tirsdag 5. oktober 2021

Røverhula, Farshatten, Bjønnhiet, Blikkhytta og elgjakt - det er Lillestrøm det!

Lillestrøm er mer enn Åråsen/LSK og varemessa. Storkommunen byr på spennende terrengområder både i tidligere Skedsmo kommune, i tidligere Fet kommune og der jeg var i dag; i tidligere Sørum kommune. 

Områdene er ikke nye for meg, men noen av dagens turmål hadde jeg ikke vært på tidligere. Jeg skulle på stolpejakt på en 6 kilometers runde i terrenget sør for Sørumsand og en annen 8 kilometers runde mellom Frogner og Lørenfallet.

Blant dagens severdigheter var Røverhula, Farshatten, Bjønnhiet og Blikkhytta... og dette var også dagen elgjakta startet i dette området - uten at jeg så verken elgjegere eller elg.

Det massive regnværet de siste dagene hadde gitt seg, så det var fint turvær og opphold - i sterk kontrast til turen min sist søndag. Men, det ble en våt fornøyelse likevel - i et gjennombløtt terreng der stiene mange steder var å betrakte som bekker.

Bilder fra turen mellom Orderud og Breimåsan



Utgangspunkt for turen var Orderudveien ved Olerud gård... den smått berømte gården som av kartverket betegnes Olerud og av kommunen betegnes Odrerud. Disse to navnene går igjen om hverandre også på terrengdetaljer. Turen var en delvis merket runde på smale og bredere stier. 


Stien sørover fra Orderud til SIF-hytta (Sørumsand IF) er kupert og morsom...


Et vindfall hadde nesten tatt med seg stolpe 195.


Fint furuterreng...


Her ved SIF-hytta er det også en stolpepost - som jeg besøkte tidligere i år på et overlappende kart. Da gikk turen fa Varsjøen i Fet. 


Jeg så ingen elgjegere på jaktas åpningsdag, men det var flere skogsmaskiner i sving i området ved Breimåsan. Det ble hinderløype av hogsten....


Stiene var ikke merket, med det var skiltet i de viktigste kryssene.


Lang fin plankesti i vestre del av Breimåsan.


Gapahuk  - stolpe 193.


Breimåsan, kjent for orreleik!


I hogstfeltet øst for Løgnåsen skulle det være et bjønnhi - i alle fall noe som lignet.


Det som kunne vært et bjønnhi. Må ikke forvekslet med det mer berømte Bjønnhiet i Fetsund.


Sti = bekk.


Lavtliggende områder = tjern.


Oleruddammen...

Runden med kilometermerker, slik den så ut i gps-klokka. Tett på Sørumsand og Sennerudfeltet, men en real skogstur likevel. 5,8 km, 134 høydemeter og 70 minutter.


Bilder fra turen mellom Ausenfjellet og Stampetjernet


Jeg startet turen fra parkeringen ved Frogner Trafostasjon, og fikk en lett start med over en kilometer langs en anleggsvei oppover mot Tretjernet.


I terrenget mellom Ausenfjellet og Asak krysser Glommavannet på vei til 200000 beboere på Nedre Romerike. Nå pågår vedlikeholdsarbeid ... 


Sti langs Tretjernet.


Sola hilste så vidt på...


Blikkhytta, en tidligere hogsthytte som er nesten like gammel som meg. Vakker?


Tversover-veivalget mellom Blikkhytta og Røverhula var litt utfordrende...


Røverhula - ganske lang og trang, men jeg krabbet ikke inn i dag. 


Her ved stolpe 117 er jeg like ved Nilserud i tidligere Skedsmo kommune...


Sti=bekk her også.


Javel... best å ta stien rundt da.


Stampetjernet badeplass på Asak. Ingen som bader i dag, men med 14 grader i lufta og kanskje like mye i vannet hadde vel ikke det vært umulig. Her har jeg aldri badet, men derimot startet en del turer til Farshatten, toppen som skimtes midt på bildet.


1,5 kilometer på knublete stier  og 100 høydemeter senere er jeg på Farshatten, og i bakgrunnen ser jeg både Stampetjernet og Øyeren.


Infotavle om bygdeborgene på Romerike. Denne på Farshatten var kanskje den vanskeligst tilgjengelige av alle med høye stup i øst, vest og sør.


Stien sørover fra Farshatten tilbake til Ausenfjellet indistriområde var fin på høyderyggen nordover - men selvsagt våt etter alt regnet. Her har jeg utsikt mot  trafostasjonen 2 km unna. 


