med runden runt Rabbillen og Brattlia, men det får bli en lett 13 kilometer neste uke.

Nes Blåstiprosjekt 2020
Etter fem år med masse stolpejakt trengte jeg en ny og litt annerledes utfordring, og for dette året falt valget på det jeg kaller "Nes Blåstiprosjekt 2020". Det kom et nytt turkart for Nes Kommune i 2018, med angivelig over 400 km med blåmerkede turstier. Jeg tror det er mer - og med å gjøre dette til rundturer som inkluderer også andre stier og veier, gjetter jeg på at jeg lander på nærmere 1000 km. Dette skal jeg etter planen gjennomføre sommerhalvåret 2020. Rekkefølgen blir litt vilkårlig, men jeg gjør nok ferdig område for område. Jeg overlater til andre å dokumentere de historiske detaljene, bl.a. arrangerer Nes Turlag fine vandringer hver tirsdag - som dokumenteres på Nes Turlags  facebookside. Sjøl vil jeg skrive mest om hvordan det var å finne fram, om stienes beskaffenhet og hva jeg så på min veg. Kartet er detaljfattig i målestokk 1:40.0000 og 20 meter ekvidistanse - så jeg vil nok bruke andre kilder for å forberede noen av turene.

Tur #01  08.01. Sagstusjøen-Røsåsen-Langvatn
Tur #02  10.01. Bjørkeli-Høgda-Lundbergseter
Tur #03  16.01. Lundberghytta - Osthaugen -Nevertjennet - Ynsseter - Høgda
Tur #04  19.01. Høgåsen -Langvasslia - Storlia - Sagstusjøen
Tur #05  21.01. Trinborg - Mørkholtet - Brustadsaga - Myrvika - Høgåsen
Tur #06  23.01. Sagstusjøen vest
Tur #07  26.01. Aulihøgda - Vindmyrhøgda - Røsåsen
Tur #08  29.01. Torstua - Urdsberget - Vindmyrhøgda - Frikollen
Tur #09  02.02. Skøyenåsen - Skøyimyra - Jansberg
Tur #10  04.02. Slemdalen - Knefallmåsan - Eievarden - Seterstøa
Tur #11  07.02. Folbergsætra - Opptjenn - Slolia - Røsåsen
Tur #12  10.02. Seterstøa - Almåsen - Flæmman - Eievarden
Tur #13  13.02. Rakeie - Buhol - Håkalia - Skøyensætra

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar