fredag 31. oktober 2014

Noen ganger er det litt mer OK å lese av GPS-data

Det skulle gå nøyaktig fire måneder mellom forrige intervalløkt og dagens, en treningsøkt jeg har gruet meg for - og utsatt og utsatt. Årsaken er at jeg fikk hjerteflimmer i midten av juni, og på en intervalløkt 30. juni var det der igjen til tross for at jeg da hadde medisiner mot arytmi.

Siden har jeg trent mye, men egentlig ikke hardt overhodet. Pulsen har nok vært opp mot 140 på en del av joggeturene, men jeg har holdt igjen hele tiden. Men så var det hjertemuskelen og trening da; jeg lærte på rehab'en på Feiringklinikken at intervalltrening var viktig også for hjertesyke for å trene hjertemuskelen, og i går ble jeg minnet på det gjennom en artikkel på NRK.no: http://www.nrk.no/livsstil/intervall-er-best-for-hjertet-1.7772098

To små inngrep i ryggen for å fjerne en føflekk med noe kreftdritt har også bremset meg litt, siden stingene har vært ganske plagsomme i to lange perioder. Men... i dag måtte jeg bare prøve på den første intervalløkta på fire måneder - og den første på flatmark (løpende) siden operasjonen i slutten av januar. Hva jeg forventet? Først og fremst var jeg spent på om jeg orket å løpe fire minutter uten en lite gåpause (slik jeg har blitt vant med på joggeturene mine) - og helst under 6 min/km.

Jadda; km.tid på 4-og noe!!
Jeg startet feigt, den første fireminutteren gikk lett, og jeg klarte 734 meter (5:27/km). Deretter tok jeg i mer, men likevel veldig kontrollert, 5:01/km, 4:59/km og 5:05/km. Jeg hadde ikke pulsbeltet, men gjetter på 145 +/- i puls. Etter å ha gått en drøy kilometer jogget jeg resten av den nesten 5 km lange Golfbanerunden med lettere bein enn noen gang siden operasjonen. En positiv treningsøkt som bekrefter det jeg har følt, at formen blir stadig bedre.

Dagen derpå:
Kommentar dagen derpå: Etter en jogge/gårunde i Golfbanerunden prøvde jeg en ekstra runde hvor jeg jogget hele veien unntatt i den lengste (500 meter) og den bratteste bakken (200 meter)... og satte ny "hjertepers" med 27:36 (5:56/km), ett sekund raskere enn bestetiden fra august - men da tok jeg i mer enn nå.

Høstblot med Skogkarene for 12.gang


Å treffe gode venner - og ikke minst gode venner med felles interesser - er noe helt spesielt. Når du kjenner dem alle - og likevel stort sett ser dem bare en eller to ganger i året; da er slike dager som Høstblotet noe jeg alltid ser fram til.

Skogkarenes klubb samler godt voksne orienteringsløpere - i vårt tilfelle i Romerikegruppa (SKK Romerike) - til årlige vårblot og høstblot der Høstblotet er vårt "årsmøte" med valg av Skogråd og opptak av ferskinger. Som rådsmedlem og løpsmester har jeg et spesielt ansvar for å ta i mot ferskingene og sette dem på en orienteringsmessig prøve... resten er vår lille harmløse hemmelighet.

Det var sol på formiddagen da jeg satte ut poster... som skulle finnes i mørket.

På formiddagen var jeg ute i skogen og satte ut orienteringsposter, og under selve Høstblotet hadde jeg tilrettelagt en Quiz-løype med 13 spørsmål slått opp langs en skogssti. Men aller mest handler dette om å mimre, få oppdateringer og juge litt sammen. Vi er nå 55 karer i SKK Romerike og 29 av dem var tilstede på gårsdagens høstblot. Jeg har vært med i 14  år og møtte på Høstblotet for 12. gang, likevel er jeg for en unggutt å regne i denne gjengen - jeg er fremdeles klart under snittalder for de som er med.

De som kom tidlig hadde ekstra god tid til å mimre, juge og grille pølser.
 
20 liters kaffekjele hører med...
 
Så juger vi litt til....

En av mine 13 Quizposter studeres av superveteranene Alf og Hans.

Mens vi venter på mørket og ferskingene blir noen stående ute...

...mens andre hygger seg i lavvoen.

Målposten... jeg venter på ferskingene.
Og ennå var kvelden ung... og mens termometeret krøp ned mot 0 trakk vi etter hvert innadørs.

mandag 27. oktober 2014

10 år med kondis.no

For nøyaktig 10 år siden la jeg ut min første nyhetssak på kondis.no. 10 år senere jubilerer jeg altså med en ny Sindre Buraas-sak:

Kondis.no 25.10.2004:
Kjempeløp av Sindre Buraas i Furumomila
Artikkelen i 2004 ble avsluttet med - Joda, Sindre får vi garantert høre mer til de neste årene...

