fredag 22. april 2022

Gjensyn med Olavrunden - sammen med Ole


I årene før hjerteoperasjonen i 2014 hadde jeg mange halvlange løpeturer i Fenstadmarka, og den mest brukte døpte jeg Olavrunden. Den løp jeg mange ganger som den var - eller i kombinasjon med andre turer i terrenget - mest i perioden 2007-2009. Jeg har vært en hel del i terrenget senere også, men ikke i runden som sådan. (Bildet er fra Valstadvarden 411 moh)

Det er 10 år siden forrige gang jeg løp runden på tid, dvs - det var en mix av gang og jogg på gårsdagens treningstur med Ole, men det var i seg selv en gedigen opptur etter at ryggvondt har hindret all jogging i lang tid. Jeg går til behandling hos en "supermann" i klubben, så jeg har tro på å bli mye mer løpbar utover sommeren.

Det er ikke mye som har endret seg på de 10 årene. Det er kommet til noen nye hogstfelt - og stiene er blitt litt tydeligere. At det var litt snø igjen på denne turen bremset fasten litt, men det var uansett flotte løpsforhold hvis man ikke er redd for å bli blaut på bena, og det er jo verken Ole eller jeg. For oss var det en o-løpers hverdag i "gamle dager".


Olavrunden. 

Det som virkelig var nytt var at junior var med meg på turen. Etter å ha halvert vekten på to år har han trent seg opp til å bli mye raskere enn gamle meg - og er på full fart inn i en ultraløperverden der jeg av naturlige årsaker er på vei ut. Det er sinnsykt gøy å være på tur med han eller både han og samboer Jannicke.

Ole prøver seg på Ruggestein, men i følge sagnet kan den bare rugges på når kirkeklokkene slår.

På onsdagens tur ble det rask gang i motbakkene, og mest jogging ellers på mest smale stier. Det var de vanlige våte partiene, og en del steder var det også noe snø igjen. Jeg holdt igjen for å spare ryggen, så jeg løp meg ikke sliten. Runden er nesten 15 kilometer med 410 høydemeter. 

Vi kom oss rundt på 2:32 (netto 2:29:45), som er en halvtime mer enn i 2012 (2:03:58), men halvparten av dette kutter jeg lett (?). Persen er på 1:51:01 fra 2009 - da var jeg 59 år og langtidsplaget med en vond hæl.

8. november 2009: Valgte Olavrunden framfor Cupfinalen på TV

17. juni 2012: "Olavrunden" for første gang på 2 år

torsdag 21. april 2022

To turer på stolpejakt i Råde og Våler i godt selskap

Jeg trives godt på tur alene, men enda hyggeligere er det på tur i selskap med andre. Slik var det de siste påskedagene; tur med storesøster påskelørdag (bildet ovenfor) og tur med junior og kommende svigerdatter 2. påskedag.

Begge turene var på stolpejakt, henholdsvis 50 stolpeposter i Råde og det samme antallet i Våler. To fine turer i nydelig turvær, to dager med masse folk på tur i skogen.

Turer i fine områder er viktigere enn Stolpejakten i seg selv, og de 360 stolpene jeg hittil har besøkt har vært en flukt fra isdekte stier her hjemme (det meste av isen har forresten  smeltet de siste 2-3 dagene!)

Påskelørdag: Missingmyr-Isebakketjern Råde 

Kilometermerkene viser retningen på runden etter de 50 stolpepostene. Det ble 15 km* og 293 høydemeter på en ganske rolig 3 timers tur. (*inkl 500 meter der jeg stoppet GPS-klokka ved en feiltagelse).  

Det var lenge siden jeg hadde vært på tur med storesøster (det var på hennes 72-årsdag i september), så det var jaggu på tide. Jeg så meg ut et kartområde med mer terreng enn veigåing, og valget falt på kartet ved Missingmyr i Råde, forøvrig et kart hvor man absolutt burde bruke o-kartet og ikke Norgeskart å orientere etter i terrengpartiet. 

