lørdag 21. april 2018

Litt for tunge bakker i Ekebergparken

Bratte motbakker - eller melkesyrebakker som jeg foretrekker å kalle det - er ikke, og har aldri vært, min styrke. Jeg skal ikke dvele mer med det, annet enn å konstatere at dagens "Riska TrailRun"-test ble en heller mislykket affære. Men likevel var det en fin tur på 14 km og 635 høydemeter i fint vårvær.

På en dag da "alle" løp Sentrumsløpet, var jeg på jakt etter en bratt bakke i terreng med minst 100 høydemeter, og fant det i Ekebergparken, nedenfor Ekebergrestauranten. Brattbakken var en del av en 2,5 km lang runde der mye ellers gikk på de litt mindre skogsstiene oppover mot platået.

Underkjent formtest
Det gikk greit i tre runder, dvs 7,5 km og 450 høydemeter, men da var det slutt på motbakkekreftene. Jeg tok en runde til i roligere fart, men kom ikke skikkelig til hektene igjen før jeg gikk en avsluttende 4-kilometer i flatt terreng. At det var 60 høydemeter pr km i dag mot 50 i Riska er en dårlig trøst, siden jeg ble så fort sliten. Det neste av høydemeterne i dag var i den 500 meter lange turveien opp fra Gamlebyen mot Ekeberg Camping.


Dagens berg og dalbane...



Akkurat nå er sannsynligheten for at jeg stiller opp i Riska TrailRun 12. mai svært liten. Neste utfordring i Ecotrail 50 km senere i mai er betydelig lettere og bør ikke by på problem - dersom ikke motivasjonen får seg en knekk.


Herlige Ekebergparken

Ekebergparken og platået forøvrig er det alltid hyggelig å besøke, både for det herlige terrenget, for den flotte utsikten, og for de mange spennende skulpturene i skulpturparken. Dessuten myldrer det av turgåere og trimmere her, det gjør meg også glad.

Utsikt vestover mot Oslofjorden og Hovedøya.

Utsikt mot indre havn.... og en benk jeg kanskje burde satset på i dag!

Deep Cream Maradona (Sarah Lucas).

Marilyn Monroe (Richard Hudson).

Før løvet spretter er utsikten bedre enn på sommeren.

Kart over parken og skulpturene ved Ekebergrestauranten.

Trappestien fra Egebergrestauranten nedover mot Gamlebyen.

Utsikt fra trappa.

I stedet for å forsette ned til Gamlebyen,
startet jeg på 100-høydemetersbakken oppover mot Ekebergsletta.

Det er bratt....

Halvveis oppe i slyngveien...

Fortsatt bratt...

Jeg fulgte kunstnerstien videre oppover...

Kunstnerstien, puhh...

Siste bratte kneika opp til Valhallvien, før resten av stigninga var litt snillere.

Siste rest av snø...

Mor og Barn (Per Ung)

Dilemma (Elmgreen og Dragset).
 Denne var ny i fjor.

Det er for langt å hoppe til sjøen... kunstverket på forrige bilde illustrerer vel mer et valg om å hoppe ut i det ukjente (de voksnes verden)... eller snu og gå tilbake.

Byutsikt på runde tre....
 
Walking Woman (Sean Henry).
Etter fire kuperte runder slo jeg følge med damen i lettere terrenget.

torsdag 19. april 2018

Når det meste er gæli.... er Kongeskogen hærli...


Magen var oppblåst og kroppen var uggen for fjerde dag på rad, ryggen var vondere enn til vanlig og høyre hæl kranglet skikkelig i de skoa jeg testet ut. Hva var så lyspunktet? Jo, terrenget på Bygdøy var 99,8% snøfritt og det var en strålende varm vårdag!

Både magen, ryggen og høyre hæl aksepterte rask gange - men så fort jeg prøvde på litt jogging var elendigheta påtagelig. Men, jeg har fortsatt håp om å komme gjennom Riska Trail Run 12. mai. Distansen på 43,6 km er ikke så skremmende, men 2360 høydemeter er mye så tidlig i sesongen - så jeg er ivrig etter å finne både snøfritt terreng og litt kupering.


Slik så GPS-sporet ut....

..og høydeprofilen...

Forklaringen på "kammen" ovenfor er at jeg gjogget 20 ganger opp ned ei kneik... og på et forstørret gps-kart ser dette ut som spaghetti. 

Sko til besvær
Prøvde med det tredje av Altraskoene mine (klubbens sponsor) i dag, men for meg gir hælkappa for liten beskyttelse med alle disse skoene, og jeg trives heller ikke så godt med nulldropp. Da hjelper det ikke at skoene har bra grep og en bred fin tåboks. Men altså; dette gjelder meg, andre elsker disse skoene.

Det ble egentlig en begredelig 1,5 times økt, men jeg fikk jo samlet noen høydemeter - og jeg må jo tro at magen ordner seg snart. Det med hælen betyr at jeg må velge enten Hoka eller Salomonsko - de andre merkene mine fungerer ikke bra for en kranglete hæl.


Herlige vår-Bygdøy
Dagens positive overraskelse i tillegg til været var det snøfrie blåveisterrenget i Kongeskogen på Bygdøy. Nå før løvet springer ut er det åpent og fint løpbart over alt i skogen - utover sommeren blir det tettere og tettere vegetasjon, men da er jo folk flest nede ved sjøsiden av Kongeskogen.

Dette betyr at jeg dropper Sarpsborgturen fk helg og legger langturen hit til Bygdøy i stedet.


Det er nesten umulig å unngå å tråkke på blåveis i Kongeskogen...


Lekkert


Det er alt fra turveier til brede stier og smale tråkk i Kongeskogen...
herlig mykt underlag og endelig snøfritt!!