Kondis.no 25.10.2014:
Fra Sindre til Buraas, 10 år med Olav på kondis.no
Jeg traff Sindre på Hytteplanmila uka før, men saken ble altså lagt ut på 10-årsdagen. Sindre selv var da på samling i Flaggstaff Arizona med tre andre norske løperstjerner; brødrene Ingebrigtsen og Sondre Norstad Moen.

Jeg var forresten både redaktørvikar og på kondis.no oppdrag jubileumsdagen 25. oktober; på Lørenskog Halvmaraton: Rune Fenne og Marit Haslie vant Lørenskog Halvmaraton

Som vanlig ble det en hyggelig dag på "oppdrag" der jeg møter haugevis av løpevenner, en ikke ubetydelig motivasjonsfaktor for å holde på med dette, ikke minst nå som jeg ikke konkurrerer selv lenger. Om det blir 10 nye år er vel ikke brått sikkert, men jeg har ikke satt noen sluttstrek ennå i alle fall.

 
En av løperne sendte meg forresten en veldig hyggelig melding: - Du skal vite at en av grunnene til at jeg begynte å løpe igjen var alle artiklene på Kondis. Da bestemte jeg meg for å trene så jeg kunne løpe RBIR-karusellen. Ville bare si at du har gjort en forskjell for meg Pers i dag 1.19.38 noe jeg er fornøyd med. Den som skrev det var Ole Gorm Berg (130 på bildet), bronsevinner i KM Akershus som var lagt inn i løpet på Lørenskog.
 
Løpere jeg møter gir alltid uttrykk for at de setter pris på artiklene og ikke minst alle bildene vi i kondis.no legger ut. Der er flott at noen også sier det - selv om jeg nesten kan føle det også når jeg står i grøftekanten med fotoapparat og får masse smil, vink og tilrop. Det er ikke like morsomt som å konkurrere selv, men det er et godt substitutt.

Familiemesterskap for 38. gang

Engenmesterskap i orientering har vært en årlig foreteelse siden 1977, da jeg som storrøyker og nybegynner i o-løypa ikke fant fram og dermed brøt i det første mesterskapet. Siden har jeg fullført hvert år, og blitt belønnet med blant annet 3 seire, 6 andreplasser, 3 tredjeplasser og 13 fjerdeplasser!

Det startet med far og oss tre søsknene i tillegg til svoger Jens, og først niende året kom svigerinne Ida med. Siden har barn og barnebarn kommet til, så vi har vært opptil 12 deltagere.

Letteste løype på 38 år
Nå er det ikke bare fart og o-kunnskaper som teller. Vi bruker selvsagt handicap for å gi alle like muligheter - noe som slår mer eller mindre heldig ut år over år, men det blir garantert mer rettferdig enn å bruke bare løpstidene. Arrangementet går på omgang mellom oss tre søsknene, og i år hadde Reidun ansvaret. Hun la arrangementet inn i nybegynnerløypa til Østmaka OKs årlige høstløp - så i år hadde vi den letteste løypa på de 38 årene vi har løpt Engemesterskap.

Reidun sto for unntaket... hun var så godt kjent at hun like godt løp forbi et stikryss og kom til to poster i feil rekkefølge... dermed sisteplass på Reidun denne gangen.

Prestisje
Nervene er selvsagt i høyspenn, dette er viktig for oss som er med og det er mye prestisje som står på spill. Når resultatet ikke er bra har selvsagt handicapet vært for lite, kun vinneren er fornøyd! Innen vi kommer til den obligatoriske sammenkomsten etterpå - med premieutdeling - er likevel alle rimelig godt fornøyd.

Inger med en av tvillingene og pokalen som bevis på at hun vant årets mesterskap. Hun har trillet mye barnevogn og var i klart bedre form enn hva handicap-setter hadde trodd... men det betyr at hun får helt andre forventninger på seg når det blir alvor igjen til neste år. Reidun er premieutdeler og Ole i bakgrunnen lurer på når det blir hans tur til å vinne igjen (vant i 2002).

Jeg fikk jo handicap basert på at jeg nå er en "hjertejogger" ... og løpet gikk da også som forventet. Gikk noe - blant annet opp en bratt sti - men jogget mest, og kom i mål på drøye 22 minutter på  den 2,7 km lange (luftlinje) løypa. Det var så lett at det ikke var mulig å bomme, men jeg tapte likevel ett minutt på en omvei til første post for å unngå ei blaut myr. Det kostet meg en plass både med og uten handicap. Men, jeg er fornøyd med at bare de fortsatt aktive o-løperne slo meg tidsmessig.

 
Linda er klar til start, og Jens er klar med klokka. Reidun og Sniff følger med.

Naturreservatet Tallmon

Harrytur
Det skal ikke stikkes under en stol at madammen og jeg har vært på utallige "Harryturer" til vårt nærmeste naboland. Tidligere var billig røyk et viktig motiv, nå er det mest fornøyelsen og mye god mat som er motivet. Tobaksaffären og Systembolaget er vi ikke innom... men godisbutikken avlegges selvsagt et besøk.

En gang pr år står også service på V70'n hos Robin i Arvika på programmet, da kombinerer vi det med både overnatting og handling.... og for meg selvsagt en treningstur.

Tallmon
Turens positive overraskelse sist uke var det nye naturreservatet (åpnet 1. juni i fjor) med de fine mosjonsløypene kloss inntil kjøpesentrene i Charlottenberg, på et delvis flatt og delvis ravineterreng på det som heter Tallmon (Furumoen blir vel det på norsk).  Det var jo mye triveligere der enn inne i butikkene, og jeg fikk testet alt som var av løyper på en joggetur i regnet - en tur som startet rett ut fra resepsjonen på Thon Hotel.

Da vet jeg hva jeg skal gjøre neste gang Else vil til Charlottenberg på handletur... da skal jeg på Harryjoggetur på Tallmon.

Utgangspunkt for turer i naturreservatet Tallmon finner man (vest for) veg 61 ved rundkjøringa inn mot Charlottenberg.

Det er skiltet ulike runder og til noen "severdigheter"... for eksempel som her til Karl XII's kilde.

Hmmm.... er dette kilden?
Nei, det var en "brønn" litt opp i bakken som visstnok var kilden.

Turen langs Vrångsälven var idyllisk selv på en grå høstdag med alt løv på bakken og regn i lufta.

Det var tilrettelagt med trapper og  klopper...

Vrångsälven

Løvfall siden siste picknickgjester satt her.

Våt dag på flotte stier...

Det ble en del bratte turer opp og ned til ravielandskapet langs Vrångsälven.

Det er klart man får lyst til å være på tur i slike omgivelser.

Løypekartet var oppslått, men det var etter omfattende leting (på nett) etter turmuligheter i området jeg kom over info om de nye turløypene på Tallmon.
GoogleMaps og andre kart hadde ikke med noe av dette.

Et teppe av løv... hvem sier at høsten etter løvfall er kjedelig?

Det har regnet mye den siste tiden, dermed har små bekker blitt små stryk.

Vrångsälven er skikkelig stri ved fossen nedenfor handlesenteret.

Litt lenger ned er elva betydelig roligere.
 
 
Nolby skanse synes som noen groper på haugen.
Dette var en del av forsvarsverkene fra tiden etter unionsoppløsningen.

Mellom Thon Hotel og det gigantiske nye "Hypermat" har man bygget en ny fin flytebro som en del av turvegnettet inn mot Tallmon.

Dette er som forrige bilde tatt under broen på veg 61, med ryggen mot Tallmon og utsikt mot Thon hotel. Bilen kan altså stå ved hotellet eller kjøpesentrene mens man tar seg en tur i skogen. 

onsdag 22. oktober 2014

12 timer med Fresk i Særp

Det tar sin tid å finne 100 orienteringsposter, selv om de ligger i bynære omgivelser. Nesten 12 timer ble gårsdagens Sarpsborgtur i terrenget i og nord for Greåker. Jeg kunne notere 52,71 kilometer i treningsdagboka etter en dag med ny pers i antall o-poster, o-distanse og antall postbom, det siste som en konsekvens av det første.

Se tidligere blogginnlegg om "Fresk i Sarpsborg" og hva det er.

Denne turen er som et avansert "Marka24"-opplegg, med mindre distanse men mye vanskeligere orientering og fem ganger så mange poster. Og ingen service på postene.

Utsnitt fra Garmin Connect.
 
Det var definitivt ikke flatt... men tross alt bare 1100 høydemeter.

Jeg skal ikke skryte på meg verken stor fart eller imponerende orientering mellom postene. På mine langt over 1000 orienteringsløp i yngre dager var farten betydelig høyere, men o-teknikken holdt nok ikke helt mål da heller. Nåja, det var vel ikke evnen det sto på i går, men det ble litt mye gambling uten bruk av kompass... og gammelmannsynet gjorde kartlesningen vanskelig på det til dels veldig detaljerte kartet. Jeg brukte også mye energi på de 147 bildene jeg tok av poster og omgivelser ellers, og fotoapparatet erstattet altså kompasset jeg burde hatt i høyre hånd. Mye kupering, stedvis rufsete terreng, glatte svaberg, løv som skjulte stikryss... det var nok av utfordringer. Jeg brukte Salomon terrengsko, men hadde trengt o-sko i terrenget og f.eks. Hoka på asfaltpartiene.

109 av de 147 bildene er mitt "klippekort" på Fresk i Særp.
Svært mange - men ikke alle - bildene er gjengitt nedenfor.

Uansett er jeg stolt over å ha funnet alle 100 postene, selv om tiden fra soloppgang til solnedgang ikke var nok, det er tross alt ikke mer enn åtte måneder siden bypassopreasjonen. De siste 20 postene ble nattorientering med ei lykt som ingen o-løper ville brukt til nattorientering. Det var heller ikke vanlige o-skjermer jeg lette etter denne gangen, det var stolpeposter av samme slag jeg har oppsøkt i urbane strøk tidligere i år. I skauen er det ikke alltid lett å finne disse stolpene. Egentlig er det merkverdig at Sarpsborg har brukt stolper og ikke postskjermer i skogsterreng - og 80 av postene lå altså i skogsterreng. Å finne de samme refleksfrie stolpene i skauen når det er mørkt, med en billig løperhodelykt, er enda verre. Da er det fint å være sta, veldig sta! .... og jeg jublet for meg selv hver gang jeg forunderlig nok fant stolpene i mørket.

Ovenfor er dagens eneste selfie, etter at jeg var tilbake ved bilen nedenfor Greåker festning. Batteriet tok slutt i samme øyeblikk (men jeg hadde en enda enklere reservelykt i sekken). Det ene brilleglasset forsvant på et av fallene i skauen. Hva folk i boligområdene trodde om denne gamlingen med sekk, capsen bak/fram,  hodelykt og møkkete tights/sko er ikke godt å vite - men de tenkte vel sitt.

Slik var turen
...for de som gidder å lese eller scrolle gjennom det som kommer:

Kartbladene er kopier jeg laget fra originalkartet med min planlagte rekkefølge og veivalg mellom postene. Klikk for større utgave...

Kart 1, jeg startet på post 252 og avsluttet 12 timer senere på 217

 
Det var ikke tilfeldig at jeg tok denne turen i går. Yr.no ble voktet nøye den siste uka, og endelig klaffet både anledning og en hyggelig værmelding. Det skulle bli en fin og solrik dag og dobbelt så varmt som dagene før. Når jeg startet hjemmefra "midt på natta" var det knallmørkt og regn.... og etter en times forsinkelse i rushtrafikk og kjøring i regn, regn, regn - var jeg litt skeptisk til om yr.no hadde bomma totalt, som om det ville vært en sensasjon.
 
 
Turen og hva jeg skulle prioritere å ha med i sekken var grundig planlagt, og innenfor sauegjerdene ved  Jernaldergården på Oppstad litt nord for Greåker la jeg igjen et depot med påfyll av drikke og mat, tørt tøy, nattlykt og litt til. Jeg pakket det i en plastpose så kanskje sauer, mur og andre matglade gjester ikke skulle få ferten av det. Derfra kjørte jeg den korte biten ned til Greåker fort hvor jeg parkerte.
 
Planlagt start var soloppgang, 10 timer før solnedgang - noe jeg mente burde holde for en tur på 45 kilometer selv om det var 100 muligheter til å bomme på postene. Med start en time for sent forsto jeg nesten umiddelbart at dette måtte bli avslutning i kveldsmørket - uten at det stresset meg for mye.
 
Første post var ved Greåker Fort på en haug over Greåkerdalen, og posten var plassert ved en av buskene i øvre kant av bildet. Derfra bar det rett ut i et røft terreng med glatte svaberg, steiner og skrenter - skummelt glatt etter regnet som nettopp hadde gitt seg... og selvsagt mistet jeg retningen og havnet på feil side av haugen. Dermed ble det 400 meter omvei til neste post, en imponerende start.

Mot de neste postene ble det "urbanorientering",
her fra en post i enden av den gamle Greåkerbroa over Visterflo.

Og her fra en park nede ved elva der postdetaljen er en bunker.

Dagens sjette post lå inni her et sted... Ikke bare parkterreng med andre ord.

I skogen nedenfor Greåker Videregående skole lå denne fine kloppa.
 
Kartblad 2 med de siste urbane postene på en stund.
 
Noen steder var det så herlig terreng at jeg bare fikk lyst til å bli på stedet. Dette er fra et terrengparti nord for boligområdet Klemmetsbakken. Jeg jogget i de lette terrengpartiene, men gikk i tyngre terreng og også for det meste på asfaltstrekningene. Jeg har hatt vondt i leggen noen dager, og det merkes på hardt underlag. Turen var lang, ingen grunn til å sløse med kreftene heller.

Post ved en liten dam...
 
Post ved en stein...

...og post som ikke var her ved denne kloppa. Jeg fant ikke stolpen, men ser påGoogle Earth at det nok er en annen klopp 30 meter unna. Den jeg tok bilde av er i så fall ikke inntegnet på kartet.
 
Så langt - så greit, ingen store utfordringer. Jeg konsentrerte meg om 2-3 poster framover uten å tenke for mye på helheten, selv om jeg hele tiden hadde visning av snitt kilometertid på GPS-klokka.
 
 
Kartblad 3 med bare fem nye poster. For å slippe unødig klatring tok jeg post 321 nede ved elva før post 322 på åsen. Det medførte i stedet delvis kryping i krattet mellom elva og åsen. Jeg sparte høydemeter, men defintivt ikke tid. Grønt på kartet betyr tett vegetasjon, grønne streker viser undervegetasjon. Her hadde man vært sparsom med grønnfargen. 
 
Hva fant jeg ved elvebredden etter å ha slitt med fram i høyt gress og kratt? En stolpepost ved en falleferdig brakke - dagens 17. post, bare 83 igjen.

Så var det kravling  i glatt terreng opp til tårnet på Skredderberget. Nå var sola kommet fram,og yr.no's lovede finvær var et faktum.

Her en post ved enden av et steingjerde...

Denne steinen ved Østre Vister var dagens 20. post.

Post i grøfteende. Alt løvet skapte mange steder utfordring med å se stier og stikryss..
 
Kartblad 4. Oooops, nå blir det litt verre. Ikke vanskelig orientering for en o-løper, men stedvis rufsete terreng og flere ganske så små detaljer som skulle finnes uten for mye tidstap og uten kompass. Det ble litt for mye bomming...
 
En stolpe i hogstfeltet....

Her ble det ny bomtur". Bildet er tatt ved det jeg mener er feil mast, men jeg fant ingen stolpepost ved masten i bakgrunnen heller - der jeg mener den skulle være. For å komme dit krysset jeg blant annet enn fylling der jeg sank langt ned i gjørma og deretter en hel del bushing i kratt for å komme ned til posten ved elva.

Mye vindfall og litt bortoverklatring her i området rundt Hugget.

Godt gjemt i krattskauen lå denne posten ved en brønn, eller forhenværende brønn.
Hadde nesten gitt opp å finne denne....

Så bar det ned mot Visterflo igjen, det var ikke lenge av gangen jeg fikk være på"toppene". Dagens 27. post var ved utløpet av tømmertunnelen ved Eidet.

Et bilde til fra posten ved tømmerrenna før jeg tok fatt på motbakken opp fra elva igjen. Jeg fisket fram noen brødskiver som ga tidsfordriv på langstrekket mot neste post ved E6-krysset på Solli. Kostholdet underveis var 6 brødskiver, 1 bar, 2 gel og 3 småsjokolader i tillegg til 2 liter sportsdrikk.

Mange av postbildene fra skogen blir veldig like... så jeg tar ikke med alle.
Dette er en post ved ei lita myr på Galteryggen (det heter faktisk det), og som vanlig var det lettere å finne postdetaljene enn stolpene. Ofte var det stripsen som stolpene var festet med jeg oppdaget først, avhengig av hvilken retning jeg kom fra.

Post i ei kløft på Brattås, som ligger 120 meter høyere enn tømmerrenna ved Eidet.
Lav sol gjorde det litt vrient å ta gode bilder uten å bruke mer tid.

Denne steinposten øst for Brattås hadde også en ordinær orienteringspost - som jo er veldig mye lettere å se enn disse stolpene.
 
Kartblad 5, et flatt og kjedelig område men med lette poster.
 
Det var ikke det typiske svabergterrenget her litt vekk fra sjøen.
Her er en ny fellespost på ei lita kolle.

Denne gropa var fylt med de siste dagers regnvær...
Dersom jeg hadde fulgt oppskriften og scannet inn postkoden (QR-koder på postene) med mobilappen, hadde jeg også måttet stå med vann til knærne. Det finnes ikke den mobilen med nok batteri til at jeg kunne brukt den metoden på dagens tur.

Post 330 Lekehytte. Godt pakket inn av vindfall...

Etter en flau parallellfeil i det flate stirike terrenget kom jeg på sporet igjen med et tidstap på 15 minutter. Her dagens 36. post i et grøftemøte, og like ved møtte jeg folk i skogen for første gang denne dagen. Ikke bare to turgåere, men også en hel barnehageflokk på tur - jeg rodde det var gjess på trekk sørover, men det viste seg altså å være glade skravlende småbarn på tur i skogen.