Det er stedvis utfordrende for de som ikke er vant med å orientere utenfor sti - men de har jo GPS-prikken i appen til å hjelpe seg med. For en gammel o-løper var det helt greit å finne fram uten app og uten kompass.,

Vi parkerte i nordenden av boligområdet på Missingmyr, og valgte å gjøre unna de 5 kilometerne på vei før vi fortsatte med 10 km i skogen. Det var en flott tur rundt Isebakketjern, og mye flott terreng i skogen på slutten av turen. 

Bildene er alle fra runden rundt Isebakketjern.

Vi er ferdig med veitråkkinga, og Reidun - som liker seg klart best på sti - er her ved Isebakketjern.

Søskenselfie halvveis sørover Isebakketjern.

Det var ganske kupert på turen rundt vannet, men tydelig og helt ok sti.

Flott utsikt over vannet.

Ved sørenden av vannet har noen laget en fin buegang av småbusker.

Morsomt innslag med denne buegangen.

Kupert også på østsiden av vannet. Her gjelder de å holde seg på stien.

2. påskedag: Sperrebotn-Brønnerødtjern Våler


Andre påskedag var det en ny stolpejakttur med Ole og Jannicke (junior og kommende svigerdatter), og turen gikk til  Våler i Østfold og boligområdene på Teksnes/Våk og skogen øst for Sperrebotn. Bajas var også med...

Kilometermerkene viser retningen på runden etter de 50 stolpepostene. Det ble 19 km og 281 høydemeter, der vi jogget en del i starten, men ellers gikk det meste av veien (3 timer 20 minutter).

På dette kartet var 48 stolper fordelt på to runder henholdsvis nord og sør på kartet. Det var også 2 stolpeposter langs veien mellom rundene, men der observerte vi at mange praktiserte bil-stolpejakt.

Vi parkerte ved Spar Sperrebotn, og valgte "selvsagt" å ta hele runden til fots, og la også runden slik at vi etter avsluttet stolpejakt kunne følge stier nordover fra Brønnerødtjern de tre kilometerne tilbake til Våk - i stedet for å ta veien tilbake.

Det var en del morsom skogsorientering også mellom bebyggelsen der vi startet turen, og i det flotte været var det helt OK å tråkke veien sørover mot skogsturen rundt Brønnerødtjern. Langs veien hadde vi flott utsikt mot Vannsjø og Dillingøya. 

Avslutningen på stiene nordover var helt super. Til dels smal sti, men tydelig blåmerket. At ikke flere velger denne ruta skyldes nok både at de kjører mellom de to kartområdene, men også at kartet viser dyrket mark der vi kom ut av skogen ved Sperbund, mens det faktisk går merket turløype over jordet (vi så skiltingen da vi gikk  andre veien).

Noen bilder fra turen:

I terrenget Mellom Teksnes og Augerød er det haugevis av morsomme figurer i skogen....

To turgåere...

Det er flott og åpent turterreng - og morsomt å orientere.

Bajas, Ole og Jannicke, flinke stolpejegere.

Etter runden ved boligområdene i nord, har vi her kommer tre kilometer sørover til broa over til Dillingøy.

Privat brygge ved det smale sundet mellom "fastlandet" og Dillingøya.

Bajas ved Brønnerødtjern.

Gammeln ved Brønnerødtjern.

Det var både idyllisk og masse folk på tur ved Brønnerødtjern. En utrolig flott runde!

Det satt folk på de fleste svabergene rundt vannet - mange var nok stolpejegere.

Her er vi på stien nordover etter avsluttet stolpejaktrunde...

Stemmegaffel.

Gjørmete skogsvei den siste biten...

Skylling av møkkete sko...

torsdag 14. april 2022

80 kilometer i Moss og Nordre Follo i jakten på 235 stolpeposter

Når junior (Ole) i opptreningen til sitt første ultraløp ønsket å teste om han tålte reale langturer to dager etter hverandre, og vi begge liker oss best med kart og i terreng, var det lett å velge stolpejakt som arena. Det betød en tur litt sørover til områder fritt for snø og is, men ikke lenger enn til Moss, Jeløya, Kolbotn og Ski.