 Selvsagt var det utplassert o-poster i terrenget, her skimter vi en midt på bildet.

Det skal det åpenbart være et o-løp eller o-trening i Kongeskogen senere på dagen.
Det var ikke få turer vi Lør'nskauingene i O-52 hadde ut hit for å få løpt våre første trenings-o-løp
på 70-80 tallet da det alltid var mye tidligere snøfritt her enn hjemme.


Mest folk var det på turveien som går nord-sør gjennom Kongeskogen.
På turveiene her ute møtte jeg også Kong Olav og hunden noen ganger i forrige århundre.

Folk satt tett og hygget seg i sola på svabergene i området ved Paradisbukta.

Minst 15 varmegrader i lufta, men badevannet fristet ikke.

Romlemantisk er det her ute også...

mandag 16. april 2018

Baksjøløpet og Bryelsegrottan på mosjonsstreakens dag #126

Det var sommerhalvårets andre dag, og fantastisk nok var det også et strålende sommervær denne søndagen. Vinteren har vært lang med masse snø og sen snøsmelting, men så plutselig; Våren ble avlyst og vi gikk rett på sommeren. Slik virket det i alle fall i går.

Dagen var avsatt til litt trim og sightseeing sammen med Tone, og det kunne jeg kombinere med jobb for kondis.no: Baksjøløpet i supervær med største deltagelse på 21 år

Dette var forresten dag #126 på min pågående mosjons-streak som altså dreir seg om minimum 30 minutter daglig mosjon og minimum 1 time pr dag i snitt. Det har gått greit hittil selv om dagsformen har svingt mye de siste månedene.

Åbogen før i væla:
På 50- og 60-tallet (forrige århundre altså) var Åbogen-turene mine for å besøke bestemor og bestefar (eller farmor og farfar som vi kanskje ville sagt i dag) som bodde i lia ovenfor stasjonen. Nede på slettene ved jernbanen lå sagbrukene - fire i tallet - på rekke og rad. En periode var Åbogen stasjon den stasjonen i Norge som hadde størst forsendelse av planker.

Nå er Åbogen-turene for å løpe eller gå eller skrive om Baksjøløpet. Dette fantastiske mosjonsløpet  som mangedobler folketallet i bygda tredje søndag etter påske hver år. Et par hundre løper på tid, men det store flertallet er med i mosjonsklassen uten tidtaking, og her er hele bygda mobilisert på arrangementssiden. I år ble det arrangert for 38. gang og selv var jeg med for (bare) 12. gang. De siste gangene har jeg gått sammen med Tone og hundene hennes, slik også denne gangen - som var Tone's 6. deltagelse. Tone endte jo opp som Eidskoging hun også for drøye 20 år siden, så turene til bestemor og bestefar er avløst av turer til barn og barnebarn - i en annen kant av kommunen riktignok.


Tone, Mike og Linda er klar for en flott tur i sola!

Baksjøløpet
Tone og jeg, sammen med labradorene Mike og Linda, hadde en fin rask marsj i Baksjøløpets 11-kilometer (1:55), i tiltagende varmere vær som endte på 17 grader ved målgang. Før det fikk jeg tatt bilder fra starten som jeg skulle bruke til omtalen på kondis.no - og både før, under og etter ble det tid til hyggelig prat med kjentfolk (løpervenner).


Når Baksjøløpet arrangeres er det flaggdag på Åbogen.

Følgebilen venter på 710 deltagere!

Så har starten gått...

Løperne strømmer på...

Lenger bak i feltet er farten lavere...

Så har vi kommet til avdelingen for barnevogner (og hunder)

Her er vi halvveis, og både løpere, turgåere og hunder har fått fortjent saft.


Bryelsegrottan
Vi hadde flere planer for dagen, så etter en obligatorisk vaffel i målområdet ved  Åbogen Grendehus, tok vi turen via Vestmarka til idylliske Skillingmark på svensk side av grensen. Der skulle Tone vise meg Bryelsegrottan.

Det lå fortsatt snø i terrenget oppover mot grotten, så det ble en tung tur med over 100 høydemeter i delvis råtten snø - og et par overraskelser i form av en hissig vårflommende bekk som måtte krysses to ganger. men det var verdt turen, selv om isen hadde begynt å "kalve" - og det ikke var mulig å komme inn i selve grottene.

VisitEda.se fant jeg denne beskrivelsen:
Bryelsegrottan. Naturens egen spektakulära lek med snö och is. I slutet av vintern bildas en grotta av is där snön rinner nerför den branta bergskammen. En isgrotta från istiden som ligger strax norr om Skillingsfors.

Mike og Linda var mer interessert i å rulle seg i snøen enn av å komme seg til grotta!


Opp her skal vi altså... sa vi sommer?
Ja, det var vinter i terrenget og sommer i lufta!

Bekken ned fra grottene var stri,
og balansering på tynne løstliggende stokker kan være vanskelig nok.

Uffda, ikke greit å være hund når de dumme stokkene beveger seg fra hverandre.

Den neste passasjen var enda litt verre. Unghunder  og rennende vann er en dårlig kombo.
Men de våget seg over til slutt.

Bakken var bratt, men der oppe er grottene.

Vannet renner over kanten i 50 meters bredde og danner noen fantastiske isformaskjoner. Noe av isen hadde løsnet - antagelig i de siste dagens varmebølge.

Bakenfor isveggen ligger grottene, men det ville vært livsfarkig å bevege seg dit denne dagen.

Is og rennende vann i skjønn forening!
Jeg må tilbake hit neste vinter, så jeg kommer inn bak isen og inn i grottene.

Takk for en fin dag Tone.