onsdag 30. juli 2014

Stolpejakt er bra opptrening

Turorientering er en fin aktivitet når man er under opptrening, enten det er etter hjerteoperasjon som meg, etter skade, eller rett og slett etter alt for langvarig latmannsliv.

Terskelen for å delta på tradisjonell turorientering har nok vært høyere enn o-løpere har vært villig til å innse, men med de nye "Stolpepostene" har man fått et lavterskel turorienteringsopplegg som alle kan våge seg ut på. Det hele foregår på o-kart i stor målestokk (eller via kartapp på mobilen) i urbane områder med parkmessige skogflekker innimellom.

Selv for meg med over 1000 orienteringskonkurranser bak meg er slik gate-/parkorientering veldig gøy - og det er jo betydelig lettere både løpsmessig og o-teknisk enn annen orientering. Dessuten er det gratis å delta! ...og du får en flott bli-kjent-med-byen trimtur/-er.

GjøVard O-lag (Gjøvik) hadde knallsuksess med sin Stolpeorientering i fjor, i år er det utvidet med betydelig flere poster og til flere områder på Toten. Gjerdrum O-lag har sitt opplegg i forbindelse med klubbens 50-årsjubileum og Sarpsborg O-lag har satt i gang et kjempeprosjekt med 1000 poster over 3 år i forbindelse med byens 1000-årsjubileum. I tillegg til dette er det satt ut Stolpeposter i Tromsø og Porsgrunn. Til neste år blir det betydelig flere!


Sprek i Gjerdrum 50 poster, 19,72 km, 2:48:22
I forrige uke var jeg på Gjøvik og gikk innom alle byens 65 Stolpeposter på en drøyt 4 timers tur. Da var det 29 varmegrader, i dag var det bare 27 i Gjerdrum. Jeg er mer kjent i Gjerdrum enn på Gjøvik, men man får et annet syn på omgivelsen i gå/jogge/løpefart enn når man kjører bil.

Også i Gjerdrum ble det en fin mix av "bymessige" områder, boligområder og noen små skogteiger. Etter mest gåing i starten ble det mer og mer jogging... og selv om det går veldig sakte er det oppmuntrende å komme litt fortere framover igjen. Uansett var det tilstrekkelig til at jeg igjen fikk kjenne på den deilige følelsen av dønn stive legger på slutten.

Jeg måtte mekke litt for å få satt sammen A4-utsnittene (1:5 000)  jeg fant på nettet til et sammenhengende kart. Hadde jeg nøyd meg med målestokk 1:7 500 ville det gått inn på 2 stk A4-ark.

Det var varmere enn varmt i sola, skyggepartiene var minimalistiske, svetten silte under Finlandscapsen min, drikkeposen ble lettere og lettere, bena ble tyngre og tyngre! Planen var å klare turen gående på fire timer, det ble 2:48:22 - og en kilometertid på 8:32 inklusive fotografering og andre stopp. Jeg sliter litt med kartnormen som benyttes på såkalte sprintkart; veier og turveier er ofte vanskelige å se på grunn av liten kontrast mellom dette og resten av kartet. Det gir litt ekstra nøling og noen ganger må brillene fram.

En typisk stolpepost, ved en lekeplass i et boligområde.

Jadda, jeg bommet to ganger; en gang fulgte jeg en parallell gate og rotet vekk et minutt og på slutten feiltolket jeg kartet og ble stoppet av gjerder med 500 meter omvei som resultat. Jeg hadde også noen frekkiser som medførte gjerdeklatring og litt bushing i gress høyere enn meg selv, akkurat tilstrekkelig til at ikke alt var plankekjøring.

Det er mange flotte boligområder i Gjerdrum, ikke minst på boligområdene Grønlund/Kulsrud og Veståsen inntil Romeriksåsen. Det er lett å forstå at Oslofolk betaler noen millioner for å bo her en kort kjøretur fra hovedstaden. Dagens vakreste var nok Lysdammen, en oppdemming av elva Gjermåa nedenfor Grytfossen... tilrettelagt med badeplass, broer og parkmessige omgivelser.

Alle postene
 
Start og slutt var ved Rådhuset.
 