Oles samboer Jannicke var også med. Hun er i opptrening etter tretthetsbrudd i foten, og valgte å sykle halvparten av de ca 60 kilometerne hun var med. Jeg får behandling for vond rygg, er foreløpig ikke løpbar, men rask gang fungerer greit selv om det ble en del venting for Ole som klarte målsettingen sin med glans; lørdag løp han lenger enn noen dag tidligere, søndag gjentok han bedriften.

Interessant for meg er at disse to dagene ble pers for meg også: 135 stolpeposter på én dag (søndag) er 10 mer enn tidligere pers, og 235 stolpeposter på to dager er også pers. Jeg har et 20-talls turer tidligere år med 100+ stolpeposter, og noen av turene har vært lenger og tøffere enn denne helgen, men pers er pers!

Ole har foreviget fatter'n på vei til/fra en av stolpepostene i bebyggelsen på Ski. Stolpejakt er rett og slett en morsommere måte å trene kondisjon på...

I tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om Ole og Jannickes vei fra supertungvektere i 2020 til halverte løpemennesker i 2022. Det er bare helt fantastisk å følge dem på treningen deres, og fortsatt er jeg så heldig at jeg får være med på noe av dette.

Turene våre helgen 9. - 10. april:

  • Moss sentrum og terrenget nord for byen
  • Jeløya - boligområder og terreng midt på øya
  • Sofiemyr-Tårnåsen-Kolbotn
  • Langhus/Vevelstad
  • Ski vest og Drømtorp
Totalt (for meg):
80,1 km veg/terreng, 1703 høydemeter, 14 timer og 40 minutter rask gang, 235 stolpeposter.

Fellesnevneren for disse to dagene - bortsett fra stolpepostene - var blåveisen som stakk fram litt over alt...

Etter 16 kilometer på Moss-kartet var det tungt å starte på Jeløyarunden, men det løsnet siste mila - og 40 km lørdag gikk greit selv om jeg fikk litt krampe på hjemveg. Langt over halvparten var i ganske kupert terreng.  

Søndagens 40 km var mye lettere siden det nesten utelukkende var på vei... så rent fysisk var det problemfritt, men uten et eneste joggeskritt tar det jo litt tid!

Noen bilder fra turene:
Mindre bilder enn vanlig, men jeg har lagt ut masse bilder tidligere år fra stolpejakt i de samme områdene.

Klar for lørdagens første runde i Moss, Jannicke med hjelm (og min gamle sykkel), Ole og jeg med henholdsvis løpe og gåsko.

Vi var ikke sammen, men så hverandre mye i Nesparken og Moss sentrum i starten av runden. Senere holdt ungdommene mye høyere fart.

Peterson-elefanten ved stolpe 39.

Utsikt fra Røysås over Mossesundet med Jeløya på andre siden.

Stolpe ved Molbekktjernet.

Der er sykkelen min gitt, så jeg kom ut av skogen før ungdommene. Men, de hadde litt annen rute og kortere vei tilbake til utgangspunktet, så de måtte vente 20 minutter (?) på gammel'n.

Runden med kilometermarkeringer. Jeg hadde en gedigen surrerunde ved byggefeltet rundt kilometer 16, der jeg feiltolket kartet og surret 10 minutter utenfor gjerdene og delvis i bygningsmaterialer før jeg var på rett spor igjen.

På Jeløyakartet startet Ole og jeg fra parkeringa innerst i Rambergveien, mens Jannicke avsluttet dagens trim for å spare seg til dagen etter. I dette terrenget er det veldig godt skiltet i alle stikryss, et herlig turområde.

Islagt tjern innunder Rambergåsen (140 moh).

Blåveisen lyste opp over hele øya...

