mandag 31. mars 2014

Kveldstur til Trøllkjerka og Trøllhuken

Trøllkjerka i Feiring.
 
Formiddagens tur til Torsætra var av det behagelige slaget... kveldsturen til Trøllkjerka var desto tøffere. Bare 11 kilometer, men 550 høydemeter hvorav det meste i snø på til dels utfordrende stier. Både på opp- og nedtur møtte jeg forresten kjenninger fra Feiring som jeg slo av en prat med.

Herfra (Melby) var det på med broddene....

Oppturen startet med 200 høydemeter på asfaltert veg, men deretter var det på med broddene og slit oppover den ene bakken brattere enn den andre. Det hadde gått noen på stien før meg - de fleste på et lite arrangement i går, men sola hadde tatt bra i dag - så det ble en del gjennomtråkk selv om jeg for det meste "fløt" oppå skaren. Mot slutten var det bortoverklatring gjennom vindfall og toppknekk opp mot høyeste punkt på 582 moh - før det duppet 50 meter ned igjen til Trøllkjerka.

Jeg hadde ikke studert kartet så nøye på forhånd, og bra var det. Jeg hadde nok ventet med denne turen til senere om jeg hadde visst hva som ventet meg. En fin opplevelse var det likevel - men fy rakker så sliten jeg var i den bratte bakken opp igjen fra Trøllkjerka. Da ble det tre stopp for å roe pulsen på bare 300 meter. Turen tok 1:20 opp og 1:00 tilbake.

Turen til Trøllkjerka starter på Høgdevegen, den gamle postvegen til Hurdal som nå har fått kulturveg-status.

Fin Mjøsutsikt fra Høgdevegen.

Det ble brattere og mer snø...

Enda brattere - og ekstra slitsomt når jeg tråkket gjennom skaren.

Det ble en del klatring gjennom et område med vindfall og mye toppnekk... der det også var vanskelig å finne "stien". Bildet viser ikke det verste partiet...

Skiltet tilbake til Feiring i dumpa på brattbakken!
 
Trøllhuken.
Fra markadatabasen, oppdatert etter Feiring ILs tur i går: For å gjøre den 500 millioner år gamle fjellformasjonen Trøllkjerka i Feiringåsen til et populært turmål, ble det i 2013 satt opp en gapahuk, Trøllhuken, på stedet. Siste søndagen i mars arrangerte Feiring IL tur hit.
 
Her noen av gårsdagens turdeltakerne samlet rundt bålplassen (foto: Thore Knudsen).

Infotavle ved Trøllhuken.

Totempel?

Trøllkjerka og stien tilbake. 

Med Helgi & Co på Torsætra

Tredje uke på rehab ble innledet med friluftsdag på Torsætra. Noen gikk på ski (isholke)... men de fleste av oss gikk en 8 kilometers tur til fots.

Det var en fin dag i fint vær, og Helgi sørget for underholdninga. For 10 år siden ble han "berømt" for en scene i Farmen der han "klikket".

Uansett er islendingen som nå bor på Roa et morsomt innslag i hverdagen for oss kursdeltagere på Feiring.

Det var en fin turdag på veien mellom Torsætra og Brennsetersjøen.
 
Odd tok en ridetur på elgen.

Herlig i solveggen på Torsætra.

Helgi underholder.

Helgi og OptimistGammeln.

Vinnerlaget i quizen!

søndag 30. mars 2014

Årets første sykkeltur

Jeg var bare en skygge av meg selv i dag... men godt å komme i gang med skikkelig utendørs sykling.
 
Planen var å sykle til Lørenskog og hente bilen søndag ettermiddag, men fornuften tok overhånd - så årets første sykkeltur ble bare en times tur til/fra Skogbygda. Etter sykkelturen gikk jeg "Golfbanerunden" med Lilo, det var faktisk årets første tur med juniors 9 år gamle Jack Russel...

Lilo.go'jenta!
 
Det blir mye trening på Feiring også neste uke, så det er greit å ha litt krefter igjen. Denne uka landet jeg på 15 timer totalt inkludert 49 km til fots.

Spøkelset i Tesiåsen

På lørdagens tur i Tesiåsen for å klargjøre tur-o-kart gikk jeg opp alt som var av stier i min hjemlige tusenmetersskog (ca 2x4 km). Terrenget er mest åpen fin furuskog, og ekstra åpent er det nå før løvet spretter.

Plutselig var det bare der; spøkelset!

Ca 100 meter fra stien så jeg da vitterlig noe som lignet på et levende vesen (?) Jeg gikk nærmere - og nærmere, og endte opp ved en fantastisk fururot som i akkurat den retningen så ut som.... et spøkelse. Ikke noe tyden på at dette var manipulert overhodet, dette er jo slikt som endrer seg fra år til år - og kanskje har ingen lagt merke til denne skapningen tidligere. I år blir det en av de 60 postene i Nes o-lags turorientering.

"Spøkelset" fotografert fra stien med telelinse.

Hei... slik ser jeg ut på kloss hold!

Synfaringen av det lille skogsområdet tok bare 3 timer - i strålende sol - og med jakke, lue og vanter stappet godt ned i sekken.

Det er tørt og fint i skogen nå...
 
Hestehoven dominerer fortsatt, men nå dukker hvitveisbladene  opp - og straks hvitveisen.

Familiebesøk
På kvelden (og natten) var vi på hyggelig søskentreff sammen med respektive - hos Reidun og Jens på Nordli gård i Lørenskog. Bilen sto igjen og måtte hentes søndag, av en eller annen grunn.