Siste posten var inne "Hos Naboen / Mimmi. Jeg gikk ikke inn, tror forresten det var stengt. Siden jeg ikke sender inn registrering gjør det ikke noe at jeg mangler denne koden.
 
Noen flere Stolpeposter:
 
 
 
 



 

tirsdag 29. juli 2014

Mitt 24-timersløp - fra sidelinjen

Marit ser litt skeptisk bort på løpslederen.... "har'n kontroll tro"?

Romerike Ultrafestival er historie - og som den mest subjektive av alle tillater jeg meg å si at arrangementet var vellykket. Ingen fikk heteslag eller brant opp i varmen, men det var kanskje bare flaks.


Bildet viser en av deltagerne som jevnlig brukte "overrislingsanlegget" vårt.
Bakenfor ser vi svamputdelingen.

Mens andre løp og gikk i 6, 12 eller 24 timer var andre av oss opptatt av at løperne skulle få en fin konkurranseopplevelse på Jessheim friidrettsstadion. For mange av oss arrangørene varte konkurransen betydelig lenger enn for løpene, da er det veldig hyggelig å få så mange og gode tilbakemeldinger både på arenaen, på Facebook og ellers.

I slike intime løp som et ultraløp tross alt er tror jeg deltagerne er veldig bevisst på jobben som ligger bak. Det er nok ikke slik at alle som løper Oslo Maraton tenker på akkurat dette... hva som skal til for at de skal ha en fin dag og fin konkurranseopplevelse. Det er jo så enkelt som at uten ildsjeler og arrangører blir det ikke noen konkurranser heller.

Løpsdagene med rigging fredag, konkurranse lørdag og søndag og nedrigging ble velsignet med det flotteste sommervær en solbader kan tenke seg, men kanskje litt overdrevent varmt for arrangører og løpere. 19 av de 86 påmeldte holdt seg hjemme, kanskje de var på badestranda i stedet (?). Det er for øvrig en luksus å være leder for en klubb og et løp med så fantastiske medarrangører som jeg har i Romerike Ultraløperklubb.

Tre av arrangørene på mat- og drikkeservicen
som løperne kom innom for hver 600 meter:
Marianne, Håkon og Helge.

At "heltene" mine Bjørn Tore Kronen Taranger og Hilde Johansen vant 24-timersløpet som også var årets NM i 24-timersløp var hyggelig. De løp henholdsvis 231 og 176 kilometer i varmen, imponerende. Ekstra imponert var jeg også av toerne, evigunge (61 år) Lars Dørum som løp 222 km og Ragnhild Audestad som perset med 163 km.

Joda, alle som løp 6- 12 og 24-timers denne helgen var helter, og etter arrangementet la jeg ut to saker på kondis.no:
Ninette Banoun og John Lund vant Romerike 6-timers
Ultrakongen av Norge slo til igjen - femte NM i ultraløp på rad

Bjørn Tore
 
Hilde
 
Lars og kona Wenche
 
Ragnhild og Hilde

torsdag 24. juli 2014

Så seile vi på Mjøsa....

Skibladner, Mjøsa, laks og jordbær.... hvor mange har vel ikke opplevd denne kombinasjonen på de 158 årene hjuldamperen har trafikkert Norges største innsjø? Skibladner rakk å bli fredet (2006) før jeg omsider kom om bord på "Mjøsas hvite svane" - i dag.

Ved en ren tilfeldighet falt dagen sammen med 100 år siden Alf Prøysens ble født, mannen som blant annet skrev om "Resan til Chyteræ" til "Så seile vi på Mjøsa" (1966).

Dagens jubilant..
 
Jubilantene Rut & Arne som fylte 80 år i mai.

Foranledningen for turen med Skibladner var Rut & Arne's 80-årsdag i mai - da vi ga jubilantene tur og middag på Skibladner, sammen med oss. Oss var Reidun & Jens og Else & meg, men Jens fikk ikke vært med. Det var nydelig sol og 26 grader da vi kom fra til Kapp, og det var 29-30 grader under den 8 timer lange seilasen via Hamar, Eidsvoll, Hamar igjen og tilbake til Kapp.