Stein i åpen skog, men selv slike kunne være leie å se - fargeforskjellene er ikke så store i høst-terrenget når man er på litt avstand.

En enkel post på industriområdet ved Bjørnstadmyra. Litt mangelfult "gjerdesymbol" gjorde at jeg først havnet i et blindspor ved siden av lokalene til Heidenreich. Et vindu gikk opp og ei hyggelig dame som åpenbart hadde sett flere på samme bomtur stakk ut hodet og ropte at jeg måtte rundt bygningene og inn fra baksiden. Jaja, det hadde jeg jo nettopp oppfattet... og det ble da 400 meter omvei for å komme tilbake til posten jeg bare hadde vært 20 meter unna. Slikt skjer på o-tur!

Post ved oppslagstavla til "Torsdagstrimmen" - ved Gamle Kongevei som jeg nå krysset for tredje gang på kort tid.

En brønn i krattskogen, dagens 30. post like ved boligområdet Bjørnstad.
 
Kartblad 6, med flere fine skogspartier og etter hvert mye transportstrekk på veg.
 
Kjempestein i flatt terreng ved Opstadveien.

Gammelt frukttre på en grønn eng, her har det vel vært bosetning tidligere.

Post 264 på sauejordene ved Jernaldergården.

20 meter unna hadde jeg depotet mitt i skauen. Tidsforbruk ca 5 timer - det kom til å bli mørkt med god margin før jeg var ferdig, såpass klarte jeg å regne meg fram til. Jeg byttet ulltrøye og jakke, etterfylte drikke i drikkeposen, tok med matpakke nummer to og naturligvis hodelykta - og dermed var jeg klar til å fortsette. Jeg gikk mest og brukte derfor lite krefter, men merket godt motbakker og småklatring i skogsterreng. Leggen hadde ikke blitt verre, så jeg hadde det egentlig helt supert.

En av flere infotavler ved Jernaldergården - som besto av diverse steinformasjoner og aller mest av et sauejorde med masse brækende sauer. Spesielt når jeg i mørket var tilbake og hentet sekken i depotet ga ulldyrene skikkelig lyd fra seg - de dro nok kjensel på gammeln.

Post ved skrent på Kalveberget...

"Kjeppen var godt skjut", men merkebådet desto lettere å se. Rotveltene i bakgrunnen måtte jeg krabbe over både  til og fra posten.

Ny tur opp på Kalveberget hvor det igjen var slike flott svaberg og furuskog. Men... det var mange store steiner her oppe, og en tydelig sti som ikke på kartet fikk meg til å lete en stund i feil område. Det ble noen snurrer rundt andre store steiner før jeg motvillig krysset stien for å sjekke opp en stein på det jeg trodde var feil side.

Ei flott grop i det reneste kanariøyterrennget.

Post ved en liten haug på Brønjusbråten... Etter en stopp for å fjerne smårusk i skoa var jeg klar til å fortsette inn i mer urbant område.

Post 272, steingjerde...

Skrent like ved Grålum skole... Hadde jeg flyttet motivet noen meter hadde jeg fanget inn en ungeflokk som var en småbarnsklasse på tur eller kanskje fra fritidsordningen- klokka var jo tre på ettermiddagen.

Hmmm.... begynte jeg å bli sløv. Jeg orienterte etter streken på kartet, og var 100 meter forbi denne "avdanka" lekeplassen før jeg faktisk oppdaget at jeg var kommet for langt.
Dette var dagens 50. post, bare 50 igjen!

Post i et søkk, midt i ville skauen, likevel bare 100 meter fra nærmeste hus.

Her sto stolpen på innsiden av vinduet hos Butterfly Bakeri og Konditori:
http://www.butterfly-bakeri.no/

Det var bare drøyt 100 meter fra posten ved Butterfly til denne på toppen av vannbassenget. Jeg prøve å komme opp fra baksiden av industribyggene, men ble stoppet av skrenter og gjerder. Dermed ble det nok en gang en æresrunde på minst 400 meter via boligveier på baksiden.
 
Før denne posten i skråningen ovenfor Quality Hotel og Inspiria fikk jeg brukt tiden mens jeg vandret langs Grålumveien til å rapportere hjem til madammen at alt var OK med gammeln. Jeg var bak tidsskjema men ved godt mot, som det vel heter. På slike turer er mobilen avslått, jeg bruker den bare til å rapportere hjem og ellers ha den som backup om noe skjer.
 
Kartblad 7 med flere lange transportstrekk på vei.
 
