fredag 23. februar 2018

Olav's mosjons-streak dag #75 - til fots i herlig vintervær

Det var en slik dag jeg absolutt burde gått på ski - ikke minst nå som det er flotte skiforhold også her i det vanligvis snøfattige elvelandskapet ved Vormsund. Inspirert av utallige timer foran TV'n i disse OL-tider burde jeg også vært. Men nei...

...det ble en tur til fots likevel - i dag også! Jeg skylder på en hæl som synes skiskoene mine er for trange, og som ennå ikke er påspandert nye.

Skiskoene må være 10 år gamle, men ser ut som nye likevel. Det betyr helt korrekt at jeg har gått lite på ski se siste årene.

Nå som Gammel'n både er mer frossen av seg enn før, og beveger seg mye saktere på ski, blir det nok en varmere type sko enn de Alpinaskoene jeg har nå. Kona har bedt meg sette det på ønskelista, så kanskje i november (?)

Mosjons-streakens dag #75
Det er populært med Runstreak, dvs løpe minst en mile (1,6 km) hver dag så lenge man klarer. Ikke minst blant mosjonister på den saktere halvdelen... Der hører jeg definitivt hjemme, men å løpe hver dag er ikke veldig aktuelt, så jeg har laget min egen variant der jeg mosjonerer hver dag; ingen dag mindre enn 30 minutter og minst 60 minutter i snitt. Nå har jeg rundet 75 dager og 78 timer, men det blir nok mer utover våren og sommeren - enten jeg mosjonerer hver dag eller innvilger noen dager helt i ro.

Jeg er nøye på å bruke uttrykket "mosjonere" og ikke "trene", siden mye av treninga er gåing -riktignok rask gang - men ikke hva jeg definerer som trening!

Nå på vinteren ser en vanlig mosjonsuke omtrend slik ut:
1 økt styrketrening (Spenst Årnes)
1 økt intervall på mølle, oftest kortintervall (Spenst Årnes)
2 korte turer, rask gang, minst 5 km
1 lang tur, rask gang, mer enn 10 km - eller skitur
2 korte spinningøkter hjemme foran TV'n, ca annenhver gang intervall

Totalt 7-8 timer, og ganske mye mindre omfattende enn vanlige sommeruker. Når det blir plussgrader og bart i terrenget blir det nok mer jogging også...men i år skjer vel ikke det før sent i april (?).

Noen bilder fra dagens tur
Årnes-Henni-Husmo-Årnes 10 km rask gang, veg/terreng 9:24 min/km

Som så menge ganger før det siste året startet turen like ved Årnesbrua, på turveien mot Årnestangen. Å ha uke etter uke med så flotte vinterforhold er vi ikke bortskjemt med på disse kanter.

Turstien langs Glomma mellom Årnes og Henni er mye brukt også vinterstid. Her er det gåernes eldorado - skiløperne har andre steder å boltre seg.

Utsikt mor elvemøtet Glomma/Vorma og med Nes Kirkeruiner oppe på odden.

Godt kledd, liker ikke å fryse!

Sti har gått over til ubrøytet veg.

På jordene vekk fra Glomma og innover mot Husmo.

Jernbanebrua like ved Husmo...

...og der kom jaggu Kongsvingertoget.

Mens første halvdel gikk på sti var avslutningen vegalangs, og mot slutten forbi Årnes kirke og gjennom sentrum.

tirsdag 6. februar 2018

Lar du deg inspirere av våre OL-deltagere?

Skrevet som kommentarartikkel på kondis.no:

Marit Bjørgen - her med kongepokal i årets NM på Gåsbu - er klar for å inspirere oss alle i OL om noen dager. (Foto: Stein Arne Negård)
Marit Bjørgen - her med kongepokal i årets NM på Gåsbu - er klar for å inspirere oss alle i OL om noen dager. (Foto: KONDIS / Stein Arne Negård)


Det er bare tre dager igjen til åpningsseremonien for Vinter-OL i Pyeongchang, og faktisk bare to dager til noen innledende øvelser. Enten vi vil innrømme det eller ikke; svært mange av oss vil bruke svært mange timer foran TV’n eller med TV på mobil de to påfølgende ukene. I løpet av den tiden har vi kanskje alle lært å både uttale [pʰjʌŋtɕʰaŋ]) og skrive Pyeongchang (med våre skrifttegn) riktig.
Som vanlig foran store mesterskap – dessverre – er det mye utenomsportslig fokus, og prat om doping. Det skal jeg la ligge her, for heldigvis er det slik at når lekene først er i gang er det den sportslige innsatsen som står i fokus.

Hva betyr så OL for deg? og hvor stor er forskjellen på om en norsk utøver vinner eller om seieren går til en utøver fra et annet land? Lar du deg i det hele tatt inspirere av våre OL-deltagere? Eller er OL bare TV-underholdning?