Det var mye folk om bord, det var en aldeles strålende sommerdag og vi hadde en super middag i den åpne "Hjertesalongen" helt bakerst i båten. "Så seile vi på Mjøsa" ble selvsagt spilt over høytaleren - men holken vår var ikke sprukken, bare veldig gammel.

Så da har jeg altså omsider seilt med Skibladner og spist laks og jordbær om bord, fått med meg livet på Mjøsa og Vormas. og attpåtil i lag med gode venner.

Noen bilder fra turen:

Skibladnerkaia i Hamar

Tuuuut, under broa mellom Nes og Helgøya.

Minnesundbroene der Mjøsa går over i Vorma...
...som vi bor ved, bare litt lenger ned.

Stedet ved Minnesund der Skibladner ble montert og sjøsatt i 1856.
 

Vorma med Ninabben i bakgrunnen.

Artig med litt maritimt miljø - for en gammel sjøulk (1966-70).

Vi var så heldige å få bordsetning på selveste gromplassen;
i hjertesalongen lengst bak på båten

Så seile vi hemmat att... i en gamal holk.

tirsdag 22. juli 2014

Stolpeturist i vakre Gjøvik

Den første av 65 poster var på en odde med Mjøsa på tre kanter.

Niogtyve varmegrader og et kart i størrelse 90x70 cm med 65 turorienteringsposter - hvilken herlig sanndrømt sommerdag. Og hvilken vakker by Gjøvik er... Jeg har kjørt gjennom byen noen hundre ganger. Jeg har også vært på o-løp fra skianlegget ved Øverby, på klubbsamling ved Gjøvik Vandrerhjem, begge for en mannsalder siden, og i Fjellhallen en gang før OL i 1994. Men å si at jeg var kjent i Gjøvik er mye mer enn en overdrivelse. Det er for kort hjemmefra til å være et reisemål!

Enda et "alle-på-en-dag" eventyr:
Nå - etter gårsdagens 29 kilometers vandring i byen - er jeg betydelig mer kjent i "den hvite by ved Mjøsa". GjøVard O-lag og samarbeidspartnere har tilrettelagt turorientering i hovedsakelig urbant miljø på et gedigent kart over byen og boligområdene rundt. Hele 65 stolpeposter er spredd ut over det 9 kvadratkilometer store området. Det tok noen timer bare å planlegge ruta, for dette måtte jeg jo gjennomføre - i sedvanlig alle-på-en-dag stil. Takk til Thorbørn som tipset meg om dette (tidligere klubbkamerat i Nes O-lag, nå Gjøvikbosatt).

Det var poster i boligområder....
 
Det var poster i bymiljø...

Det var poster i parker...
 
Det var poster i skogen...
 
Rundturen startet og sluttet ved Gjøvik kapell nede ved Mjøsa. 50 av postene var i urbant miljø - mens 15 var i skogsterreng der jeg fikk litt skygge på skrotten. Det var sikkert mange som lurte på denne gubben som gikk rundt i byen og boligområdene med kart, ryggsekk og fotoapparat, og som tok bilder av alle "stolpene" i byen. Andre turgåere så jeg knapt nok, det var mer folk på Fastland (badeplass midt i byen) og langs vannkanten ved Mjøsa. Stier til postene i skogen fortalte derimot at "halve Gjøvik" hadde gått til disse postene før meg.

Gammel'n i området ved Mustad fabrikker.

Etter hjerteoperasjonen i januar har jeg konvertert fra løping til gåing, men det går jo likevel an å rekke over en hel del bare man tar tiden til hjelp. Stolpeturen i Gjøvik ble på 28,55 kilometer og krydret med 439 høydemeter. Inklusive fotostopp og en del kartlesningproblem i skogen (ser for dårlig!) tok hele turen 5 timer 22 minutter og 22 sekunder. Alle stolpene var på plass, og den eneste bommen på 65 poster kom i skogen oppunder Hovdetoppen. Jeg er glad i varme, så temperatur og sol var ikke noe problem. Halvannen liter drikke og tre gel var grei næring underveis.