Etter en litt hasardiøs (for en gammel gubbe) kryssing av Bjørnstadveien i rushtrafikken var det klart for en post ved inngangen til Quality Hotel &Resort. Her har jeg bodd noen ganger i jobbsammenheng - og jeg har også noen våte minner fra en Xerox-kickoff  med tilhørende aktiviteter i badeland. Badedrakte av type heldekkende med røde striper fra seansen har jeg fortsatt liggende.

Høydepunkt like ved Remabutikken på Grålum.

I en krok av parken.... dagens 57. post.
Jeg lurer på om ikke bygningen nedenfor var det tidligere rådhuset i Tune Kommune... en tidligere kunde fra tiden som kopimaskinselger (stormaskiner).

Grålumstua slik den ble etter gjenoppbygging i 1778. Tilhører nå Tune Bygdemuseum.
 
Først litt vegtransport, så opp en veldig bratt li til den første av fire poster i Knattås nord for Yven. Jeg merket i motbakkene at jeg ikke er noen ungdom lenger.

Den andre av to puttposter i Knattås.

Pst 276 ved en steindam ovenfor Yven gård. Sikkert gårdens vannkilde i tidligere tider.

Kartblad 8 med fire poster i Yvenåsen, ellers lange veistrekk.
 
Etter turen over jordene ved Yven og Williamsborg var det klart for nye poster på en av de mange "terrengøyene" i området. Det er flott at boligbygging ikke har tatt alle disse skogpartiene som gjør at alle som bor i området har kort vei til sin egen lille turskog. Her på Yvenåsen møtte jeg turgåere flere steder. Inn til denne første posten slurvet jeg , men fanten posten med litt flaks. Trodde jeg skulle til en skrent, men det var altså denne steinen som var post 349.

Post ved skrent, sett ovenfra.

Lite steinbrudd....

Ned til denne brønnen lengst sør i Yvenåsen gled jeg på en glatt stein mens jeg "klatret" nedover. Altså kom jeg ikke helt skadefri fra turen, det ble et kutt i hånda mellom ring- og lillefinger, men fotoapparatet klarte seg fint.

Når man går på blodfortynnende medisin tar det litt tid før det slutter å blø...

Post ved bro over jernbanen. Før det hadde jeg "spurtet" over Fredrikstadveien der jeg ikke så noen annen gangtunnel enn den som var 200 meter unna. Nå kom jeg ned mot Glomma, og lange gatestrekk ventet til de neste postene.

Hva dette bygget egentlig har huset fant jeg ikke ut.
Nå er det et engrosfirma som holder til der, og stolpepost nr 266.

Post ved idrettsplassen på Alvim.

Det er tidvis stygt og utrivelig langs Alvimveien og Greåkerveien i industriområdet langs Glomma. Men det er også finere partier som her i nærheten av Amerikakaia. Denne brygga med utsikt mot "Vesten" i Fredrikstad kommune var dagens 70.post.
 
Jeg innså nå - som jeg lenge hadde hatt mistanke om - at turen ikke ble 45 kilometer lang, men over 50 km! Dermed lå det an til enda mer nattorientering... uten skikkelig nattorienteringslykt (den solgte jeg til svigerinne Ida for en del år siden).
 
Kartblad 9 av 10... ganske urbant, men 5 av 7 poster i skauen.
 
Post ved jernbaneundergangen litt øst for Greåker stasjon.

Post ved gangbroa over Fredrikstadveien ved Tindlundskolene.
Her var jeg så opptatt av å holde følge med en annen turgåer at jeg måtte snu 100 meter forbi posten som jeg hadde glemt bort. Jeg var i gang med å planlegge postene i Hannestadåsen.

100 skritt inn fra veien, 75 skritt til høyre (mot øst)... der var steinen.
Jeg brukte mye skritt-telling for å unngå for mye småbom.
 
Så var det litt slurving igjen; ned i ei bratt li uten gode holdepunkter fra der jeg tok av fra stien.
Dermed somlet jeg vekk en del minutter mens jeg beveget meg nordover lia til den lille myra. Ned fra posten delvis skled jeg på baken ned til dalen mellom to topper - før jeg fikk nye høydemeter opp til masta på neste topp.

Posten på toppen av Hannestadåsen (vet ikke sikkert om den heter det...)
Ned herfra kom jeg litt feil ned mot en vei, og måtte lure meg noen skritt over en plen, men det var vel eneste gang jeg var på ulovlig grunn på hele turen.

Etter litt sikksakking gjennom et boligfelt skulle jeg til denne steinen i svabergterrenget ved den tross alt nye (1974) Greåker kirke som lå flott på toppen av en liten ås. Det begynte å skumre, så jeg leste kartet litt feil og lette for høyt i lia et par minutter før jeg innså feilen.

I den åpne fine skogen var det greit å holde høyden til neste post ved ei lekehytte.
Bare 23 poster igjen nå.