Runden med kilometermerker, slik den så ut i gps-klokka. Dette var også en real skogstur, men vi ser boligfeltet på Lunderåsen i øvre høyre hjørne. Partyiet fra 1,5 til 5,5 var betydelig mer krevende enn resten av turen. 8,0 km, 240 høydemeter og 90 minutter.

fredag 1. oktober 2021

Stolpejakt på Matrand, med minner fra farsslekta

Matrand i Eidskog kommune er vel ikke akkurat verdens navle, men fra gammelt av var dette kommunesenter i kommunen, som Skotterud er det i dag. Her på Matrand ligger også Eidskog kirke der mine besteforeldre på farssiden ligger gravlagt - og far - som da bodde på Åbogen noen kilometer nærmere Kongsvinger - gikk på skole her.

På skiltet i "sentrum" der jeg parkerte - kan man lese om "Vekterveien" -  en fin turvei fra Åbogen til Magnor, og fra Skotterud til Vestmarka, den siste langs tidligere "Paradisbanen". Denne gikk jeg på to turer med Tone (datter) i fjor, hun bor jo på Vestmarka: 
Maratontur langs Vekterveien sammen med Tone

I dag var det stolpejakt på programmet, litt langs Vekterveien og Vrangselva, en god del i den fine furuskogen sør for Matrand, og avslutningsvis to toppturer til Søndre Slaberget (?) og Hornkjølberget - kommunen høyeste punkt 434 moh.

Ikke akkurat supert turvær, med duskregn og veldig våte stier - men tross alt 10 varmegrader. Samlet ble det 16 kilometer og 386 høydemeter på drøyt 3 timers tur.

Bilder fra turen


Første stolpepost var ved bautaen til minne om slaget ved Matrand i 1814.


Eidskog kirke.

Her ligger bestemor Emma og bestefar Olaf.
Vi har en lang rekke Ole-navn på farsidden: tippoldefar og oldefar het begge Ole, bestefar Olaf, far Hans Olaf, jeg Olav og sønnen min er "Ole den 6.)

Det er mer Olav på Matrand, her kan vi lese om Olav den hellige som allerede på 1300-tallet fikk et trekors ved Matrand kirke.

Hellig Olavs kors.

Skule Vaksviks statue "Elg" - i parken midt i mot aktivitetshuset og kirken. Det er jo veldig aktuelt nå som elgjakta starter om fire dager. Derfor er det bare tre dager igjen av stolpejakta her, så det var på tide jeg tok denne turen.


Turen fortsatt langs Vekterveien og Vrangsalva.

Gapahuk og rasteplass langs Vekterveien - her var stolpe 2.

De fleste stolpepostene var i det fine terrenget på "andre siden" av Rv2...

Her er det bare oblaten til stolpen igjen - og den lå på bakken.


Flere steder hadde arrangøren bare hengt opp oblaten, og ikke limt denne på en stolpe. Men... jeg får godkjenne det som stolpepost likevel...

Herlig småkupert furuterreng.


Stien her er noe så "uvanlig" som ei lysløype som ikke er grunnpreparert.

Etter at jeg hadde vært på 13 av 15 stolpeposter gjensto over halve turen. Her er jeg på vei oppover i åsen mot det jeg kaller Søndre Slaberget. Her var det hengt opp merking til de ulike elgjeger-postene, og i samme slengen hadde nok jegerne tatt vekk stolpeposten på toppen litt for tidlig - jeg fant ikke noe (men fikk registrert posten med fotofunksjonen).

Høst i skogen!


Etter runden ved Matrand kjørte jeg en del kilometer nordover for å få med stolpeposten på Hornkjølberget, kommunens høyeste topp. Det var en stor tilrettelagt parkeringsplass der "Tårnstien" gikk opp, og det var bare 1 km til toppen.

En av flere sopper langs stien oppover.


Hornkjøltårnet, et 18,5 meter høyt branntårn fra 1942, omfattende restaurert i fjor.
På kommunens hjemmeside kan vi lese: - Tårnet og berget er i dag et populært utfartssted for spreke turgåere. Oppstigningen fra Hornkjølvegen tar ca. 30 minutter. 
...hmm, jeg må være supersprek da, siden jeg gikk rolig opp på 15 minutter...


Det innebygde tårnet hadde ulike trappekonstruksjoner oppover mot toppstua.


Litt oppe på denne stigen skallet jeg mot en bjelke, men det gikk bra - selv om det var vondt.


Det var en underlig konstruksjon med avstiving i alle retninger.


Toppstua - dessverre uten utsikt i dag.

Men, jeg ser jo ned til bakken gjennom det åpne vinduet.


Joda, jeg skrev meg inn i besøksboka.

Nede ved veien igjen, og årets stolpejakt i Eidskog er over. Nå kan elgjegerne overta skogen.


Fra 6 km var det bare én stolpe igjen på dette kartet. Jeg fikk stoppet klokka ved en glipp og mistet 500 meter på gps'en mellom 5 og 6 km.


Hornkjølberget var bare opp/ned en sti, 2 km totalt og 138 høydemeter.