Gjøvik er en vakker by,  enten man befinner seg langs Mjøsa eller i boligområdene i skråningene nord og vest for byen. Noen andre perler var Gjøvik gård med den fine parken rett ved sentrum, Eiktunet med mange gamle bygninger i flott skogsterreng, Skianlegget på Øverby, Fastland (Hovdetjernet), Bassengparken og Hovdetoppen.

 
Gjøvik på kryss og tvers...
Link til Garmin Connect - for spesielt interesserte som kan tenke seg å ta samme turen.
 
Kartet
 
 Etter at jeg fortalte om turen på Facebook ble jeg tipset om et lignende opplegg i Gjerdrum med 50 poster. Både det og noen andre "alle-på-en-dag eventyr står på vent...
 
 
Som vanlig brukte jeg ikke klippekort på turen,
men alle postene er foreviget på 65 bilder.

søndag 20. juli 2014

Min første golfrunde - dobbel Tiger og litt til

Bildet: Banekart for Rommen golfpark før omleggingen. Nå er 18. hull der 9. hull var før - og det er sånn ca 5 slag fra leiligheten her på Vormsund Brygge.

Atten hull som er alt for langt unna, teknikk og køller som ikke er helt synkronisert med hjernen, 27 varmegrader og sol - joda, det lå til rette for en kjempedebut på en skikkelig golfrunde i ettermiddag. Ettermiddag ble forresten til kveld for vi var ferdig med 18 hull, det tok 4,5 time og GPS'en viste 11 kilometer! At jeg trengte dobbel så mange slag og enda litt til i forhold til Tiger-nivå får jeg bare leve med.

Som helt fersking har jeg selvsagt ikke noe på en skikkelig golfbane å gjøre, men det var jo greit å se hva man etter hvert skal prøve å beherske. Et heller tvilsomt bestått golfkurs og masse bomslag på driving rangen, putting greenen og den humpete 6-hullsbanen er erfaringen så langt.

Ole og jeg registrerte oss i GolfBox, betalte vår GreenFee, supplerte golfbagen med noen flasker drikke og la i vei. I den steikende sola var det omtrent folketomt på golfbanen her i Vormsund - det forsto vi godt når det var på det varmeste og det eneste som hindret overoppheting var vinddraget som oppsto da Ole slo vilt etter plagsom veps.

Ny pers
Jeg hadde maks handicap og kunne bruke 50 slag mer enn banens par på 72 med "utslag 48" som er en god del kortere enn Oles "utslag 59".. Ole med lavt handicap på 9,6 kunne bruke 10 slag mer enn banens par - og det var nettopp 82 slag han klarte, bra!!.
Jeg? ..hadde et forhåpning om 150 slag totalt, slo mange slag jeg var godt fornøyd med - men enda flere til å gråte over, og facit ble 152 slag (72 og 80 på de to halvdelene). Et utrolig dårlig resultat, men det er nå persen min! Jeg fikk poeng på 9 av 18 hull, men svært mange ekstraslag på en del andre.

Det som var bedre enn forventet var utslagene med driver'n. Puttingen var også OK til å være nybegynner. Men... derimellom ble det mye elendige slag, ikke minst fra roughen - som ventet, og det blir da hva jeg skal øve mest på før neste runde om et par uker.


Litt ekstra trim
Før golfrunden med junior rakk jeg 40 minutter styrketrening på "treningssenteret" på terrassen. Denne trimkroken der ute kombinert med spinningsykkelen på kontoret gjør at jeg likevel ikke har behov for abonnement på treningsstudio. Jeg meldte meg inn i FreshFitness på Jessheim i begynnelsen av mars - og meldte meg ut i går, uten å ha trent der en eneste gang!

torsdag 17. juli 2014

Ny opptur, dag 4 og 5

Bildet: Fra dagens tur i den gul/svarte 10'ern på Sessvollmoen

Gårsdagens sykkeltur ble en skuffelse, mens dagens 10-kilometers joggetur på Sessvollmoen var desto hyggeligere.

At sykkelturen ble en skuffelse var fordi bremsene hadde låst seg på terrengsykkelen, og syklinga ble innadørs på spinningsykkelen - mens sola steika utadørs. Jeg er håpløs på sykkelprepping, og har nå bestilt time for overhaling og rens.