Før søskentreffet hilste vi på tvillingene til Sverre og Inger (Reidun og Jens to første barnebarn). For mindre enn to år siden var jeg toastmaster i Sverre og Ingers bryllup, nå er det travle dager med go'ungene Kaja Matilde og Ole Kristian.

fredag 28. mars 2014

Tysbast og blåveis

 
Jeg har sett planten mange ganger, men aldri lagt merke til hvor flott den var - før i dag. Jag måtte søke på Google etter "busker med lilla blomster" for å finne ut at planten heter Tysbast. I dag sto den der - lilla og flott nede ved hyttefeltet på Mjøsstrand - ingen tvil om at våren er kommet ved Mjøsas bredd. Tre kilometer unna er det nykjørte løyper og mye snø i lysløypa (der Feiring IL hadde klubbmesterskap to dager tidligere).

Tysbast ja; Tysbast er en av de aller giftigste plantene vi har i Norge, og senere på sommeren er blomstene byttet ut med røde bær. Dødelig dose for barn, er oppgitt til å vøre to til tre frukter, så her gjelder det å passe på. Tysbast har tidligere vært brukt til mye rart. En mener urbefolkningen i Norden brukte tysbast som medisin og mot trolldom. Les mer på Wikipedia.

Før weekend-permisjonen gikk jeg halvannen time i det flotte været langs stranda nordover fra Feiringklinikken og landeveien tilbake. Jeg er sliten i skrotten nå. Denne uka har det blitt 6,5 time innetrening i form av styrketrening, salgymnastikk og spinning. I tillegg har jeg jo gått mine daglige turer - men bare 32 km hittil denne uka.

Blåveis er det overalt i solskråningene ned mot Mjøsa.

Blåveis så langt øyet kan se...
 
Det er trivelig også langs landevegen i Feiring,
spesielt nordover fra "sentrum".

torsdag 27. mars 2014

Kjøkkentjeneste og linsesuppe

Rehab på Feiring innebærer mer enn trening. Det er fulle "skoledager" med opplæring i helse og livsstil, endringsprosesser, kosthold, treningslære, sykdomslære, gruppesamtaler - og stort sett to treningsøkter hver dag.

I dag var det tid for noen timer "Praktisk kosthold" - og det foregikk på treningskjøkkenet der halve gruppen - ni stykker - skulle tilberede 8 retter til middag (supper, salater, hovedretter, dessert). Hvis dere lover ikke å røpe det for madammen; det var gøy å lage mat!

Etterpå var det smaking på samtlige retter, og selv nå 7 timer senere er jeg mettere enn mett... altså var maten god - og spesielt fornøyd var jeg med linsesuppa Bjørg og jeg hadde ansvaret for.

Marit (kostholdsveileder), Jens, Odd og Kenneth.

Tur i "fjæra" ved Ekornholmen

Tur i "fjæra" ved Ekornholmen:
Det dreier seg ikke om ramsalt sjø, men om en nedtappet Mjøsa som byr på uendelig lange strender der man kan gå på oppdagelse i områder som normalt ligger under vann. Sola kom ikke fram, men det ble en fin kveldstur i vannkanten fra Feiringklinikken - via Ekornholmen og videre sørover.

Les om "Slaget ved Ekornholmen"  mellom Ribbungene og Birkebeinerne i 1222. Birkebeinerne med blant annet Olav den søvnige (sikker en gammel slektning) og Fridrek Slafse i spissen, sto i mot... og fikk jaget Ribbungene tilbake.

Det var ikke snakk om å gå fort i dag, bena var ganske så kaputt etter både spinning og styrketrening tidligere på dagen. Der hadde uansett ikke vært lett å gå fort på det steinete underlaget - så de 6 kilometerne tok halvannen time. Men så kom jeg tilbake med nesten 100 bilder fra "fjæra" - og 23 av dem ser du i denne bloggen.

Det var selvsagt ingen andre å se ved stranda... jeg tror folk flest mangler fantasi til å gå slike turer. Det er så lett å gå langs de trafikkerte veiene - men det gir så mye mer å utforske steder du ikke har gått før - og ikke nødvendigvis der det er lett å gå.

Bilder fra dagens tur
bare sola manglet

Turen startet ved Årneslandet

Ikke akkurat sandstrand...

Til dels utfordrende å gå.

Drivved også ved Mjøsa...

Steinmosaikk!

Idyll...

Det er nå fint da!

Ekornholmen, nå ei halvøy.
Trenger ikke båten ut dit nå.
 
Her sto "Slaget ved Ekornholmen" i 1222, mellom Ribbungene og Birkebeinerne. Birkebeinerne med blant annet Olav den søvnige (sikker en gammel slektning) og Fridrek Slafse i spissen, sto i mot... og fikk jaget Ribbungene tilbake. Les mer på Wikipedia. Les mer på Mjøssamlingene.

Utenfor Ekornholmen med utsikt mot Morskogen.

Sørover Mjøsa fra Ekornholmen - derfra kom Ribbungene i 1222.
 
Utsikt mot Fløttopp på "fastlandet". 

Vannkanten står vanligvis 3 meter høyere.
Regulert høyde for Mjøsa er 123,2–119,6 moh - i dag er den 120,4.

Ikke lett å komme til vannkanten om sommeren. 

Overbygg med bålgrotte, fint å ta med barn på tur til slike steder.

Mange bekker små, gjør en stor Mjøsa.

Kongen på haugen...
denne enslige buske - Norges minste skog, står til vanlig på ei lita holme på ca 4 kvadratmeter.
 
Liten holme dette også.

Trolsk og fint.

Malmholdig stein over alt.
Det var flere jernmalm-gruver i distriktet, og 5 km lenger sør ligger også Smaragdgruvene.

Hasselnøtter og hasselnøttskall....
Villa Hasselbakken (pensjonat fra 1924) ligger litt opp fra stranda.

Hestehov i strandkanten.

Blåveis ved Fløttopp.