Jeg tror at den absolutte majoriteten av dere som leser dette driver – eller har drevet – idrett selv på et eller annet nivå. Da vil nok også svarene på de spørsmålene jeg stiller foran være mer ensartet enn om jeg hadde spurt «hvermansen».

For meg er svaret enkelt på hovedspørsmålet; selvsagt lar jeg meg inspirere – og litt mer om en norsk utøver vinner enn om vinneren er fra en annen nasjon. Men aller mest fordi all toppidrett er fantastisk for oss som har konkurrert litt selv og vet hvor høyt lista ligger.

Inspirert, til hva?
Jeg tenker her mest på inspirasjon til selv å trene og komme i bedre form. Helt fra jeg var liten og hørte på OL i radio i ’56 og på TV fra ’60 har de store mesterskapene fasinert meg. Når jeg 20 år senere begynte å trene regelmessig og konkurrere jevnlig var det ikke bare underholdning, men nettopp en inspirasjon til å bli litt bedre selv.

Det er et paradoks at når jeg sammenlignet meg med de beste i aldersklassen min – i orienteringsløp, vegløp og skirenn - ble jeg nesten demotivert, avstanden var så stor og framgangen kom så sakte. Treningen ble i lange perioder et mas for å komme i alle fall litt nærmere de beste supermosjonistene – de som gjerne vant de konkurransene jeg deltok i.

Med de virkelig gode, de som kvalifiserte seg til mesterskapene, var det annerledes. Til dem var avstanden så stor at enhver sammenligning var meningsløs. Det var både underholdene å følge dem, og det ga inspirasjon til egen trening – og man plukket også opp et og annet tips til egen trening.
Nå er jeg alderspensjonist, hjerteoperert, og ferdig med konkurranser. Men, jeg lar meg likevel inspirere til daglig eller nesten daglig mosjon.

Sist sommer var det løpere som Warholm, en haug med Ingebrigtsen’er og Norstad Moen som inspirerte. Nå er det våre vintersportsutøvere og spesielt langrennsløperne som får det til å krible i bena. De er så gode på sitt nivå – blant verdens beste.

Jeg kan også være god; på mitt nivå – blant hjerteopererte pensjonister.

Jeg må nesten nevne at forrige gang det var Vinter-OL, altså for fire år siden, kom jeg hjem etter en bypassoperasjon noen dager ut i OL. Jeg kunne valgt å bare sitte der – se på TV med god samvittighet. Men hvorfor kunne ikke jeg også teste mine grenser, på et mildt sagt annet nivå? Andre dagen jeg var hjemme gikk jeg 10 ganger over stuegolvet, dagen etter 20 ganger. Tredje dagen gikk jeg 500 meter ute sammen med kona… og uka etter OL gikk jeg over 100 kilometer.
Dette hadde selvsagt ikke noe med toppidrett å gjøre, men akkurat som OL-deltagerne gjorde jeg mitt beste. Jeg deltok – på mitt nivå, og jeg var stolt over innsatsen selv om jeg verken fikk OL-medalje eller overskrifter i VG.

Så altså; Lar også du deg inspirere av våre OL-utøvere?

Når de har gjort det lille ekstra som gjorde at de kom til OL på bekostning av andre som ble hjemme, kan du også gjøre det lille ekstra:
  • For å komme i bedre form?
  • For å slå han eller hun du aldri har slått?
  • For å trene smartere (les; unngå skader)?
  • For å akseptere det nivået du er på, du kommer ikke til OL likevel?
  • For å ta vare på helsa og kondisjonen også etter avsluttet karriere?

Når du ser på årets sendinger fra OL, som du mest sannsynlig kommer til å gjøre; spør deg selv om du kan lære noe av utøverne – tilpasset ditt nivå!



Fra denne posisjonen skal jeg følge mange av OL-sendingene. Jo bedre det går med OL-deltagerne jo raskere tråkk, men når det blir for spennende blir det nesten stopp...


Det blir et OL-liv også uten Petter Northug og Ole Einar Bjørndalen, men du verden så jeg vil savne dem. Slik er det jo bare; det er en tid for alle, og etter en Brenden kommer en Eggen kommer en Brå kommer en Northug kommer en Klæbo. Hele tiden nye inspirerende forbilder!

På dagens trening på Spenst Årnes dukket det opp et lokalt tvillingpar mens jeg løp alt jeg orket på mølla. De lot seg nok ikke imponere av farten, for Tiril og Lotta Udnes Weng er kanskje våre største stjerner i neste OL – om fire år. Jeg la inn et lite gir ekstra, som jeg ikke trodde jeg hadde, men om årsaken akkurat da var inspirasjon av deres nærvær eller forsøk på imponasjon er jeg ikke sikker på. Jeg velger å tro at jeg ble inspirert!

Ha en fin OL-tid!