I dag skulle jeg ha et kort møte med Marit for å diskutere mat-/drikkeservice til neste helgs Romerike Ultrafestival. Det kombinerte vi med å ta en rolig tur sammen i den nye 10'ern på Sessvollmoen. Turen gikk veldig rolig med litt mer jogging enn gåing på 1:16. I slutten av april, 3 måneder etter operasjonen, løp jeg på 1:05 - og jeg prøver vel på noe lignende på neste tur nå som jeg føler meg tryggere på å unngå flimmer igjen.

Marit i farta... hyggelig selskap på dagens tur!

Løypa jeg laget til Romerike50 er nå permanent merket av forsvarets folk, med skilter i Romerike Ultraløperklubbs farger! Kjempegodt merket, her finner alle fram uten problem. I og med denne kontrollmålte 10-kilometeren er det nå fem faste løyper fra idrettsbygget ved Sessvollmoen Garnisjon.

I dag var det jogging, om en uke skal vi arrangere ultraløp, og uka etter det igjen skal Marit ta meg med på "jomfru-kajakktur". Jeg gleder meg veldig til å prøve kajakk, og kanskje blir det "båt" på meg ved brygga utafor her snart (?).
 
GolfGammel'n
Både i går og i dag la jeg igjen en drøy time på golfbanen, mest på driving rangen. Det går IKKE bra, men likevel gradvis litt bedre om jeg ser litt stort på det.... Har nå valgt meg ut fire køller som jeg konsentrerer meg om å bli kjent med (3'er wood, 6'er jern, pitch og putter), så får det andre komme senere. Det er så usannsynlig mye det går an å være dårlig på i golf!!

onsdag 16. juli 2014

Ny opptur, dag 2 og 3

Bildet: Den korte intervallbakken i Jellumvegen i Fenstad.

Joda, alt ser så mye bedre ut igjen nå. Det skal ikke så mye til for optimismen igjen er på topp; "skylappene lenge leve"!

Mandag fant jeg fram fitnessball, strikk og annen stæsj på terrassen og gjennomførte den første styrkeøkta på en måned. BalanseGammel'n og StrikkGammel'n var i bedre shape enn fryktet. Nå gjelder det bare å få dette fast på ukesprogrammet igjen framover.

I går ble det forsiktig bakkeintervall.... også det en bokstavelig talt opptur. I utgangspunktet er jo dette veldig pinglete trening i forhold til før om åra, men nå er altså utgangspunktet betydelig annerledes. Jeg besøkte "Jellumbakken" i Fenstad der jeg varmet opp med to spaserturer opp/ned før jeg kjørte 6 motbakkedrag i økende fart: 2:35, 2:29, 2:19, 2:16, 2:11, 2:06. Snittpuls på siste draget var 130, (maks 141) - det er hva jeg våger å presse foreløpig.

Jeg er nok i bedre form enn i mai måned da det meste gikk på skinner, men reserverer meg ganske mye til jeg føler meg tryggere på å unngå flimmer. Nå gleder jeg meg til dagens sykkeltur i det fine været, og førstkommende søndag er jeg forhåpentligvis klar for et lite eventyr igjen; "65 stolpeposter i Gjøvik".

mandag 14. juli 2014

Ny opptur (?): Forsiktig start i Arnestadrunden

Bildet: Det var frodig noen steder i løypa...

Fire runder i Arnestadskogens 2,2 kilometers terrengløype var forhåpentligvis et vendepunkt til det bedre igjen.

Jeg gikk først en oppvarmingsrunde i max gangfart (20:24)  før jeg jogget litt på runde 2 (17:21 og jogget 80-90% på runde 3 (15:34). I mai i fjor løp jeg to ganger på 11:49 i denne runden... det er et stykke tilbake dit.

Hovedmålet i kveld var for enhver pris å unngå flimmer, så jeg lå hele tiden under 125 i puls. Det gikk helt problemfritt, så jeg feiret med å gå en fjerde runde. Med all gåinga i Helsinki fikk jeg forresten 72 kilometer til fots denne uka.

Joda, det er en hogstvei her til vanlig!