Heisan, her er Eivind og Tone Killengreen på tur med litt vilkårlig stolpejakt. Som antrekket viser er de medlemmer av samme klubb. Det ble en hyggelig prat på det stadiet av første dag da jeg var mest sliten, så det var fint med en pust i bakken.

Ellers hadde jeg hyggelige samtaler underveis med fire andre par, folk som kjente meg igjen fra facebook-siden Stolpejakten (2021) 2022. Det er utrolig hyggelig å veksle noen ord med andre underveis, og i tillegg til de nevnte parene ble det smil, nikk og heihei til mange andre stolpejegere.

Tone tok bilde av meg... det var så fint at jeg har tatt det i bruk som nytt profilbilde på facebook.

Her lå Orkerød batteri...

Utsikt over Mossesundet ved Betongen båtpark.

Stien langs østsiden av Jeløya kjenner jeg igjen fra løypa til 3toppsløpet (30 km). Til dels ganske kronglete, mye opp og ned, men morsomt. 

Mossesundet fra området ved Rossnestangen.

39,3 kilometer unnagjort - og 99 stolper scannet. Fornøyd gammel gubbe er fornøyd med at det bare er 500 meter igjen - via dagens hundrede stolpe - til bilen, der Ole har ventet mye over en time!

Jeløyarunden var kupert, men bød på flotte og isfrie stier.

Søndagen startet med 60 stolper på tre nesten sammenhengende kart på Sofiemyr, Tårnåsen og Kolbotn. Vi tok alt på én runde, Jannicke syklende, Ole løpende og jeg gående.

På bildet er vi ved stolpe 121 på Kolbotn-kartet, her kom vi fra hver vår kant.

På Kolbotn har folk rakett i hagen, selvsagt!

Fra brygge i Kolbotn sentrum mot Veslebukta (Kolbotntjernet).

Runden på Sofiemyr, Tårnåsen og Kolbotn var 16 km (95% asfalt) - en lett reise til hele 60 stolpeposter.

Søndagens andre runde var ved Vevelstad på Langhus. Her løp ungdommene, mens jeg trasket etter så raskt jeg klarte (går jo ganske fort...). 

Masse ender ved broa over Vevelstadbekken (?).

Typisk Vevelstad-beboer på tur mellom stolpe 82 og 83.

Dagens siste runde var til to kart i Ski som vi tok på samme runde med utgangspunkt fra  Ski stadion - ca 18 kilometer. Først en runde på Drømtorp i industriopmrådet og skogen øst for idrettsanleggene, deretter en lengre runde i bebyggelsen vest og nord for sentrum.

På dette bildet ser vi et sidespor fra jernbanen som ikke har vært i bruk på noen år. Sporet er delvis bevart, men trær har overtatt lokomotivrollen.

Flott bro i den opparbeide trimrunden på Drømtorp, like ved stolpe 102.

Her møtte jeg Jannicke og Ole, og de har dempet farten så Jannicke kan velge joggesko og ikke sykkel også på den største runden på andre siden av sentrum.

Det var en drøy kilometer mellom kartene, her jogger Jannicke og Ole gjennom gågata i sentrum av Ski. Vi var stort sett sammen på hele den avsluttende runden, jeg gikk så fort jeg klarte, de supplerte med noe jogging da de ikke trives helt med min gåfart!

Etter nesten en mil i boligområder var det fint å komme til dette flotte våtmarksområdet mellom Hebekk skole og Follobanen.

Ole og Jannicke på broa med stolpe 42 i den som inngår i Slorene våtmarksområde som ligger sør i Gjersjøen litt lenger nord. Vannet her ved Hebekk skole renner Dalsbekken nedover til Gjersjøen.

Stolpejegere?

Der borte mellom dammene er i alle fall en stolpejeger, på vei til helgens tredje siste av 135 stolpeposter.

GPS-trackingen til Ole fra Ski/Drømtorp-runden.



Disse turene var også innledningen på klubbens påskeutfordring som går ut på å gå/løpe minst 100 miles (161 km) i løpet av påsken (9.-18. april). Plutselig var vi halvveis på de to første dagene...