Dette var siste posten jeg var innom før hodelykta måtte fram. Den lå ved en grøfteende midt i mot Hinkenhopp barnehage. ...og jeg hinkethoppet videre.

Lysene var kommet på også på turveien gjennom skauen nord for Johan Skaus vei.
 
Kartblad 10, det siste, med mange terrengposter. Det var mørkt og jeg hadde 22 poster igjen. Sakte fart ble enda saktere fart i terreng - og nå tapte jeg også mye tid på leting etter stolper i mørket.
Men gøy var det lell. Formen var som på hele turen, helt OK, men tærne skrek etter frihet.
 
En av flere steinposter. Det ser lyst ut når man tar bilde med blits.

Vi kan så vidt skimte stolpen på denne vesle kollen ved enden av fotballbanen på Yven.

Lekehytte i skogholtet bak de store blokkene på Yven. Veien forbi hytta het forresten Skogholtet.

Post ved lekeplassen i Blålyngveien. Nå venter 11 skogsposter...
 
Dæven, denne myrposten var ikke lett å finne i krattskauen i mørket.

Stolper i skogen om natten, bildene ble ganske like - men jeg tar med noen.  Her på den tredje posten lette jeg lenge på feil sted før jeg fortsatte litt til og fant posten i det diffuse grøfteterrenget.

Denne stolpen gikk jeg forbi et par ganger før jeg fikk satt lysstrålen på stolen.
Posten var en pytt jeg ikke så.

Under en skrent fant jeg post nr 350, dagens 90. stolpe.

Post ved en mast...

...og post ved en stein. Vi skimter bolighus like ved, men i skauen er det altså bekmørkt.

Slik blir bildet om man puster i kjølig luft...

Altså måtte jeg holde pusten mens jeg tok bildet, det var ikke lett siden jeg var andpusten av motbakken opp fra veien.

Da jeg krysset Greåkerdalen på vei til denne steinen i Opstadfjellet ble jeg tutet på av en ilsk bilist som kom fort bakfra på en smal vei. Joda, jeg hadde ok med refleks på klærne, men han hadde det jo travelt må man forstå - på oppdrag med å dele ut reklame i distriktets postkasser. Jeg var mest bekymret for om han hadde sett at jeg gjorde en obskøn bevegelse, siden han stoppet ved første bolighus bortenfor. Det er en refleks som noen ganger utløses når man blir skremt.

Etter litt kaving i ulendt terreng fant jeg også denne hoppbakken. Ut fra posten gikk det jo tråkk rett ut på nærmeste veg - men jeg kom jo ikke derfra.

Så mye så jeg....

Snart ferdig, tredje siste post i et søkk.

Hurra, endelig en post med reflex tenkte jeg. Nattorientering med reflex på postene er egentlig ganske kurant... så denne sykkelen fant jeg lett. Men posten lå lenger ned i lia - uten reflex.
 
Post i søkk med bakken helt tildekt av høstløv var dagens 99. stolpepost. På en måte var det jo greit at løvet hadde falt, for da var sikten tross alt bedre enn før løvfall.

Jeg bommet på en sti og havnet på veien forbi der bilen sto parkert, men det var bare 100 meter inn i skauen til post 317 som altså vår dagens siste. Lykta blunket... det var nesten strømtomt, men jeg var ferdig etter 11 timer og 58 minutter - alt inkludert.
 
Forventningen hadde vært 10 timer... uten bom en god del raskere - men så ble det både bomming, nattorientering og 7 kilometer lenger enn antatt. Jeg får håpe neste tur i slutten av måneden går raskere. Da er det 100 poster i Sarpsborg sentrum og terrenget nordover som gjelder, da med halvparten av postene i terreng fram til depotet ved Kurland skole - deretter skikkelig urbanorientering i bygatene som gjerne kan skje i mørket.
 
 

Mine tidligere dokumenterte alle-på-en-dag turer:

05.10.2014 Sprek på Toten, 80 poster
10.08.2014 Ti på Topp Romerike 2014 
04.08.2014 30 urbane turposter Hamar 
29.07.2014 Sprek i Gjerdrum 50 poster 
21.07.2014 Sprek i Gjøvik 65 poster 
20.07.2013 Ti på Topp Romeriken 2013 
21.02.2013 Skijeger'n  2013 
27.02.2011 Skijeger'n  2011 
04.09.2010 Feiring 12-toppers 2010 
05.06.2010 Nes tur-o 2010 
17.01.2010 Skijeger'n  2010 
21.02.2009 Skijeger'n  2009 
29.03.2008 Skijeger'n  2008 til fots 
08.01.2006 Skijeger'n  2006 
10.04.2005 Skijeger'n  2005 
22.12.2001 Skijeger'n  2002 til fots